26/01/2023
Det har vært en tung januar for oss i Br. Torkildsen Orgelbyggeri. Vi har mistet vår mangeårige verkstedmester Per Øyvind Torkildsen. Noen få dager etterpå gikk også hans kone Else Marie Torkildsen bort som i mange år har vært en uvurderlig støtt for alle oss i firmaet.
Felles bisettelse er i Levanger kirke 27. januar kl. 13.00 med mye orgelmusikk på et av Per Øyvinds mange orgler.
Minneord: Per Øyvind Torkildsen f. 27.02 1940 d. 14.01.2023
Per Øyvind ble født 6 uker før krigsutbruddet. Han fikk en oppvekst med mye familie og virksomhet rundt seg på Grindal i Åsen. Det var drift i orgelbyggeriet/snekkerverkstedet under hele krigen, og i 1946 starta en radiokasseproduksjon for Edda radiofabrikk i Trondheim. Dette varte fram til 1948 og det var på det meste 13 navn på lønningslista som produserte over 4000 kasser. Han begynte på Vedul 5-delte skole allerede høsten 1946, samtidig med fetter Arn som var 3 måneder eldre. Høsten 1953 begynte han på framhaldskole, men hoppa av denne til Jul, og ble sysselsatt i orgelbyggerlære fram til høsten 1954 hvor han gikk 3 år på realskole i Levanger. Høsten -57 fortsatte han så læretida, og var med på flytting av det eldste orgelet i Sakshaug kirke på Inderøy til Sakshaug gamle kirke. I -58 var han med på to orgelmonteringer, i Bjugn kirke og Steinkjer kpl. Orgelbyggerlæretida begynte nok som «barnearbeid» i tiårsalderen som tasteholder og hjelper under orgelstemming i skoleferier og fridager fra skolen hvor han gikk annenhver dag.
I 1959 var det tid for militærtjeneste, og han søkte seg inn på radiotelegrafutdannelse på Jørstadmoen. Det medførte et langt opphold med orgelbygginga, da han først, etter skolen, hadde et pliktår i Narvik og et hverveår på en lyttestasjon i Vadsø. Først i 1964 kom han tilbake til familiebedriften med mye ny kunnskap i bagasjen, ikke minst om elektrikk og elektronikk. Han fortsatte i mange år som radioamatør med morse og etterhvert talekommunikasjon med «hele verden».
Han fikk være med på byggingen av «Norsk gave til den gjenreiste Coventrykatedralen», og reiste dit i januar -67 sammen med onkel Karl for montering og intonasjon.
Det formelle generasjonsskiftet i Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri AS skjedde først i 1973 da Per Øyvind ble Styreleder og verksmester, mens bror Nils Harald ble forretningsfører. Fram til da var Per Øyvind til stor hjelp både til far Ivar og onkel Karl. Det var en periode med mye ombygginger og elektrifiseringer av eldre orgel, bl.a. Frukirka i Trondheim 1971. I 1973 ble levering av orgel til den nye Sinsen kirke i Oslo fullført. Da besto firmaet av bare tre mann: de to unge brødre og Ivar Lund. Økonomien i firmaet var dårlig, men nye oppdrag kom i passende mengde, og det kom etterhver til ny arbeidskraft – både et par eldre snekkere og noen yngre. Først i 1992 ble orgelbyggerfaget offisielt opptatt som et opplæringsfag, og første lærling ble Jarle Elgseter som fikk sitt svennebrev i 1995. Men allerede i 1976 kom Jann-Magnar Fiskvik, ennå knapt 18 år, som den første uoffisielle lærling. Han ble en god kompis av Per Øyvind, og sammen utvikla de mye nytt i verksteddrift og orgelkonstruksjoner.
Per Øyvind var dyktig til trebearbeiding med stor nøyaktighet, noe alle yngre som kom til fikk lære av. I åra framover mot pensjonsalder var bygging av både mekanisk og elektrisk registratur hans spesialområde. Elektroniske setteranlegg fikk han god føling med allerede 1980 til Stiklestad, og ikke minst til Levanger kirke i 2003 da han monterte hele anlegget, noe hjulper av fetter Arn som ble utdannet svakstrømsingeniør, og etterhvert dataingeniør. Når Steinkjerorgelet skulle realiseres 2008, var det disse to som monterte og justerte setteranlegget. Og et siste oppdrag utførte de sammen 2011 ved et ombyggingsarbeide i Raufoss. ( i årene senere har firmaet brukt en innleid mann fra Tyskland.) Når Steinkjerorgelet ble planlagt rundt 2005, sa Per Øyvind: Dere må huske på at i 2007 tar æ vinterferie, og den blir lang! Likevel fullførte og monterte han registermekanikken i 2009, og altså monterte setteranlegget.
Også i åra etterpå kom han ofte på verkstedbesøk, og kunne tilførte nye lærlinger kunnskap og ferdigheter. Det siste par åra var han stadig mere plaget av sykdom, og det siste møte med hele staben var på julebord den 22. desember. 30. desember måtte han til sykehus med covidsmitte, og han kom aldri opp av senga, og døde fredfullt den 14. januar.
