Smaken På Det Gode Liv

29/06/2025

16/06/2025

Barneombudet Mina Gerhardsen kom sammen med tre ansatte til fra Barneombudet og besøkte Samværs og Barn og Familiehuset vårt i dag 🙌
Flinke Siw og Janne fra Bufetat fortalte litt om vårt felles prosjekt fremover. Utrolig spennende og givende å få muligheten til å være en del av dette. At vårt hus inkludert meg selv skal være en del av akkurat dette er jeg veldig takknemlig for, og har stor tro på.
Med dette kan vi kan hjelpe mange på en ny måte 🙏💜
Roy Evensen, vår lokale dyktige kokk på Tyrilitunet serverte oss deilig tapas 😋
Tusen hjertelig takk for besøket og for deres interesse og engasjement til våre nye tanker i forhold til å bistå barn og familier.

Ta vare på 🙏❤️

09/06/2025

Det nærmer seg en start,
en åpning.
Et hus for barnet/ungdommen og familien.
Et hus for samvær mellom barn og foreldre.
Et hus man kan bo en tid.
Et hus man kan være i noen timer.

Omsorg, mestring og opplevelser.

Et hus med rom, raushet, varme og kjærlighet.
Et hus med utsikt, innsikt og mulighet.

Huset er snart klart.
Uansett,
ståsted, bakgrunn, fortid, levd liv.
Du er så velkommen hit 🤗
Jeg vil alltid være nysgjerrig på deg/dere,
og ønske at vi sammen skal klare alt og mere til 🙏

Barneombudet kommer på besøk om kort tid og vil høre litt om hva vi har å tilby.
Jeg ser frem til besøk og en liten alvorsprat om hva barna, ungdommen og familier i dag utsettes for i dagens samfunn.
Vi må sørge for en snuoperasjon for å unngå flere psykisk og fysisk syke små mennesker i vårt lille land.

Ta vare på 💖🙏

22/05/2025

Litt oppdatering som lovet 🤗
I dag er gulv og trapper malt i en nydelig gråfarge. Innerdører malt litt mørkere grå, og jammen får utgangsdøra en fin gråtone også. Prosjekt Barn og Familiehus starter opp 1.oktober. Samværshus står klart så fort vi har fått møbler på plass, avtaler kommer til underveis.
Huset står snart klart til å ryddes ferdig og innredes 🙌
Roen og atmosfæren i dette gamle huset tror jeg skal bli et godt sted å være for mange som trenger ro, mestring, veiledning og omsorg 💞
I midten av juni kommer Barneombudet på besøk for å se og høre om prosjektet, så vi ligger i selen nå for å få det meste klart.
Ta vare på 💜🌿

16/05/2025

Jeg bærer deg i ryggsekken.
Din er allerede tung.

Jeg vet du bærer nok.
Jeg er takknemlig for å bære deg 🙏

1 av 6 sine barns ryggsekk er for tunge.

På dager hvor følelsen av frihet skal være på sitt sterkeste,
på 17.mai 🇧🇻
Da klarer jeg nesten ikke tenke på noe annet,
enn at den friheten finnes ikke for alle.

Uansett,
hvor selvstendig vårt lille land er.

1 av 6 barn lever under omsorgssvikt.
De kan ikke gå noe sted.
De har ingen frihet til å velge.
De må bare akseptere akkurat sin tilværelse.

Helt til noen faktisk sier ifra.
Roper.
Melder.
Ikke gir opp.

Barna er fullstendig prisgitt at noen faktisk Ser.
Og, at den som ser,
er voksen nok til å ta grep.
Ikke gir opp.

De er prisgitt "noen" voksne mennesker rundt seg.

17.mai skal være en gledens dag.
Det river i hjertet at 1 av 6 barn heller ikke denne dagen slipper den tunge sekken.
Må igjennom nok en dag med svik.

Vi er ett rikt land,
vi har nå fred,
vi har et demokrati,
vi har ett helsesystem,
vi har tjenester og det meste på stell.

I vårt lille land.

