Psykehuset

27/12/2025

Troverdig oppsummering fra Molde
https://tv.nrk.no/program/DMMR61001018?fbclid=IwY2xjawO8v7FleHRuA2FlbQIxMQBzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEe2yjmaluWLMyTWV0Q-i0yLaWz0I1FbBibHXwSza5_z0oO8Lu2ZbF24cRsnAg_aem_wFOojH7fjEyJB_P9JsmGLg

I likhet med mange lukkede anstalter rommet psykiatribygget på Oppdøl i Molde mange triste skjebner. Nå er de fleste av disse institusjonene nedlagt.

27/12/2025

SKRIVING SOM TERAPI -VIRKELIGHETEN SOM VÅPEN
Jeg kan visstnok dø 15-20 år før tiden på grunn av alvorlig psykisk lidelse. Siden jeg er 65 år og bestemor, har jeg kanskje ikke så lenge igjen da. Nå gjelder det å skrive ned det jeg vet og handle effektivt ut fra den posisjonen jeg har. Det gjelder flere andre bruker påvirkere også.

For det første så mener jeg at jeg ikke hadde en psykisk lidelse i det hele tatt da jeg havnet i psykiatrien. Jeg var utslitt og bekymret med vage symptomer som raskt eskalerte da jeg ble fraktet hit og dit for samtaler som ikke inneholdt et snev av empati eller forsøk på å stoppe eventuell symptom-utvikling med det vi nå vet har positiv effekt: Åpen dialog. Jeg ble innlagt på lukket akuttavdeling og fikk medisin utviklet i studier for og med menn med schizofreni, såkalt antipsykotisk medisin. Medisinen utløste innholdsløs og unaturlig psykose.

Nevroleptika er dopaminhemmende medisinsk dop. Jeg skal skrive mer om dette siden. Bare kort om en (ny) teori her nå. Når dopamin overføringene i hjernen hemmes, slukker etablerte tankebaner. Sunne som plagsomme! Jeg hadde bare sunne. Det dreide seg i hovedsak om tall, avansert matte og fysikk. Solide ressurser som kunne ha vært benyttet i behandling med tilfriskning som mål. Hvorfor ba de meg ikke om å telle til 100 når språket mitt var så fattig? Telle forlengs og baklengs. Gangetabellen. De visste ikke. Helsefagarbeidere har ikke så mye kunnskap i realfag akkurat, men de visste at jeg var ingeniør og hadde arbeidet med tall. Tallene kunne vært min døråpner til Åpen dialog, men det visste ikke jeg heller og jeg kunne ikke forklare det med ord jeg ikke hadde.

Dopamin hemmende vedlikeholdsmedisin forstyrret tanker og følelser jeg alltid hadde behersket før og utløste en bipolar 1 diagnose. (Det er min påstand.) Det tok bare 6 mnd å fremkalle en alvorlig psykisk lidelse med utgangspunkt i den sensitive personligheten jeg allerede hadde. Sånn driver de på! Det gjelder veldig mange andre pasienter også.

Da mine etablerte tankebaner for krevende matte ble medisinert bort, gikk jeg inn for å utvikle mitt begrensede talent for ord. Skriving som terapi med andre ord. Til å begynne med var det ikke rare greiene, men min skrive veileder sa at bare 5-10 prosent er talent. Resten sitter i rompa. Så sett deg ned og skriv. Øving gjør mester. Det gjorde jeg og jeg sendte tekstene mine i øst og vest. Med liten synlig effekt, men de er nå der i form av brev i arkiver rundt omkring. Helseministere har fått brev, klageinstansene, Helseforetakene, Departementet, Likestilling og diskriminerings ombudet osv.

Nå har det skjedd noe interessant: Etter hvert fikk jeg publisert alt jeg skrev i Dagens Medisin for eksempel. Nå blir det meste refusert. Det gjelder all annen kritikk fra brukerperspektivet også. (Jeg kaller dette for kunnskaps korrupsjon). Media vil ikke vite annet enn at vi er syke i hodet og farlige. Det selger. Behandlere i HF-ene har gjort seg utilgjengelige. Du finner hverken telefonnummer eller e-post til dem, men jeg skriver brev og ber om at brevet skal skannes inn i journal.

