27/07/2025
DET VAKRESTE ORDET
Å møte barnas følelser, er en prosess som omfatter tre steg: Først legge merke til hvordan barnet har det. Så koble deg på og vise at du forstår. Og til slutt hjelpe barnet videre ved behov – eller la henne være hvis du ser at hun håndterer situasjonen selv. Det er først når du har sjekket, at du vet hva som trengs.
Barn er nybegynnere i livet. De kan føle at en ny sprettball eller en time til med Ipaden er det eneste som kan gi lykke. Men det stemmer jo ikke. For mye iPad lager dårlig stemning i barnet, for mange sprettballer vanner ut gleden over den ene.
Så egentlig er «nei» det vakreste ordet i språket. Forutsatt at det sies på en måte som barnet kan forstå, og foreldrene har tid til å trøste etter skuffelsen. Og jeg tror at angsten vi har fått for å bruke ordet, skaper en misforståelse mellom voksne og barn. Barna blir ledere, de tror at de bestemmer, siden de voksne for enhver pris unngår å skuffe dem eller være ærlige. For mye raushet fører altså ikke bare til dårlige beslutninger, men til en ubalanse i forholdet mellom foreldre og barn.
Resultatet er usunt og forvirrende for barna. For de kan ikke ta ansvaret for sitt eget liv ennå, de vet ikke best. De trenger noen som forstår og hjelper videre.
«Forstå og hjelpe videre, du har sagt det mange ganger nå!» ler Amandas mor.
«Men du har rett, jeg skjønner nå at jeg har misforstått. Jeg har tenkt at det viktigste er å unngå negative følelser. Mens hemmeligheten er å ikke la barna stå alene med negative følelser.»
——
Hele spalte i ukens A-magasin. Å si nei er tidvis vanskelig, men nei brukt på riktig måte er både nødvendig og veldig fullt av kjærlighet. Øvelse hjelper!