Men, det er altså 1 av 6 barn som fortsatt opplever omsorgssvikt.
Det er mange hundrevis av ungdom som tar sitt liv, og her også stadig flere eldre.
Det er en enorm økning av psykisk syke og også flere fysisk syke.

I vårt frie,
rike land.

Skal vi snart ta en titt i den ryggsekken,
se litt på om man kunne ryddet litt opp.
Kanskje kunne man unngått at så mange som 1 av 6 barn opplever omsorgssvikt.

Fordi.

Det er der det starter.
Når man er nyfødt og liten.
De aller viktigste årene for å få en god fremtid er fra nyfødt til 3 år.

Det betyr ikke at man ikke kan rette opp noe senere.
Men, jo tidligere innsats jo bedre kan man få det.

Mitt inderlige ønske på 17.mai er at alle får litt fri fra vondt og tungt.

En is og en pause,
fra å være den ene av de seks som ikke har denne friheten de andre har hele tiden.

Ta vare på,
og se gjerne litt etter.

En voksen som viser nettopp omsorg ,
uansett hvor,
betyr mer enn du tror.

Minner om at 1 av 6 trenger ditt voksne blikk.

God 17.mai🇧🇻

Ta vare på 🙏💖

15/03/2025

Jeg lovte litt oppdatering underveis i prosjektet som blir mitt nye arbeidssted 💛 Nå kommer litt nytt om fremdrift.
Kjelleren er fyllt igjen, loftet er isolert, taket er ferdig 🙌 Vi har nå malt alt nede, tak, vegger og vinduer. Må bare takke Morten Storlien som har gjort aller mest, da jeg selv endte opp med kraftig lungebetennelse etter å ha hanglet i ukesvis.
Men, kom oss avgårde i dag og fikk kjøpt baderomsinnredning (blir nedfelt vask og sort plate i stedenfor som på bildet) og plate bak kjøkkenbenken, den ble mørk med kult mønster, kommer mer bilder snart 😊.
Ligger et bilde av fargen som blir på kjøkkeninnredning, nydelig varm grønn 💚

Herlighet som jeg gleder meg til dette. Huset kommer til å bli et sted for familier, barn, unge og voksne som trenger det 🌻🌼
Håper på oppstart av en del av prosjektet allerde i mai-juni, mens resten starter opp til høsten 🧡

Minner i samme slengen alle om å ta vare på seg selv, ta en pust i bakken og nyte sol og vårfornemmelsen som allerede er her 🌞

Husk at tiden er akkurat nå,
øyeblikket kan du fange opp og kjenne på,
fort deg med akkurat det.
Stopp og kjenn etter,
eller så forsvinner det før du rakk å kjenne på det, nuet som faktisk er,
her og nå 🤍

01/03/2025

💙💛
"Tenkj om væla va en ballong som alle bodde på, og ingen folk var fattig eller ingen rike.
Tenkj om ælle hadde samme Gud som ælle trudde på, da ville jorda vøri himmelrike.

Førr ballonger er slike en lyt vara varsom med, dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred.

Å itte kæn vel noen si at halvparten er min, nå stikk je høl i ballongdelen din.

Å ballongen sku sveve høgt i himmeln i det blå, å sola skulle varme øss å skinne.

Å vi sku rope høgt så hele væla sku forstå, att rettferda i væla snart skal vinne.

Førr ballonger er slike en lyt vara varsom med, dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred.

Å itte kæn vel noen si at halvparten er min, nå stikk je høl i ballongdelen din.

For væla er ein ballong som vi sjøl må passe på, å sjøl om vi er mange, må vi dele.

Det skjønner itte vaksne men det er en masse små, som veit at ballonger bør være hele.

Førr ballonger er slike en lyt vara varsom med, dom går så lett i sund om itte folk lar dom i fred.

Å itte kæn vel noen si at halvparten er min, nå stikk je høl i ballongdelen din."💞

Fra støttekonserten for de som er rammet av krigen i Ukraina. Konserten ble holdt på Nationaltheatret i Oslo 7. mars 2022.

