
29/09/2025
Denne dagen er veldig spesiell, for i dag er det 10 år siden jeg våkna opp ute av stand til å kunne røre meg 😔
Jeg gjentar i fra boka mi:
Det var blitt 29 september 2015. Ronald våkna alltid i fem - seks tiden på morgenen, og det gjorde han denne dagen også. Han lista seg stille ut av rommet og ned trappa, siden han så at jeg sov godt enda.
Ronald strevde med å ligge lenge, fordi han hadde store helseplager, etter han brakk nakken som 15 åring. Dagene hans starta alltid på samme måte, med smertestillende og en medisin som heter Neurontin (brukes mot nevropatiske smerter) og en stor kopp kaffe.
I det jeg våkna litt senere, kjentes en enorm smerte i nakken. Jeg prøvde å snu på hodet, men det gikk ikke an å flytte på det. Hodet var som låst fast til p**a, og det var helt umulig å røre på kroppen. Det var ingen reaksjon ved siden av meg i senga, da jeg stønna av smerter, så jeg skjønte at Ronald hadde gått ned i stua.
Fortvila, prøvde jeg å løfte på armen, for mobilen lå rett der på nattbordet. Hadde jeg enda klart å få tak i den, kunne jeg jo ha ringt ned til ham, men det var helt umulig. Smertene skar igjennom kroppen, og tankene surra rundt i hodet. Hva i all verden skjedde?
Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde blitt liggende, men det føltes som en evighet. Heldigvis hadde jeg en omtenksom mann som kom opp for å se til meg, siden han visste jeg ikke var bra kvelden før. Da han stakk hodet inn i rommet og spurte: "Går det bra?" - følte jeg en enorm lettelse. Tårene spratt, da jeg fortalte Ronald at jeg ikke kunne røre meg. 😪
Som dere sikkert skjønner er dette det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. Heldigvis har livet gått fremover, og takket være medisinsk cannabis lever vi godt med sykdommen her på Tenerife begge to ❤️
Les gjerne hele historien min. Boka er på norsk og engelsk og kan bestilles på Amazon. Nytt liv med cannabis, Elisabeth Bye.