08/03/2024
BONNE FETE DE 8. MARS A TOUTES MES SOEURS!
GRATULERER MED KVINNEDAGEN.
Det er jo 08 mars 2024 i dag - den Internasjonale Kvinnedagen. I år mer enn på lenge, står kvinnerettigheter i fare i store deler av den vestlige verden, for ikke å snakke om i andre land som Iran, Gaza og mange andre. Selv amerikanske topp politikere snakker åpent om å trekke tilbake kvinners stemmerett og andre grunnleggende rettigheter. Frihet, demokrati og rettigheter må kjempes for og vedlikeholdes. De er ikke selvskrevne rettigheter. I Kamerun hører man lite om slike bekymringer på kvinnedagen. Jeg lurer på hvorfor denne dagen i Kamerun er blitt nesten uten relevant politisk innhold. Det skulle jo være nok å gripe fatt i, men der betyr kvinnedagen fest og at alle MÅ ha det obligatoriske nye 8 mars antrekket.
8. mars antrekket er forbundet med mye sosial prestisje for kvinner som for deres ektemenn og arbeidsgivere. Det er et utmerket kommersielt framstøt fra det nasjonale bomullsveveriet CICAM, som strever med økonomien i disse dager. Hvert år lanseres et nytt mønster i mange farger. Menn hater denne dagen, fordi alle deres kvinner må kles opp fra topp til tå, fra den minste til den eldste, om du har respekt for deg selv. Det er flaut for en kvinne å vise seg offentlig den dagen uten det riktige antrekket. I tillegg kommer selvfølgelig jul, nyttår, ramadan, brylluper, begravelser og et utallig andre lokale og nasjonale festdager, da de heller ikke har noe å ha på seg. Hvert sett er på 6 yards og koster 180 kroner. Det er nok til et komplett antrekk, som også koster en del å få sydd - i god tid før festen.
Er du så heldig å ha en kone som arbeider utenom hjemmet, vil hun kanskje få sitt 8 mars stoff fra arbeidsgiveren. Hvis du da trodde at du kunne slippe unna med i alle fall ett sett, da lurer du deg selv. Det er ikke hennes problem. Du har plikt til å underholde henne - gi henne det stoffet hun tilkommer, og hun skylder deg ingen forklaring for hvor hun får sine andre stoffer i fra. Hun lager seg bare flere antrekk.
Det er frustrasjoner i rollemønsteret både for menn og for kvinner, og det kommer klart til utrykk omkring 8 mars stoffet fra CICAM. Kvinner vil gjerne omfavne sin moderne likestilling, frihet og nye rettigheter, men nødig gi slipp på gamle privilegier. Menn vil gjerne bli fri fra sine gamle økonomiske plikter, men samtidig holde fast ved de fordelene de innbar, som for eksempel foreldreretten og arveretten. Foreldreretten over barna og arveretten får du ved å underholde kvinnene i det tradisjonelle systemet, men du mister dem ved moderne likestilling. Menn kan også trekke seg fra sitt tradisjonelle ansvar med hjemmel i moderne lovgivning. Jeg mistet for eksempel en ansatt i en ulykke. Han hadde tre koner og mange barn. Tradisjonelt skulle hans bror juridisk arve disse konene og barna med alt det innebar, men han nektet. Han var politimann. I fellesskap sendte vi så konene tilbake til sine respektive familier med barna.
Du kan ta det helt med ro og leve med dine frustrasjoner enn så lenge, for det nasjonale rettssystemet henger heller ikke med her, - enda. Offisielt kan kvinner gifte seg når de er 15, men de har ikke stemmerett før de er 21. Du blir heller ikke straffet om du gifter deg lenge før jenta er 15! I fjor ble jeg konsultert av en kvinne på 20. Hun hadde da fire barn! Dessuten har vi i Kamerun både et tradisjonelt rettssystem og et moderne rettssystem å forholde oss til. Disse er ofte i konflikt til hverandre og skikkene er forskjellige. I den moderne lovgivningen har for eksempel kvinner arverett, men ikke foreldrerett, selv om det praktiske livet tvinger fram kompromisser som ikke er hjemlet i lovverket. De er ofte pragmatiske slik. Jeg fikk for eksempel foreldreretten til et barn som hadde mistet sine foreldre, fordi jeg var mann, selv om hun hadde fysiske tanter som gjerne tok ansvaret, men som ikke fikk lov. Jeg løste problemet i samarbeid med familien.
