Psykiater Kragh Nyhus

27/03/2026

Jeg har lest bok av Hartmut Rosa, om akselerasjonssamfunnet - hvor stressfremkallende det er.
Her snakker Rosa om «resonans». Om
det å ha en relasjon til seg selv, til andre mennesker, til naturen, ting - om det å leve relasjonelt.
Interessante tanker. Verdt å ta med seg:

https://www.facebook.com/share/1B1cw4kxsp/?mibextid=wwXIfr

Vi løber... men hvorhen?

Flere oplever stress, tomhed og en mærkelig følelse af ikke rigtigt at være med i deres eget liv.

Ifølge den tyske professor i sociologi, Hartmut Rosa, er problemet, at vi har mistet resonansen: forbindelsen til os selv, hinanden og verden omkring os.

Heldigvis er der håb forude.

I artiklen “Mennesker er resonansvæsner” i vores relancerede Tidsskrift for Psykoterapi kan du møde Hartmut Rosa, der taler om resonans, acceleration og det moderne liv – og hvordan vi kan genfinde kontakten, meningen og livslysten igen.

Artiklen giver også konkrete perspektiver på, hvad psykoterapi kan gøre, når resonansen svigter i et samfund, der konstant accelererer.

👇 Læs artiklen online: “Mennesker er resonansvæsner” via link i kommentarsporet.

📸 Foto: Jürgen Scheere

15/03/2026

Kan jeg strikke, når jeg er (delvis) sykemeldt?
Ja, tror jeg de fleste vil si.
Kan jeg gå på café? Kan jeg rydde i hagen? Kan jeg trene? Kan jeg la være med å trene? Hva kan jeg gjøre - eller er spørsmålet jeg stiller «litt for dumt?»
En av mine erkjennelser som snart 65 åring er at jeg ofte vét ganske lite, eller at jeg i alle fall ikke vét nok til å
gjennomskue hva som er lurt for andre mennesker å gjøre.
På kontoret, jo, der blir vi godt kjent og jeg kan komme med synspunkter. Med nær familie og venner - kanskje jeg kan forstå meg inn i deres liv.
Men når det gjelder alle de andre - da kan det hende at de er så veldig annerledes enn meg og at deres liv er fylt av ukjente x-er, y-er og z-er jeg ikke vét om. Mine vurderinger eller «synsinger» får dermed liten verdi. Det blir rett og slett for upresist. Konsekvensen er at jeg må avstå fra å kunne mene så mye om saken. Jeg må (jfr eksemplet) stole på den sykemeldte, legen, behandleren, NAV - alle de som søker rimelige og anstendige svar.
Nå sitter jeg her selv - med min sykemelding og kjenner veldig ofte på dårlig samvittighet over «gode dager». Jeg tenker på hva «andre tenker». Jeg vét at «jeg ser rimelig ok ut». Samtidig vét jeg at ingen ser «bildet», kun mine aller nærmeste og mine behandlere får alle detaljene. Det er uansett ikke interessant for andre å dvele ved.
Så - hva er det jeg prøver å si til oss alle?
Det kan være lurt å avstå fra å mene så mye - når vi likevel ikke har nok informasjon til å kunne vite hva som foregår. Det er egentlig befriende å ikke måtte (be)dømme alt som kommer i min vei.
Vi kan møtes - hilse, prate, være sammen - det må ikke munne ut i at vi har gjort oss opp noen formening om så mye.

Når det gjelder den dårlige samvittigheten - så følger den meg uansett, overalt - i alle fall i depresjonsfasene 😉.Samme hva jeg gjør. Min følgesvenn, som noen ganger har noe å bidra med, ofte ikke.

God og velsignet søndag. Takk for annerledesdagen.

11/02/2026

Etter intervjuet v/ Mina Watz i OA tok Merete Sillesen i KK kontakt med meg. Det mundet ut i en telefonsamtale/et nytt intervju.
Her er Sillesens artikkel, hvor det sies mere om «den rare depresjonsformen Recurrent Brief Depression» som er min sykdom.

Da legen spesialiserte seg i psykiatri, skjønte hun endelig hva anfallene hun fikk var.

20/01/2026

Her er en kort artikkel om:
«Hvordan er det for pasienter som har forsøkt å ta sitt liv å våkne opp på intensivavdeling?»
Her er det viktig å lytte og lære for alle oss som jobber i helsevesenet:
https://www.facebook.com/share/15We3Ly78gs/?mibextid=wwXIfr

Hva skjer i hodet til et menneske som har forsøkt å ta sitt eget liv – og som våkner opp innlagt på en intensivavdeling? I en ny studie deler pasienter erfaringer fra denne sårbare overgangen mellom liv og død.