Et siste hjertesukk. Nå står det så mye meningsløs dokumentasjon i journalene på observert atferd at pasienter og pårørendes innspill drukner. En gang i tiden hadde jeg en "Ønske behandlings plan" scannet inn. Jeg laget planen selv da jeg var klar i hodet og ikke innlagt. Det var en god ide! Oppfølging forsvant da initiativtaker sluttet. Sånn er det hele tiden. Ønskeplanen er umulig å finne nå i all smørje av info om meg på det sykeste. Det som er scannet inn fra meg på det friske kan nok få håret til å reise seg på en ansvarlig behandler, men de slutter jo. Orker ikke å jobbe i det systemet her. Best å ikke scanne inn for mye.
27/12-2025 Gunn Helen Kristiansen

26/12/2025

FEILTOLKING AV DIAGNOSER
Psykiatriske diagnoser kan forstås som en beskrivelse av hvordan symptomene i en "psykoseutvikling" blir mestret eller ikke mestret i individets mentale potensial, det vil indirekte si hvordan vedkommende personlighet løser kriser. Personlighet er ikke en konstant, men inneholder talent og ressurser som kan komme til nytte i behandlingen når det ryker. Det mange er forledet til å tro er at psykiske symptomer som forvirring, vrangforestillinger og hallusiasjoner er tegn som beskriver sykdom i hjernens biomasse. Flere pasienter som har erfart psykose selv, beskriver fenomenet som hjernens eget forsvarsverk når påkjenningene ble for store. I Norge blir alle pasienter med mistanke om psykose-utvikling systematisk feilbehandlet med medisiner (nevroleptika) som kan fremprovosere aggresjon og fryse de psykiske utfordringene personen strever med. Nevroleptika virker gjennom skadevirkning, kurerer ikke, hindrer naturlig tilfriskning og har kun bedøvende effekt for noen få. Bare omlag 20% av pasientene har nytte av medisinene som for dem har lindrende virkning. Medisinen gis til alle etter myndighetenes anbefaling og Helsetilsynets oppfølging. I mitt regnestykke og i lys av egen erfaring betyr det at inntil 80% av pasientene, med mistanke om psykose, risikerer å bli feilbehandlet inn i livslang psykisk lidelse i den norske psykiatriske praksisen. "Behandling" anbefalt av Helsedirektoratet anses som adekvat. Ingen pasienter får medhold i klagesaker etter å ha mottatt "adekvat" psykiatrisk behandling. Pasienter og pårørende blir heller ikke trodd. Jeg opplever den særnorske psykiatrien som kunnskaps fattig. Det er strengt tatt praksis som bør gjennomgå en rettspsykiatrisk utredning og ikke allerede feilmedisinerte pasienter.

22/12/2025

KOPIERT FRA FACEBOOK
I en kronikk i Dagbladet 10.08.2007 skrev nå avdøde professor i farmakologi Ivar Aursnes om dette bedraget.
«Psykiater Richard Wyatt framsatte i 1991 en teori om at
ubehandlet psykose skader hjernen. I 1997 vedgikk han at teorien var spekulativ og ikke understøttet av observerbare fakta. Faktisk har erfaringen vist det motsatte.

En sammenstilling av langtidsstudier fra perioden 1984 til 1994 viste at det gikk dårligere med pasienter som hadde fått antipsykotika sammenliknet med kontrollgruppene. Det som er sikkert er at bruk av antipsykotika over tid skader hjernen.

21/12/2025

PSYKIATRI ER EN USIKKER "VITENSKAP"
En forutsetning for dagens forskning og praksis skulle man tro er forakt for pasientene, fordommer og fornektelse.

Psykiatrien som fag er en gren av legevitenskapen, noe som nesten forutsetter at pasientene betraktes som syke og helst burde ligge passive i en seng mens leger og psykiatere fikser dem....med medikamenter. Det er dette som omtales som den bio-medisinske sykdoms modellen.

