16/06/2025
DET UFORUTSETTE... 🥰🦮
- Noen ganger går ikke ting helt som planlagt. I dag tidlig for eksempel. Jeg skulle jo bare raskt sjekke en skjære som skravlet i buskene rett ved siden av meg jeg. Bykset til. Og der klarte jeg jammen meg å velte hele terrengstolen til Paps gitt. Med han oppi liksom... Yikes. 🥹👅
- Plutselig lå han og kravlet i bush'en der ved siden av meg. - "Skal du sjekke skjærer du også, eller savner du bare meg så fælt eller?!" 😀 Ble både overrasket og litt yr jeg, da plutselig pappa'n min kom kravlende gjennom buskene. På alle fire til og med.
- Eller egentlig bare på tre da. For skulderen hans var ute av ledd. 👀 Og da kan man ikke bruke den labben før skulderen er på plass igjen vet du. Heldigvis har Paps lært å gjøre det selv, siden det skjer ganske ofte. - "Vondt, men verdt det", stønnet han. Og ble ikke sint en gang. Lurer på om ikke jeg kanskje var "litt heldig med den", sånn egentlig. 🙈
- Og siden vi var der i buskaset sammen plutselig, og trengte litt tid for å summe oss begge to, ble det en fin liten stund likevel. Selv om skulderen til Paps "verket noe innmari da". Hørte han si det til seg selv nemlig. 🥰
- Noen ganger går ting til litt på snei dere. Vi tipper litt. Eller noe blir litt i ulage. Da sier pappa'n min at det er lurt å puste litt ekstra med magen. Få tilstrekkelig oversikt. Og så sakte, men sikkert, ta små og vennlige grep for å gjenvinne den balansen vi liker å ha i hverdagen. Ting går seg gjerne til vet du. Og dess mindre vi kaver, stresser eller slåss UNØDIG i mot, dess raskere kan ting komme greit på stell igjen. Om enn med litt vondter eller blåmerker her og der. "Du kjenner ihvertfall at du lever da", smiler pappa'n min. 🤲🏻
✓ Ihvertfall klarte Paps, etter bokstavelig talt å ha tatt en pust i bakken sammen med lille (store, sterke) meg der i bush'en, å få rullestolen på alle fire hjulene igjen. Slik at vi kunne fortsette turen, og nok en gang komme trygt hjem. Sammen! 🫶🏻🦮 God mandag.