24/02/2025

Man kan bare være,
eller, aller helst være tilstede.
Enten man er frisk eller syk.
Det hjelper jo ikke å prøve å la være,
unngå eller se forbi.
For det som skjer det skjer.
Hopp i akkurat Det,
enten det er slitsomt, vondt og vanskelig,
eller tipp topp, godt og flott.
Begge sider er hjertelig velkommen,
vi lar følelsen bli akkurat der.
Stopp opp og bare kjenn, følelsen av aksept, uansett hvor du er i livet akkurat nå.
Alt er greit.
Ikke døm noen ting,
men la alt være akkurat som det er,
akkurat nå.
Det er greit.
Livet "utenfor" skjer uansett.
Nå er øyeblikket.
Ta det!

08/02/2025

Oppussing av huset som nå etterhvert blir en plass for familier som trenger det, og min nye arbeidsplass 🙌💜
Nå blir det nytt tak, loftet isoleres, kjeller fylles med pukk og nytt golv skal legges. Badet og kjøkkenet blir nytt.
Det koster å pusse opp gamle hus, men verdien i å ta vare på det gamle, og å kjenne på følelsen når man går inn et sted hvor livet er levd, fremfor et helt nytt bygg er verdt det 💞
Oppdatering kommer. Her skal vi etterhvert hjelpe mange som trenger et sted å være 🙏

23/12/2024

Det er jul igjen 🌟
Jeg startet mitt lille foretak julen 2008, det begynner å bli noen år.
Jeg har de siste årene vært mer aktiv som freelance, og har valgt å ta akutte oppdrag for barn og ungdom som trenger det, asap!
Det har gitt nye perspektiver, det har gitt nye utfordringer, nye muligheter og flere tanker.
Jeg er blitt mer bekymret for hva som skjer i verden, og i lille Norge, desverre.
Vi sentraliserer, vi sørger for større avstand, vi bryr oss mindre, vi tenker at alle skal klare det samme. Vi glemmer beredskap, og da mener jeg for menneskene.
Vi mener at alle skal ha samme kunnskap, en rar tanke om at alle trenger det samme.
Vi kjører på med et utdanningssystem som utelater utrolig mange flinke, fantastiske mennesker, for de kan umulig gjennomføre.
De får heller en diagnose, eller beskjed om at, desverre, du passer ikke helt inn.
Det er flere selvmord enn noen gang, spesielt blant yngre gutter.
Det øker med vold, drap og krig, nært oss.
Samtidig fjerner vi tilbud og tjenester som virker, fordi vi skal effektivisere, eller har en tanke om at noe annet er bedre.
Vi tar store sjanser og mener at demografi bestemmer.
Men, vi glemmer at det er de med makta som velger demografi, de ønsker å sentralisere.
Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor, for jeg vet at vårt lille land, og mange mennesker faktisk trenger, og ønsker mindre miljøer, og nærhet til det som faktisk er ekte, naturen.
Vi har også allerede sentralisert så mye, at de som ønsker det kan gjerne velge det.
Men, ønsker man ikke det, så er snart alle muligheter borte.
Samtidig ser vi at det blir mer uro, vanskeligheter og virkelig tap for mange mennesker som egentlig trenger noe litt mindre å forholde seg til.
Jeg må innrømme at jeg er veldig usikker på hvordan det kommer til å gå.
Men, jeg har fortsatt et ønske og en drøm om at vi våkner opp, for nettopp de som trenger det, asap! De trenger at vi sørger for trygghet, trygghet, trygghet og enda litt mer trygghet.
Da må vi slutte å tro at de skal klare seg bedre når vi sentraliserer og effektiviserer.
Det tar iallefall veldig mye lenger tid, eller ender med tragedie.
Håper flere med makt våkner i 2025 og sørger for mindre uro og uttrygghet, som vi ser ender veldig galt.
Alle som orker, vær så snill å si ifra 🙏

Året 2025 kommer jeg til å satse enda litt mer på de som trenger bistand akutt, og vil være i beredskap, ikke bare for barnet og ungdommen, men hele familien.
Håpet er at vi skal få det til sammen, til det beste for alle.
Kjært, nært, lite miljø, trygghet og masse natur.
Ta vare på 🙏💜

God jul 🌟

03/11/2024

Vi snakker om fremtiden som om vi vet,
som om vi kan planlegge den,
som om vi vet hva morgendagen bringer,
som om vi vet ut ifra hva som har skjedd tidligere i livet,
som om vi har fasit på hva som er lurt i fremtiden med en tanke om at vi alltid ønsker oss mere.

