30/04/2025
Lagring og nedbrytning av fett
Fett i maten som kroppen inntar, brytes ned under fordøyelsen til fettsyrer og glyserol, som går over i blodbanen og transporteres rundt i kroppen. Overflødige fettsyrer syntetiseres til triglyserider i leveren og fettcellene, og lagres deretter. Når vi inntar for mange kalorier, lagrer kroppen dette overflødige fettet som fettvev til bruk i perioder med høyt energibehov.
Lagring: Når vi spiser, brytes fettet ned i tarmen, og fettsyrer og glyserol kommer inn i blodbanen. De transporteres gjennom blodbanen til fettvevet, der de omdannes til triglyserider og lagres i fettcellene. Denne prosessen reguleres av hormoner som insulin, som får fettcellene til å kombinere fettsyrer og glyserol for å danne triglyserider og lagre dem.
Katabolisme: Fettlagrene mobiliseres når kroppen trenger energi (f.eks. under trening eller sult). Hormoner som adrenalin og noradrenalin aktiverer lipolytiske enzymer i fettcellene som begynner å bryte ned lagrede triglyserider til fettsyrer.
Frigjøring og transport av fettsyrer
Nedbrutte fettsyrer transporteres gjennom blodbanen til leveren, musklene og andre vev som bruker fettsyrer som energikilde. Fettsyrene kan transporteres dit de trengs som energi via fettsyrebindende proteiner (FABP) og plasmaproteiner som albumin.
Muskler: Under trening har muskelcellene et høyt energibehov, spesielt under aerob trening, og fett blir en viktig energikilde. Fettsyrer kommer inn i muskelcellen og brytes ned til karbondioksid og vann gjennom prosessen «beta-oksidasjon» i mitokondriene, noe som også frigjør ATP (cellulær energi).
Leveren: Fettsyrene kommer også inn i leveren, der levercellene omdanner dem gjennom fettsyreoksidasjon til ketonlegemer, som fungerer som energikilde for hjernen og andre vev, spesielt under lange fasteperioder eller på et lavkarbohydratkosthold som ketogen diett.
β-oksidasjon (prosessen med oksidasjon av fettsyrer)
I cellene går fettsyrene inn i mitokondriene og gjennomgår β-oksidasjon, som er den primære katabolske prosessen for fettsyrer. Hver oksidasjonsprosess fjerner to karbonatomer og danner acetyl-coenzym A (acetyl-CoA). Disse acetyl-coenzym A-molekylene går inn i trikarboksylsyresyklusen (også kjent som Krebs-syklusen) og passerer til slutt gjennom respirasjonskjeden for å produsere ATP. Denne prosessen er det sentrale trinnet i fettets energiproduserende prosess.
Produksjon og bruk av ketonstoffer
Når kroppen utsettes for langvarig faste eller lavt inntak av karbohydrater, omdanner leveren fettsyrer til ketonstoffer. Ketonlegemer (inkludert acetoeddiksyre, beta-hydroksysmørsyre og aceton) er en svært effektiv energikilde, spesielt for hjernen. Normalt er hjernen først og fremst avhengig av glukose, men i perioder med sult bruker den ketonlegemer som en alternativ energikilde.
Regulering av fettmetabolismen
Fettmetabolismen reguleres av en rekke hormoner og enzymer. Her er noen av de viktigste regulatorene:
Insulin: Insulin er det viktigste lagringshormonet i fettmetabolismen. Når blodsukkernivået er høyt, øker insulinsekresjonen, noe som fremmer fettlagring. Insulin hemmer lipolysen og bidrar til å lagre energi i form av fett.
Adrenalin og noradrenalin: Disse hormonene frigjøres som respons på stress, trening eller sult og fremmer nedbrytningen av fett, slik at fettsyrer frigjøres i blodet.
Veksthormon: Dette hormonet er viktig under vekst i barndommen; det hjelper også til med nedbrytningen av fett og fremmer frigjøringen av fettsyrer.
Testosteron og østrogen: Kjønnshormoner påvirker også fettfordelingen og stoffskiftet. For eksempel bidrar testosteron til fettforbrenning, mens østrogen kan fremme fettlagring i visse områder, som lår og rumpe.
