28/02/2026
მახსოვს ჩემი პირველი სატელევიზიო ეთერი , ძალიან ვნერვიულობდი :))
არ დაიჯერებთ, მაგრამ იყო დრო, როცა კამერები და საჯაროდ საუბრი შინაგან შფოთვას მგვრიდა 😏
გეტყვით როგორ გადავლახე..,
როდესაც ვიწყებ საუბარს, იქნება ეს კამერა თუ აუდიტორია, ვირჩევ ერთ ადამიანს (ან ერთ წერტილს) და მხოლოდ მას ვესაუბრები. თითქოს დიალოგია ჩვენ ორ შორის. ასე ყველაფერი მეტად ბუნებრივი და ნამდვილიც გამოდის
P.S. მთავარი დამავიწყდა — ვერ / ვერაფრით / ვერანაირად „ვმეცადინეობ“ ტექსტზე წინასწარ, არ გამომდის რამდენიც ვცადე, ამერია და ბოლოს მაინც "ჩემებურად" გადმოვეცი სათქმელი ❤️
I remember my very first TV appearance — I was incredibly nervous :))
You probably wouldn’t believe it, but there was a time when I was afraid of cameras and even public speaking…
How did I overcome it?
Very simply — whenever I speak, whether it’s in front of a camera or an audience, I choose one person (or one point) and talk only to them. It feels like a conversation between two people. That’s when everything becomes more natural… and more real.
P.S. The most important part — I never rehearse scripts 😄
I don’t prepare speeches in advance. Every time I tried, I got confused and ended up telling the story in my own way anyway❤️