"Om fremtiden! Men herre Gud, den vet vi jo slett ingen ting om."
Sitat fra Henrik Ibsen

Jeg er enig med Ibsen, vi vet faktisk ikke.
Det vi gjør, er å glemme hva vi har akkurat nå,
glemmer å ta vare på det som er, som vi har.

Vi er så opptatt av fremtiden at vi glemmer noe vesentlig,
om fremtiden vet vi faktisk ingenting.

Vi velger å se bort fra det som virker,
i streven av å få noe til å virke enda bedre.

Ofte ender effektivisering, det å lete etter løsning, med en motsatt effekt, det blir ikke bedre.

Vi har det litt for travelt vi folk,
med å tenke at vi skal få til mer.

Det snakkes om økonomi, effektivisering i alle ledd.

Behandling må skje på kort tid når det gjelder psykiatri og rus.
Det koster samfunnet veldig mye at vi ikke tar oss tid til å faktisk behandle de med respekt og forståelse for at det tar nettopp Tid, mye tid, de trenger det. Og, de trenger et sted å være, ha en plass i behandling over Tid. Det er dyrt å skynde seg her, for det hjelper ikke.

Når det gjelder utdanning, så skal du helst kunne det meste før skolestart, allerede i barnehagen. Det koster samfunnet veldig mye at disse barna ikke får tid til å være ulike og lære at vi alle er unike.
Vi trenger alle, uansett når de knekker lesekoden.

Det er fryktelig kostbart når de i stedet ender opp med en diagnose, eller ikke klarte å gjennomføre fordi vi har en tanke om at alle må kunne akkurat det samme for å passe inn i ett rigid, travelt utdanningssystem.

Når skal verden puste litt, ta en liten pause fra å bli større, bedre, mere, flere, fortere?

Hva har vi igjen om alt av verdi,
forsvinner fordi vi glemte det,
i et hastverk av å aldri være fornøyd med her og nå.

Ta vare på alle menneskene, alle samfunnslag, alle de vi trenger for å overleve.
Det virker litt som alle tenker at jo større vi er, jo flere krav vi stiller, jo mer utdanning du har, jo fortere det går i behandling når du ikke er frisk, jo bedre går det.
Beklager å si det, men det har vist seg å ikke stemme.

"Utdannelse er ikke alltid utdannelse, livet er alltid utdannelse."

Vi burde lytte litt mer til alle, spesielt alle de som kjenner det på kroppen, de som ikke ønsker at all verdi forvitrer i et jag av mere, flere, bedre, større.
For vi har ikke sett så langt at det har endt med å bli bedre. Vi får stadig beskjed om at alt er vanskeligere for flere.

Det er flere barn enn før som mangler et trygt hjem, flere barn som sliter med stress og utbrenthet fra de er veldig små.
Det er flere barn og ungdom som sliter med psykisk uhelse, det er flere som opplever utenforskap og mobbing, det er flere som tar selvmord.

Det er flere unge voksne som blir ufør, sliter med psykisk uhelse, flere som blir medisinert, det er flere som er utbrent, det er flere med demens, flere som velger å avslutte livet sitt.

Det er flere eldre som er ensomme, som sliter med psykisk uhelse, flere med demens, flere som velger å ta livet sitt og flere som sliter økonomisk.

Kanskje vi skal se oss litt bakover, ikke alltid tro at vi vet hva som er lurt for fremtiden, for den vet vi ærlig talt ingenting om.

Burde vi kanskje tatt vare på noe av det vi hadde, kanskje vi skulle tenkt litt på det og slutte å tenke at vi vet hva som skjer i fremtiden.
For ærlig talt, vi vet faktisk ikke hva morgendagen bringer, selv om vi så gjerne vil.
Har det funket godt så langt å "spå" fremtiden?

