Flytpsykologen Ane

30/05/2026

26/05/2026

Vi alle dømmer hverandre. Selv vi som betegner oss som «ikke-dømmende» ender opp med å bite oss selv i tungen når vi i neste øyeblikk tar oss selv i å dømme. Det er en naturlig del av det å være menneske. Hjernen og nervesystemet vårt er laget for å vurdere hva som er trygt, riktig og sosialt akseptert. Men når vi dømmer andre, skjer det ofte noe inni oss først. Noe blir trigget. En følelse. Et sår. En usikkerhet. En del av oss selv vi kanskje ikke helt vil møte. I stedet for å kjenne etter innover, peker vi utover.

Når vi reagerer sterkt på noe hos den andre personen, handler det ofte like mye om oss selv som om dem. Kanskje vi reagerer på “for mye følelser” fordi vi har lært å undertrykke våre egne. Kanskje vi blir trigget av andres frihet fordi en del i oss selv føler seg fanget.

Det betyr ikke at alt handler om projeksjon eller at andres handlinger aldri er problematiske. Men sterke emosjonelle reaksjoner kan noen ganger fungere som et speil som viser oss noe inni oss selv som trenger oppmerksomhet, omsorg eller heling. Når vi stopper opp og blir nysgjerrige på det vi dømmer i andre og oss selv, kan dømming bli en dør inn til større selvinnsikt, forståelse og vekst.

Så neste gang du får lyst til å si noe stygt om noen andre. Stopp opp. Vær nysgjerrig på deg selv og den andre🪞