Det finnes en annen forståelse av psykisk "sykdom". Pasientenes egen teori; Noen (kanskje mange) pasienter som har opplevd forvirring, vrangforestillinger og hallusinasjoner sier at fenomenet var en virkelighets konfrontasjon og en åndelig oppvåkning. Hvem er disse noen/mange og hvorfor opplever de psykose fenomenet så forskjellig fra den bio-medisinske sykdoms forklaringen? Dette ønsker ikke forskere med forankring i legevitenskapen å undersøke nærmere. Kanskje fordi det gir mer prestisje å finne årsaken til en alvorlig hjernesykdom enn å finne metoder som kan gjøre folk friske.

Sykdomsteorien er (heldigvis) omdiskutert. Teorien om "sykdom i hjernen" som følge av traumer og stress er heller ikke logisk, mener jeg, men symptomene kan anta en form slik at det kan se og oppleves sånn. Når denne pasientgruppen blir fortalt av en autoritet at de er syke i hodet, ja da er det lett for dem å tro på den falske forklaringen. Jeg hørte en pasient si som følger "Jeg har en sykdom i hjernen jeg ikke kan noe for og ikke kan gjøre noe med". Det kan være svært passiviserende å tro det.

Tallmateriale fra Jakku Seikkulas praksis i Finland viser at inntil 80% av pasientene kan bli friske og arbeidsføre igjen uten medisiner. De samme tallene kan BET-behandlingen i Vestre Viken HF vise til.

Psykiske problemer løses ikke i hjernens bio-masse, de løses i sinnet med det individuelle mentale potensialet hver og en pasient har. Den mentale kapasiteten er ikke statisk og kan til en viss grad styrkes gjennom læring og mestring. Derfor gir det ingen mening å lete etter feil, sårbarhet og disposisjon for en sykdom som trolig ikke finnes. Psykiske symptomer er en reaksjon på store belastninger i den konteksten pasienten befinner seg i. Psykiske symptomer har som regel en årsak. Forvirringstilstanden er et rop om hjelp og avlastning. Fenomenet er båret frem av evolusjonen, hvor familiens kvinner tok vare på den rammede. I dag er familiens kloke kvinner i full jobb og ikke fullt så kloke Gubber i hvite frakker har overtatt ansvaret for sinnets helse.

Stress-sårbarhets teorien blir glatt oversett i dagens psykiatri. Teorien kunne like gjerne hete "stress fordelt på motstands evne". Noen tåler mye, andre tåler lite. Det er ikke en hjernesykdom å være sensitiv for inntrykk, det kan være en fordel. En sensitiv person som tar lett til tårene vil få rask oppmerksomhet og trøst fra famile og venner, mens en altfor robust person ikke vil påkalle noens oppmerksomhet før han ligger i fosterstilling på stuegulvet. I psykiatrien skjæres alle over en kam i troen på en sykdom. Alle må vente til de blir syke nok før de får den samme medikamentelle behandlingen, også de 80% som ikke har noen nytte av det.

Medisinene (nevroleptika) kurerer ikke, er til hinder for naturlig tilfriskning og kan kun virke lindrende for noen få.
G.H.K 21/12-2025

16/12/2025

https://www.universitetsavisa.no/bror-ranum-psykisk-helse-psykologi/paradigmeskifte-i-psykiatrien/446899

Pasientens sårbarhet blir tolket som arvelig disposisjon for sykdom i hjernen.

16/12/2025

"Anti-psykotisk medisin har bedøvende virkning. For noen.

09/12/2025

Bokomtale av Gunn Helen Kristiansen
Thomas W. Boyce: "Orkide´barn" (Aschehoug 2020)
-publisert på MadinNorway 25.03.2025

Sårbarhet har blitt oppfattet som disposisjon for sykdom og lidelse. Etter å ha lest forfatterens teori om «Orkidébarn», tenker jeg motsatt. Boka er en åpenbaring av miljøets betydning for inkludering, personlig vekst og godt liv.

Boka Orkidébarn av W. Thomas Boyce beskriver forskning på barns oppvekst og utvikling, metaforisk fortalt med eksempler fra to forskjellige fenotyper: de følsomme Orkidébarna og de mer hardføre Løvetannungene. Boka er lettlest, lærerik og engasjerende. Forskerens metode er observasjon bak et enveis speil hvor han som lege har betraktet barna i tilrettelagte og utfordrende situasjoner.