Kanskje vi skal ta litt mere vare på her og nå,
og heller se oss litt tilbake 🙏💜💫

03/11/2024

Vi snakker om fremtiden som om vi vet,
som om vi kan planlegge den,
som om vi vet hva morgendagen bringer,
som om vi vet ut ifra hva som har skjedd tidligere i livet,
som om vi har fasit på hva som er lurt i fremtiden med en tanke om at vi alltid ønsker oss mere.

"Om fremtiden! Men herre Gud, den vet vi jo slett ingen ting om."
Sitat fra Henrik Ibsen

Jeg er enig med Ibsen, vi vet faktisk ikke.
Det vi gjør, er å glemme hva vi har akkurat nå,
glemmer å ta vare på det som er, som vi har.

Vi er så opptatt av fremtiden at vi glemmer noe vesentlig,
om fremtiden vet vi faktisk ingenting.

Vi velger å se bort fra det som virker,
i streven av å få noe til å virke enda bedre.

Ofte ender effektivisering, det å lete etter løsning, med en motsatt effekt, det blir ikke bedre.

Vi har det litt for travelt vi folk,
med å tenke at vi skal få til mer.

Det snakkes om økonomi, effektivisering i alle ledd.

Behandling må skje på kort tid når det gjelder psykiatri og rus.
Det koster samfunnet veldig mye at vi ikke tar oss tid til å faktisk behandle de med respekt og forståelse for at det tar nettopp Tid, mye tid, de trenger det. Og, de trenger et sted å være, ha en plass i behandling over Tid. Det er dyrt å skynde seg her, for det hjelper ikke.

Når det gjelder utdanning, så skal du helst kunne det meste før skolestart, allerede i barnehagen. Det koster samfunnet veldig mye at disse barna ikke får tid til å være ulike og lære at vi alle er unike.
Vi trenger alle uansett når de knekker lesekoden.
Det er fryktelig kostbart når de i stedet ender opp med en diagnose, eller ikke klarte å gjennomføre fordi vi har en tanke om at alle må kunne akkurat det samme for å passe inn i ett rigid, travelt utdanningssystem.

Når skal verden puste litt, ta en liten pause fra å bli større, bedre, mere, flere, fortere?

Hva har vi igjen om alt av verdi,
forsvinner fordi vi glemte det,
i et hastverk av å aldri være fornøyd med her og nå.

Ta vare på alle menneskene, alle samfunnslag, alle de vi trenger for å overleve.
Det virker litt som alle tenker at jo større vi er, jo flere krav vi stiller, jo mer utdanning du har, jo fortere det går i behandling når du ikke er frisk, jo bedre går det.
Beklager å si det, men det har vist seg å ikke stemme.

"Utdannelse er ikke alltid utdannelse, livet er alltid utdannelse."

Vi burde lytte litt mer til alle, spesielt alle de som kjenner det på kroppen, de som ikke ønsker at all verdi forvitrer i et jag av mere, flere, bedre, større.
For vi har ikke sett så langt at det har endt med å bli bedre. Vi får stadig beskjed om at alt er vanskeligere for flere.

Det er flere barn enn før som mangler et trygt hjem, flere barn som sliter med stress og utbrenthet fra de er veldig små.
Det er flere barn og ungdom som sliter med psykisk uhelse, det er flere som opplever utenforskap og mobbing, det er flere som tar selvmord.

Det er flere unge voksne som blir ufør, sliter med psykisk uhelse, flere som blir medisinert, det er flere som er utbrent, det er flere med demens.

Det er flere eldre som er ensomme, som sliter med psykisk uhelse, flere med demens og flere som sliter økonomisk.

Kanskje vi skal se oss litt bakover, ikke alltid tro at vi vet hva som er lurt for fremtiden, for den vet vi ærlig talt ingenting om.

Burde vi kanskje tatt vare på noe av det vi hadde, kanskje vi skulle tenkt litt på det og slutte å tenke at vi vet hva som skjer i fremtiden.
For ærlig talt, du vet faktisk ikke hva morgendagen bringer, selv om du så gjerne vil.
Har det funket godt så langt å "spå" fremtiden?

Kanskje vi skal ta litt mere vare på her og nå,
og heller se oss litt tilbake 🙏💜💫