04/01/2026
Slekt
DNA-resultatene mine kom.
Akkurat som jeg mistenkte,
var min tipp-tipp-oldefar
en monarksommerfugl.
Mye av det jeg er
vrir seg fortsatt
under en stein.
Jeg er delvis larve,
men også delvis kolibri.
Det finnes dinosaurtjære
i beinmargen min.
Det gyldne håret mitt
sprang ut av
en eng i Palestina.
Djengis Khan er min fjerde fetter,
men jeg arvet ikke smilehullene hans.
Lendene mine er fulle
av banyanfrø fra Sri Lanka,
men jeg stammer fra Ravana,
ikke Rama.
Onkelen min er en mastodont.
Det finnes spor av hvite mennesker
i spyttet mitt.
For 3,7 milliarder år siden
virvlet jeg rundt
i hydrogend støv,
og drømte om en planet
overgrodd av
lingam og yoni.
For ikke så lenge siden –
si rundt 60 000 f.Kr. –
gikk jeg på hårete labber
over en landbro
som bandt Sverige
sammen med Botswana.
Jeg er solens og månens
uekte barn.
Jeg kan ikke lenger skjule
min arv av regndråper
og pumaspor.
Leiren min ble formet
med tårene til din bestemor.
Jeg var broren
som førte deg til havet
og solgte deg.
Jeg var kjøpmannen fra Savannah
og lasten av svarthet.
Jeg var lenken.
Innse det –
du har vinger,
vide og krystallklare,
som mine, som mine.
Du har svette,
mørk og salt,
som min, som min.
Du har hemmeligheter
som synger stille
i blodet ditt,
som mine, som mine.
Lat ikke som om jorden
ikke er én familie.
Lat ikke som om vi aldri
hang fra samme gren.
Lat ikke som om vi ikke
modnes i hverandres pust.
Lat ikke som om vi ikke
kom hit for å tilgi.
Diktet «Ancestry» av Fred LaMotte