05/01/2026

I vårt område arrangeres det også mesteingskurs, på Familievernkontoret, på Reinsvoll, Lillehammer og Hamar.
Anbefales!

https://www.facebook.com/share/1D2H6dxzmn/?mibextid=wwXIfr

Over heile landet står par i kø for å få plass på ADHD-kurs. Ann Kristin og Per har lært seg leve med utfordringane diagnosen kan gi for parforholdet.

04/01/2026

Ja - 2026 blir et annerledes år for min del, slik jeg allerede har beskrevet.
Journalist Mina Watz i Oppland Arbeiderblad har laget denne reportasjen:

https://www.facebook.com/share/p/1A9L8yrQCh/?mibextid=wwXIfr

Psykiateren åpner opp – gir seg på grunn av depresjon🙋‍♀️

Lenke til saken i kommentarfeltet👇

11/12/2025

Julehilsen 2025

Det er litt annerledes å tenke jul og nyttår i år.
Jeg går inn i en tid hvor planen og prosjektet mitt er å si opp min avtale med Helse Sørøst, slutte som avtalespesialist i psykiatri 1.8.2026.
Frem til da jobber jeg redusert. Målet er å følge alle pasientene jeg har på min liste frem mot avslutning ila vår/sommer 2026.
Grunnen til det hele heter sykdom. Depresjonssykdom som kommer og går og har gjort det på sin egen vis i 50 år. Min følgesvenn.
Min historie er som mange andres. Uansett hvor mye vi som samfunn satser på «arbeidslinjen» - blir vi ikke alle arbeidsføre frem til pensjonsalder.
De varierer, plagene. Men jeg hviler i planen min, den kjennes rett og det kommer til å gå sin gang.
Livet er stort og gåtefullt. Det er nok av finstemte øyeblikk å nyte og kle seg i. Samtidig er verden så full av urett og urimelighet - at det tar tro og pust fra meg.
Jeg slipper ikke håpet eller tanken på motkraft - motstand mot det destruktive.
Jeg heier på alle de som jobber politisk for fortsatt samarbeid mellom landene i verden. Som jobber for å stabilisere fremtidens klima. Alle som orker, alle som holder ut og fortsetter godt, fellesskapsrettet arbeid.
Alle som jobber politisk - her hos oss. Alle som gir krefter inn i fellesskapet.
Dere får min takk - igjen og igjen.
Det er straks jul - og kun noen uker til nytt årstall.
Jeg vil takke for følget i 2025 og ønsker gledelig førjulstid og jul til dere alle!

14/11/2025

https://www.facebook.com/share/1D7UukTDQn/?mibextid=wwXIfr

Det er lett å snakke om diagnoser og særlig overdiagnostisering, men vanskeligere å lytte til dem som lever med dem.

04/11/2025

Jeg ble intervjuet av Anders Ihle Tovan om brudd mellom voksne barn og deres foreldre.
Vi snakket om enda mye mere enn det som kom på trykk, men her er utdraget i dagens VG (du må være på VG+ - og nei, vi kan ikke ta bilde av teksten, det er selvfølgelig ikke lov😉)
For å høre enda mere om temaet kan dere gå til «Om aldring», sjekke undervisningsvideo fra april 2025, Eivind Aakhus i samtale med Inger Kragh Nyhus - med tittelen «Ærlig samvær» https://vimeo.com/1074580070?fl=pl&fe=sh

De fleste brudd skjer i det stille, lenge før noen sier et ord. Særlig én tabbe kan gjøre det umulig å finne veien tilbake, advarer psykiater.

29/10/2025

Kjenner igjen denne beskrivelsen av endringer i måten barn møtes på - og at det i større grad bidrar til selv-usikre ungdommer:

https://www.facebook.com/share/1UjKmSzQ6y/?mibextid=wwXIfr

Forskere ser at noe er dramatisk endret i barns oppvekst. Les mer i denne artikkelen fra i fjor. Se saken i kommentarfeltet 👇

25/09/2025

Bra program om stress/utbrenthet fra SVT:
Ligger på NRK

Stadig flere og stadig yngre mennesker blir syke av stress. Kan vi gjøre noe med samfunnet, og hva kan vi gjøre selv for å holde oss friske?