09/01/2026
Hei! 🤗🫣 I sommer avsluttet jeg en reise som betydde mer for meg enn jeg klarer å forklare med bare ett innlegg. Fra smerte til styrke var ikke bare en overskrift – det var virkeligheten min i tre uker. Etter at jeg delte siste oppdateringen med dere, har jeg kjent på hvor mye den reisen faktisk satte spor i meg.
For det som skjedde der ute, i telt, på fjell og langs veier jeg aldri hadde gått før, sluttet ikke da jeg kom hjem. Det fortsatte i stillheten etterpå. I refleksjonene. I måten jeg ser meg selv på nå.
Å leve med fibromyalgi og kronisk urinsyregikt betyr fortsatt smerter. Det betyr fortsatt tunge dager, stiv kropp, utmattelse og øyeblikk der alt kjennes for mye. Det har ikke forsvunnet. Men noe har endret seg. Jeg vet nå, på en helt annen måte enn før, at jeg kan stå i det. At jeg kan tilpasse meg. At jeg kan leve – selv når kroppen protesterer.
Responsen jeg fikk i sommer, meldingene, støtten, innsamlingen til BURG Norge og alle dere som fulgte med, gjorde at reisen ble større enn meg selv. Det handlet ikke bare om kilometer eller topper, men om fellesskap, forståelse og det å tørre å vise hvordan livet faktisk er – også når det ikke er pent eller enkelt.
Derfor har jeg brukt mye tid på å kjenne etter: Hva gjør jeg videre nå? Og svaret har kommet sakte, men tydelig. Jeg har lyst til å fortsette. Fortsette å være ute. Fortsette å bruke naturen som et rom for både mestring og hvile. Fortsette å dele – ikke alt, ikke hele tiden – men når det føles riktig og ekte.
I tiden fremover, og mot en ny lengre tur til sommeren, ønsker jeg å bruke denne plattformen til nettopp det: å vise at styrke ikke handler om å presse seg for enhver pris, men om å lytte, justere og likevel ikke gi opp. Om å leve et rikt liv, også med begrensninger. Om å ta vare på både kropp og sinn, én dag av gangen.
Dette er ikke en ny start fordi det gamle var feil – men fordi sommeren lærte meg noe viktig: at dette er en vei jeg vil fortsette å gå. I mitt tempo. På mine premisser. Med smerte, ja – men også med håp, stolthet og mening.
Til alle dere som var med i sommer, og til dere som velger å være med videre: takk. Dere er en større del av dette enn dere kanskje forstår.
Fra smerte til styrke var begynnelsen.
Nå fortsetter reisen. 💙⛰️