Samme miljø, ulike utslag
Boyce vokste opp med en kreativ og begavet lillesøster som strevde med livet i tenårene. Etter hvert fikk de også lillebror Jim. De tre barna vokste opp i samme familie og i samme miljø. De konkrete påkjenninger de to eldste barna ble utsatt for var flytting, som innebar miljøskifte med tap av venner. Dette skjedde omtrent samtidig som to av besteforeldrene døde.

Lillebroren var ikke født enda, men alle tre vokste opp med konflikter i kjernefamilien og med en far plaget av depresjon. Til tross for helseproblemene oppnådde søsteren Mary gode resultater som student, takket være viljestyrke, gnistrende intellekt og ikke minst mye støtte i familien. Senere utviklet hun spiseforstyrrelse og etter hvert psykiske vansker som førte til mistanke om schizofreni.

Påkjenningene økte i voksen alder da hun fikk et barn med funksjonsnedsettelse som krevde mye av henne. Thomas klarte seg bra, til tross for at de ble utsatt for de samme påkjenningene i form av flytting, død og familiære konflikter. Han skriver selv at søsteren Mary nok var den mest begavede av de to. Hva var det som gjorde henne så sårbar?

Sensitiv personlighet
Epigenetikk er bindeleddet mellom arv og miljø og har nok inspirert til utviklingen av stress/sårbarhets-teorien som kom litt senere. Sammenhengen mellom stress og sårbarhet er en anerkjent teori i psykisk helsearbeid, hvor sårbarhet har blitt oppfattet som disposisjon for sykdom og lidelse.

Barnelegen Boyce har i boka byttet ut ordet sårbarhet med sensitivitet når han beskriver egenskapene i Orkidébarnas personlighet. «Hva om det er de barna vi bekymrer oss mest for som er de som har best forutsetninger for å lykkes?» skriver han innledningsvis.

Løvetannbarn er et innarbeidet begrep. Det handler om barn som mot alle odds, mestrer alle ytre mentale påkjenninger, og som løvetannen bryter seg gjennom asfalten og strekker seg mot sola. Storebror Thomas var et Løvetannbarn. Han fullførte en lang akademisk utdanning, fikk et stabilt ekteskap med veltilpassede barn, og hadde en spennende karriere. Hvordan kunne to søsken, så tett i alder og like i skinn, bli så forskjellige i sinn? Dermed introduserer han oss for en annen blomsterart, nemlig orkideen.

Var for omgivelsene
Orkidébarna kjennetegnes av at de kan få de vakreste blomster om de er plantet i god jord og får riktig pleie. «Orkidébarna er særlig vare for omgivelsene og derfor spesielt sårbare ved vanskelige forhold, men usedvanlig vitale og fremgangsrike i et støttende miljø der de får all den næringen de trenger», skriver forfatteren. «En Orkidé er ikke en ødelagt Løvetann, men en annen mer subtil type blomst», fortsetter han. Orkidébarnas sensitivitet er et samspill mellom indre og ytre risikofaktorer. Løvetannbarna står på sikrere grunn fordi de ikke er like mottakelige for sanseinntrykk.

Negativ respons setter dype spor i Orkidébarnas sinn, men traumer kan blekne med tiden slik at omsorgsfull trøst og støtte fra andre kan reparere skaden. Evolusjonen har løftet frem Orkidébarn fordi deres årvåkne oppmerksomhet og falkeblikk var nyttige for flokken i krevende tider.

Orkidé- og Løvetannbarn kan forklares som motpoler på en glidende akse. Løvetannbarna oppnår anerkjennelse for sin hardføre personlighet. Slike vil samfunnet ha. De sensitive og intelligente Orkidébarna blir ikke forstått og verdsatt i samme grad. Samfunnet ser ikke verdien i at høysensitive mennesker har en velutviklet reaksjonsevne. Jeg ser dem som varslere, ikke ulik kanarifuglen i gruvene som dør når gruvegangene fylles med giftige gasser.

Savner betydningen av det sosiale
Selv der mobbing og utestengelse sjelden forekommer, ser det ut til at til og med små barn har behov for å skape ordnede sosiale relasjoner på en skala fra ydmyk til dominerende. Forfatteren henter observasjoner fra aper for å vise hvordan ape-hierarkiet fungerer under ledelse av en dominerende alfahann.

