24/09/2023
Minneord: Nils Harald Torkildsen f. 07.08 1941 d. 15.09.2023
Gavferden blir i Levanger kirke tirsdag 26. kl 13.00
Det ble et veldig tungt år for oss i Br. Torkildsen Orgelbyggeri. Vi har mistet vår mangeårige leder Nils Harald Torkildsen nå i september. I januar mistet vi vår mangeårige verkstedmester Per Øyvind Torkildsen. Det er tungt å tenke på at begge brødrene er borte. Vi kunne aldri ha drømt om at fjorårets julebord skulle bli det siste til dem begge.
Nils Harald fikk en oppvekst med mye familie og virksomhet rundt seg på Grindal i Åsen. Det var drift i orgelbyggeriet/snekkerverkstedet under hele krigen, og i 1946 starta en radiokasseproduksjon for Edda radiofabrikk i Trondheim. Dette varte fram til 1948 og det var på det meste 13 navn på lønningslista som produserte over 4000 kasser.
Nils Harald begynte på Vedul 5-delte skole høsten 1948 og senere på Reithaug skole. Han begynte i lære i 58 etter først å ha gått realskole på Levanger. Han hadde i likhet med broderen allerede lang praksis fra rundt tiårsalderen som tasteholder og assistent ved stemme og reparasjonsarbeider i skole-fridager og i ferier.
Nils Harald begynte sin 16 mndr. militærtjeneste i garden høsten 1960, og var tilbake i verkstedet i januar 62. Han reiste på et opphold til Tykland 1965 og var borte 1-1/2 år – ett år hos Steinmeyer i Oettingen i Bayern, 2 mndr. pipemakeriet Giesecke i Göttingen, og 4 mndr. på orgelbyggermester-skole i Ludwigsburg. Han ble kjendt med folk fra Steinmeyer i 1962, da firma Torkildsen leide ut to mann, Nils Opøien og Nils H. Torkildsen til å hjelpe Steinmeyer med å flytte det store orgelet i fra 1930 i Nidarosdomen fra plassen i nordre tverrskip til bakerst i vestskipet. Et flere måneder langt arbeide. I Oettingen ble Nils Harald kjent med sin kjære Barbara. De ble gift 13. juli i 1968 i St.Jakob evangelishe Kirche i Oettingen. De to fikk sin sønn Nils Günther i 1982.
Det formelle generasjonsskiftet i Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri AS skjedde først i 1973, men begge de unge brødrene var med i alle prosesser i orgelbyggingen fra 1966. Nils Harald ble da forretningsfører, mens broder Per Øyvind ble styreleder og verksmester. I 1973 ble levering av orgel til den nye Sinsen kirke i Oslo fullført. Da besto firmaet av bare tre mann: de to unge brødre og Ivar Lund. Økonomien i firmaet var dårlig, men nye oppdrag kom i passende mengde, og det kom etterhvert til ny arbeidskraft – både et par eldre snekkere og noen yngre. Først i 1992 ble orgelbyggerfaget offisielt opptatt som et opplæringsfag, og første lærling ble Jarle Elgseter som fikk sitt svennebrev i 1995. Men allerede i 1976 kom Jann-Magnar Fiskvik, ennå knapt 18 år, som den første uoffisielle lærling.
Nils Harald var en av pådriverne for stiftingen av Foreningen av Norske Orgelbyggere (FNO) hvor opplæring i orgelbyggerfaget var hovedfokuset. Han var leder av foreningen fra starten i 1986 helt fram til 2011. Han var aktiv i det internasjonale orgelselskapet (ISO) og deltok jevnlig på kongresser. Han var medarrangør på ISO-kongressen i Oslo i 2002. Han var også aktiv i Det Norske Orgelselskap fra starten.
Musikken var den store interessen utenfor arbeid. Han hadde litt orgel/piano undervisning, men det var guttemusikken og senere hornmusikklaget som ble hans store lidenskap. Han begynte i 1951 som 10 åring på althorn og skiftet til trombone i 1955. Han var nok en av de første inn over bygdene i Trøndelag som plukket opp trombonen. Det ble en del unge håpefulle korpsmusikere som gjennom årenes løp fikk hjelp av han til å komme i gang med trombonespillet. Han vil bli spesielt husket for sin rolle i forskjellige underholdningsinnslag som kapellmester for tyrolerorkester og flaskeorkesteret «tut og sup». Som orgelbygger var han jo mannen for å sørge at flaskene ble riktig stemt. Han skriver i Åsen Hormusikklags 100 års jubileumsberetning i 1989 som han var redaktør for: "Originaliteten skulle det vise seg låg i at det for første gang var et rent flaskeorkester hvor melodier og akkorder og rytme vart frambrakt ved å blåse på flasker i ulike størrelser, og etter nøye kontrollert væsketapping. Noen tilleggs-effekter var i bruk, fuglekvitter, laget med ei lita orgelpipe i et vannglass —«Alle fugler» — lignende remedium til høna i «Pål sine høner» o.s.v., men alt var blåseinstrumenter. Soloinstrument var også med — hevert og trett — som på tåredryppende måte tolket «Plasir d'Amour» til liggende flaske-toneakkorder."
Nils Harald ble utnevnt til æresmedlem av Åsen hormusikklag i 2014. I 1981 ble han tildelt Norges Musikkorps Forbunds Hederstegn for sin innsats. Han var også med i Frol Orkester og Olsok-orkestret på Stiklestad i flere perioder. I tillegg var han aktiv i Åsen Rotaryklubb i en årrekke.
Orgelbyggeren Nils Harald var en dyktig og nøyaktig intonatør. Han hadde et godt øye, og har tegnet mange orgelfasader. Den siste fasaden var til Sakshaug kirke 2018 i samarbeid med undertegnede. Han var en mann som alltid syntes det var fint og lære noe nytt. Han var svært kunnskapsrik og var en god læremester som gjerne slapp andre til.
Nils Harald var i sin yrkesaktive karriere som orgelbygger medvirkende i vel 60 nybygg i forskjellige roller, samt et 15 talls større restaureringer og renoveringer. I tillegg til en stor mengde vedlikeholdsoppdrag. Hovedansvaret for å holde Nidarosdomens etter hvert teknisk slitne Steinmeyer-orgel i drift, falt i stor grad på hans skuldre.
I perioder der rammevilkårene ikke alltid stimulerte til kvalitetsarbeid. Klarte firmaet å produsere en lang rekke overbevisende instrumenter. Bl.a. til Værnes 1965, Sinsen 1972, Stiklestad 1980, Søndre Slagen 1985, Grue 1998, Levanger 2003 og Steinkjer kirke 2008. At firmaet kom i posisjon til å vinne konkurransen om å få bygge det nye kororgelet til Nidarosdomen (2015), hadde aldri gått uten hans mangeårige innsats.
Han trakk seg til side som firmaleder i 2011, men var aktiv med kontorarbeid og som samtalepartner helt fram til det siste. I nesten 50 år har han hatt sin hånd om firmaet, i gjennom av og til veldig turbulente tider. Han sa alltid at «det er det siste orgelet som skal selge det neste». Alltid på jakt etter utvikling og å leke med hva vi kunne få til. Ofte med inspirasjon fra historiske orgel som vi hadde nærkontakt med her hjemme og på studieturer i utlandet. Med det var kulturen i firmaet satt!
Vi kommer til å huske han for sin underfundige humor, lune personlighet og store raushet.
Vi lyser fred over Nils Haralds gode minne.
NGT