For de som har råd, feires 8 mars med opptog, dans og festligheter. Selv om det kunne være mange gode grunner til det, er det lite innhold av politisk-, sosial og likestillings karakter under markeringene. Ved første øyekast kan det virke som Kamerun har kommet langt med likestilling og man finner kvinner på alle nivå i de fleste yrker, men det er ikke gull alt som glimrer. I fjor var det en landsomfattende kampanje mot seksuell- og annen vold i hjemmet, med spesielt søkelys på kvinner og barn.
Feiringen av kvinnedagen er stort sett et byfenomen i Kamerun. På landsbygda har «hver dag nok med sin egen plage» - også den 8 mars. I vårt arbeide har vi hatt som prinsipp å rekruttere både kvinner og menn fra alle samfunnslag. Vi har hatt spesielt søkelys på kvinners leve- og arbeidsvilkår. Typisk har det vært at kvinner kan få delta i alfabetiseringskurs og økonomiske aktiviteter, så lenge det ikke går ut over deres daglige plikter og oppgaver. Den 8 mars er en dag som alle andre. Det er slett ingen dag med politisk innhold omkring kvinners rettigheter og livsvilkår.
Det er langt fram til likestilling og likeverd for kvinner i Kamerun og det er mange hindringer i veien som må forseres, om deres livsvilkår skal kunne bedres. Det dreier seg om kulturell og etnisk bakgrunn, om religiøse, politiske, tradisjonelle og økonomiske forhold. Det er sannelig mye å ta fatt i, men det kommer dessverre i bakgrunnen på denne dagen. Når jeg forklarte en tidligere ansatt hvordan det var i Norge, kommenterte hun: «For en kontrast! I prinsippet burde jo begge deler ha sin plass, både festen og kampen. Vi bør feire det vi har oppnådd og tenke over de kampene som gjenstår». Hun er ugift jurist og alene mor til en voksen sønn.
Men i Kamerun er 8 mars bare en ekstra fridag der festen står i sentrum. Jeg sender allikevel mange hilsener og gratulerer med dagen. Svarene er ofte: «Tusen takk, men hvem betaler?» Hun er ugift kokke og alenemor til en voksen datter. (Underforstått hun har ikke fått sitt 8 mars plagg.) En hilsen på dagen uten samtidig å ha gitt 8 mars plagget i god tid i forveien, er bare tomme ord! «Når det gjelder meg, har du tankene alltid et annet sted.» Hun er en ugift professor, ingen egne barn, men med alene ansvar for fem barn, fra avdøde søstre. Alle er spesielle, og du må være meget forsiktig med hva du sier eller skriver. Dette er hverken ment- eller skal oppfattes slik det høres ut på norsk. Men pass på, for det kan fort få seriøse konsekvenser å tråkke feil ved å si noe galt. 😊😊😊
La meg gi noen eksempler: Når du går, sier du: «Jeg kommer»! (Underforstått: jeg kommer snart tilbake). Når du har reist 1000 kilometer får å besøke en venn og du står der, sier han: «Du kommer aldri på besøk!» (Underforstått: Jeg er glad for å se deg.) Når han ber deg om en datamaskin og du svarer: «Jeg skal se på det» (Da forstår han: -at du har lovet ham en datamaskin!). Når du gratulerer henne med 8 mars og hun svarer: «Du tenker aldri på meg», da mener hun: «Takk for at du husket på meg i dag». Da bør du gi henne en klem og holde kjeft! Kvinner! Thank heaven for little girls. ‘Det er ikke greit’ - huff nei det kan jeg jo heller ikke si på norsk, for på sørlansk betyr det: ‘Du får ikke lov’!
Vi holder tunga rett i munnen og gratulerer alle med dagen - ingen nevnt ingen glemt!
8 mars hilsen fra Dr. Per
Det er en liten tekst til hvert bilde.