Forfatteren kunne godt vært tyngre på det vitenskapelige om barnas samhandling i større grupper og i naturlige omgivelser. Skole, barnehage og idrett er arenaer for lek, læring og atferd. Jentenes intrikate form for ekskludering starter i barneskolen og er forskjellig fra guttenes rangordning. Barnelegen, forfatteren og forskeren beskriver kjønnsforskjeller på en humoristisk måte, i riggede eksperimenter på barn i små grupper, eller alene med elektroder på hodet. Men jeg savnet fortellingen om betydningen av tilhørighet til en flokk bestående av barn på samme alder.

Pasienten Lan på åtte år hadde smerter i magen. Da barnelege Boyce undersøkte henne fant han ingen fysisk årsak, men det kom frem av en tegning hun laget at hun følte seg mobbet og utestengt av de store jentene. Mary og Lan har det til felles at symptomene begynte med fysisk smerte. De responderte negativt på tap og utestengelse. «Nevrovitenskapen har faktisk vist at smerte som følge av sosial ekskludering kan aktivere de delene av hjernen som blir påvirket av akutt og kronisk fysisk smerte», skriver forfatteren. Mobbing og utestengelse kan altså gi fysiske utslag.

TV2-serien Uten synlige tegn fra vinteren 2025 viser at særlig tenåringsjenter er disponert for dette fenomenet. De er trolige høysensitive Orkidé-tenåringer, tenkte jeg ut da jeg leste boka.

Bør ikke overbeskyttes
«Orkidébarn antas å utgjøre omtrent ett av fem barn. De har en forbløffende og tveegget følsomhet for både den sosiale og den fysiske virkeligheten de møter tidlig i livet. Orkidébarn næres av bekreftelse og kjærlighet, men bør ikke overbeskyttes eller skjermes for alle utfordringer», konkluderer Boyce med i niende kapittel.

I bokens siste kapittel vender han tilbake til søsteren Mary og hennes giftige forhold til moren. Kombinasjonen av skadet mor og sensitiv datter skriver han at var problematisk og eksplosiv. Han stiller til slutt spørsmål om hvordan biologisk risiko kan bevege seg fra psykologisk begrensning i den ene generasjonen til psykisk smerte i den neste.

Med det lar jeg forfatteren få det siste ordet, i stor takknemlighet for en unik leseopplevelse. Orkide´Bestemor

Selv om jeg var mer av en løvetann enn min søster, var jeg mye mer sensitiv enn min lillebror Jim, som var en ekte, hardfør løvetann … Orkidé og løvetann er ikke en entydig inndeling av mennesker i to kategorier. De to blomstertypene tjener som tydelige metaforer og betegner noe som egentlig befinner seg på en skala. Selv om jeg fysiologisk befinner meg mer i skalaens løvetannområde, betyr ikke det at jeg ikke er følsom og har en overutviklet evne til å bekymre meg.

28/11/2025

Psykiske problemer løses ikke i hjernens bio-masse. Psykiske problemer løses i sinnet, støttet av vedkommedes personlighet. Noen ganger blir påkjenningene for store. Da vil det oppstå en psykisk reaksjon. Det kan skje oss alle!
"Antipsykotisk" medisin kurerer ikke reaksjoner i sinn og personlighet, men kan virke symptomlindrende for de som trenger det.
Medikamentene virker gjennom skadevirkning. Bryter ned kropp og hjerne og er til hinder for naturlig tilfriskning. Derfor er det uetisk og faglig uforsvarlig å tvangsmedisinere friske hjerner med nevroleptika.

27/11/2025

TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID
Nr. 4 (2025)

"Bipolar lidelse - sykdom eller personlighet"

G.H.Kristiansen (Erfaringsformidler, tidligere ingeniør og yrkesfaglærer)

"En nyere teori utfordrer sykdomstenkingen gjennom å forklare mani og psykose som reaksjon på noe. Dette noe kan skyldes traumer i oppveksten, store psykiske påkjenninger i en livskrise, ulykker, krigshandlinger, fysisk sykdom osv. Alt i alt handler dette noe om ytre miljørelaterte påkjenninger som folk må få avlastning fra, før symptomene eskalerer. En ny tjeneste som flere kommuner har tatt i bruk kalles Hjelp som hjelper eller Hjelpa modellen. Den har sitt utspring i Stangehjelpa ledet av psykolog Birgit Valla. Behandlings strategien går ut på at hjelperne må komme tidlig til med støtte og avlastning. Den psykoseutsattes hjerne skal få ordne opp mest mulig selv, med minst mulig bruk av medisiner. " sitat fra artikkelen.

