26/04/2026
I den siste podcast episoden min reflekterer jeg over det å la seg berøre.
Av egne følelser, av andre mennesker, av naturen og av livet slik det oppstår, akkurat i det det skjer.
Det slo meg hvor essensiell pusten og nervesystemet er i denne sammenhengen.
Når jeg føler meg overveldet (noe jeg ser er et mønster hos meg selv), slår stressresponsen i nervesystemet seg på.
Det er litt som et galleri hvor en tyv nærmer seg en juvel, alarmen går og alle dørene lukkes automatisk.
Det kan være inntrykk utenfra eller tanker innenfra som setter i gang denne alarmberedskapen.
Når beskyttelsen min er aktivert, er det lite som slipper inn og lite som slipper ut.
For å kunne ta imot igjen, må nervesystemet først kjenne seg trygt.
Og her kommer pusten inn.
Det første som skjer når jeg blir stresset eller redd, er at jeg holder pusten tilbake.
Men det er også noe av det enkleste jeg kan gjøre noe med.
2–3 dype, bevisste pust kan hjelpe meg tilbake til et sted i meg selv hvor det er trygt å være meg.
Og det er først da jeg virkelig kan begynne å la meg berøre.
For når tryggheten er på plass, åpner noe seg igjen.
Da kan livet få flyte.
Så prøv dette neste gang du opplever noe litt intenst- pust rolig inn og gjennom det.
For vår naturlige tilstand er nettopp dette:
å berøre og å bli berørt.
Det er å leve.
