Expression by Elene

09/08/2025

Maybe this isn’t a story.
Maybe it’s a crack. A breath. Maby
A beginning.

I don’t have the right words for it all. But I’ve carried so much in silence.

Some of it wasn’t even mine.

It came from my mother. And her mother. From my father’s mother too. A lineage of women who were forced to be quiet,
who learned to survive by disappearing parts of themselves.

I thought I was supposed to do the same.

I used to wonder what I truly needed.
But how could I have known?
No one had ever seen me clearly enough for that knowing to rise.

I’ve learned to listen for what someone isn’t saying.

That’s where the truth lives.
In the tightness behind a smile.
In the pause after “I’m fine.”
In the eyes that can’t quite meet yours.

And now, I stay.
I don’t look away from the quiet anymore.
Not in others. Not in me.

Maby healing isn’t about saying everything clearly & perfectly...
it’s just…
sitting in the quiet together, & let the truth of what rise & trembles come, finally being heard.

We’re not here to fix the past.
We’re here to feel it.
To let it move through us,
so it doesn’t keep living inside us.

Its not in the words, It's in the feeling,

And maybe… that’s what we’re here to remember...

🖤
Elene
(from my latest on Substack, link in bio)

18/07/2025

Sometimes the only way out is in..

For anyone who’s ever felt too much.
For the ones holding it together.
For the part of you that still believes you have to be strong to be loved.
For the part of me that still needs to be met, too.

How do you survive
when you keep dimming your light?

Full piece on Substack, link in bio.

⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀

19/06/2025

Hvis du noen gang har vært stille når du egentlig ville brøle da er denne teksten til deg.
Kroppen husker. Og nå får den si det høyt.
Denne teksten kom da jeg sluttet å prøve å si det riktig.
Kanskje du kjenner den i kroppen?

Hun lærte å holde seg nede

Hun lærte det tidlig. Hvordan man demper stemmen, holder kroppen rolig, trekker pusten i stedet for å svare.
Hun lærte hvordan man smiler, selv når det brenner på innsiden.
Hvordan man sitter pent, lytter oppmerksomt, og aldri blir for mye.

De kalte det oppdragelse. Men det var egentlig opplæring i usynlighet.
"Vær søt" sa de. "Ikke vær vanskelig." "Vær forståelsesfull."
Du er ei jente. Hysj. Ikke snakk så stygt. Ikke tro du er noe. Så hun ble alt de ønsket.
Myk. Mild. Stille.

Men under huden samlet det seg noe. Noe hun ikke helt hadde ord for. Noe som vokste, langsomt, men urokkelig og stort. Det var ikke hat. Ikke sinne, slik de fryktet det.

Det var liv. Mitt liv. En kraft som ikke lenger ville pakkes inn i vennlighet eller late som om hun kunne gjøre alt.

Det begynte i brystet. Som en uro. Så i magen. Som et trykk.
Og en dag visste hun det, med hele kroppen:
Hun var ikke laget for å være stille.

Så hun reiste seg. Ikke som et opprør.
Ikke for å bevise noe. Men fordi hun ikke lenger kunne være noe annet enn det hun var.

Hun reiste seg, og hun brølte.
Et j***a stort løvebrøl.

Ikke for å bli hørt av dem som hadde lært henne å holde kjeft. Men for å finne hjem til stemmen hun hadde holdt skjult til det gjorde vondt.
Hun brølte for seg selv.
For kroppen som bar alt hun aldri fikk si.
For jenta hun var, og kvinnen hun er.
Og for alle dem som fortsatt sitter med pusten låst bak tennene.
Låst fast i kjeven.

Hun visste nå: Stillhet var aldri trygghet.
Det var bare det hun ble opplært til å kalle det.

19/06/2025

Noen ganger må man minne seg selv på dette.
Jeg vet ikke alltid hva jeg driver med eller gjør..
Men ėn ting vet jeg

Jeg er ferdig med å fake livet.
Ferdig med å smile når det brenner.
Ferdig med å bli forstått akkurat nå.

Heller ikke villig mer til å være den versjonen som alltid er
"enkel å like".

Jeg skriver for å puste. Ikke for å imponere. Jeg skriver for kjenne meg selv igjen. Jeg gjør meg heller ikke liten for å være likt.

- ikke pakk deg inn, ikke fake mer..

Jeg er velger heller ekte.
Og er ofte avvist!

Ikke fordi jeg roper høyt. Men jeg nekter å pakke meg inn, bare for å passe inn...