20/11/2025

I den offentlige helsetjenesten har vi fått den merkelige situasjonen at pasienter og behandlende lege/psykiater står steilt mot hverandre i en opphetet og polarisert debatt. Legene vil fortsette som før, mens pasientene krever et paradigmeskifte med mindre bruk av tvang og medisiner som ikke kurerer, men bare til en viss grad virker lindrende for inntil 20%
-Den 26. - 28. november 2025 blir rettssikkerhet en for psykiatriske pasienter prøvet i lagmannsretten av Inger-Mari Eidsvik på vegene av oss alle. Hun står der alene med Staten som motstander.
FAKTA FRA PASIENT PERSPEKTIVET
Spesialisthelsetjenesten møter pasientene med innstillingen "Hva er galt med deg?" Hvis leger/psykiatere finner nok feil de kan krysse ut i standard skjema, gir de pasienten medisinsk dop, morgen og kveld, bak låste dører, passivitet og taushetsplikt. Pasienten holdes innesperret på avdelingen en ukes tid før behandler kommer tilbake for å sjekke om medisinene har hatt virkning. Det er samme lege som har beordret "medisinen" som også vurderer effekten av den. Fra utvendig observasjon. De bløffer ofte om "god" virkning i journal, men medisinsk dop har bare bedøvende effekt, kurerer ikke og i 30 år har jeg ut fra egen erfaring og logisk refleksjon påstått at psykofarmaka er til hinder for naturlig tilfriskning og derfor bare bør brukes i en avgrenset periode. For de som trenger det.
I dag er min påstand også at psykiatrien i Helseforetaksmodellen og pakkeforløpene produserer nye pasienter og at brukermedvirkning ikke har noen virkning. Det var bedre før.
Dersom "spesialistene" IKKE finner nok symptomer for en innleggelse, blir pasientene avvist og sendt hjem til de blir syke nok. Norge er et farlig land for de sensitive. Det er de som merker trøkket først! Det er også undersøkelser som bekrefter at medisinsk dop kan gjøre folk aggressive og farlige.
NY TILNÆRMING
En ny tilnærming brer om seg i pasient og pårørende miljøene. Et økende antall fagfolk slutter seg til . Innstillingen går ut på at noe vont har hendt pasienten. "Kom la oss snakke om det". Få en sosionom på banen som kan hjelpe til med praktisk avlastning som å betale regninger, kontakte pårørende som kan ta vare på eventuelle kjæledyr og mindreårige barn. Hjelpe til med å finne nytt husvære, søke utdanning osv.
Klageinstansene, rettsapparatet og media svikter psykiatriske pasienter. Vi er ikke økse-mordere. Vi er alt fra bestemødre til de vakreste ungdommer som kommer inn på avdelingen medbringende gitar. Vi er de sensitive. Vi er de som har ekstra årevåkenhet og reaksjonsevne. Vi er varslere om feilslått samfunns struktur, bestemt av politikere. Bare noen få pasienter er så preget av traumatiske opplevelser eller dop, at de blir utilregnelig farlige. Av de 20% som kan ha nytte av medisinen, kanskje inntil fem prosent blir farlige. Det er et enkelt regnestykke; 80% må få en annen behandling som ikke inneholder tvang med medisiner de ikke har nytte av. I dag blir alle behandlet likt etter eksperiementell og tilfeldig "prøve seg frem" metode.
Medisin sies å være bærebjelken i en "behandling" som ikke er til pasientens beste. Jeg mener vi har bevis nok for at dette ikke er faglig eller etisk forsvarlig.

19/11/2025

TREUME TERAPI
Må bli en del av behandlingen i spesialisthelsetjenesten.

Shared with Dropbox