Heller ekte & avvist,
enn falsk og akseptert.

19/06/2025

Hun lærte det tidlig.
Å dempe stemmen.
Holde kroppen rolig.
Trekke pusten i stedet for å svare.

De kalte det oppdragelse.
Men det var egentlig opplæring i usynlighet...

Denne teksten kom da jeg sluttet å prøve å si det riktig,
og i stedet kjente etter hva som virkelig ville ut.

Den er ikke skrevet for likes.
Den er skrevet for kroppen.
For stemmen.
For alle de delene i oss som lærte at stillhet var trygghet.

Men stillhet var aldri trygghet.
Det var bare det vi ble opplært til å kalle det.

11/06/2025

Dette er ikke en “post med verdi.”
Det er et uttrykk.
Fra det stedet i meg som sluttet å gjøre seg forståelig.
Dette er Expression by Elene.
-
Jeg er ikke her for å bli likt.
Jeg er ikke her for å gjøre det lettere å ta imot meg.

Jeg er her for å stå frem.
Og det er en jævlig forskjell.

Det finnes en versjon av meg som pakket seg inn.
Kvalte følelsene.
Holdt kjeft når det brant inni meg. Holdt igjen stemmen.
Smilte når jeg egentlig ville rope.

Hun var dypt lojal mot overlevelse.
Men jeg skylder henne ikke lojalitet lenger.

Det er ikke min jobb å være behagelig.

Det er ikke min vei å være lett å elske.

Jeg er ikke farlig.

Men jeg er ikke lenger spiselig for de som bare tåler meg i små biter.

Så nei, jeg kommer ikke tilbake.

Hvis noe i deg også er i ferd med å slutte å pakke seg inn,
så kjenner du det.

Og da vet du at du er velkommen her.

Expression by Elene

06/06/2025

Noe i meg brøt ut i dag. Og det var faen meg på tide.

Det kommer ikke pent. Det kommer ekte.

14/10/2022

"Be the source of someone feeling seen, listened to, appreciated, loved and supported"

Elene published a post on Ko-fi.com

13/10/2022

Vår mentale helse - vår bevissthet .. er hjertefølt til stede i din stillhet og varme

"Vær kilden til at noen kjenner seg sett, lyttet til, satt pris på, elsket og støttet".

Vær til stede i ditt liv.
Kjenn pulsen av liv som strømmer igjennom deg.
Vær din egen elsker, vær deg selv fullt og helt.
Være oppmerksomt tilstede i øyeblikket, bruk alle sanser, følelser og oppmerksomhet på det som skjer akkurat her og nå.

Støtt deg til ditt innerste såreste sted, ingen vil dømme deg, la det som omfavner deg skje - lytte innover til din åpne sjel.

Ditt hjertelige sted som vil deg bare godt.

Kjenn på pulsen fra dette stedet, den følelsen som utrykker alt av deg..
Det vil fortelle om at alt er godt selv i stormende vær..

Lytt til deg og ditt innerste jeg, det vil følge deg som et lite barn i all mykhet og varme, forståelse og i tillit - Det vil holde rundt deg og omfavne dine såreste og vakreste drømmer. Vær i alt av det vakreste av deg.

Ditt liv vil fortelle deg at våre sår er også vår styrke. Vær i det, omfavn det... Lytt til Livet, lytt til deg selv i din stillhet og varme - det vår sanne natur, vi er alle skapt av det samme.

E.

12/07/2022

29/03/2022

Velkommen til "Ekte og Nært" – Et rom for ditt sanne jeg

Her inviterer jeg deg til å trå inn i et rom hvor du blir sett, hørt og akseptert akkurat som du er. Et sted hvor du kan legge bort masker og forventninger, og bare være ekte. Dette er en plass for å utforske hva det betyr å leve fra et sted av ekthet – å føle dypt, omfavne sårbarhet, og ære skjønnheten i din unike reise.

I dette rommet finnes det ingen dom, bare varme og forståelse. Vi vil gå sammen, nært, mens du gjenopplever essensen av hvem du virkelig er. Enten du søker veiledning, helbredelse eller bare et øyeblikk av tilstedeværelse, er jeg her for deg – med et åpent hjerte, alltid.
La oss skape noe vakkert sammen: Et liv hvor du kan leve fritt, elske dypt og uttrykke deg fullt ut.

Velkommen til Ekte og Nært, hvor transformasjon begynner med å være ekte.