Fjellfrisk

12/07/2025

Veldig nyttig å vite om salt, særlig nå på sommeren når det er varmt 🌞

Hvordan saltet i prosessert/ultraprosessert mat kan være en årsak til en dehydrert kropp.

Mange tror at salt binder vann og derfor hindrer dehydrering. Men det kommer helt an på hva slags salt, hvor mye, og om det er i balanse med andre mineraler.

-Havsalt består av alle mineraler og sporstoffer vi trenger. De samarbeider, hjelper vannet inn i cellene og kroppen og bidrar til en god væskebalanse når det brukes i riktige mengder.

-Bordsalt som vi får i maten vi kjøper på butikken, er rent natriumklorid, og har mistet muligheten til samspill mellom mineralene. Dette gjør at balansen mellom mineralene domineres av for mye salt. Det er farlig for kroppen, og må jevnes ut.

Det “saltet” de fleste får i seg i dag, altså raffinert natriumklorid, er en isolert forbindelse uten støtte fra magnesium, kalium eller sporstoffer.
Rent bordsaltet i for store mengder(over 5 gram daglig) fungerer mer som et toksisk stoff kroppen må kvitte seg med, enn som et balansert næringsstoff.

Dette skjer i kroppen når bordsaltet ikke samarbeider med de andre mineralene:
-Natriumklorid drar vann ut av cellene for å tynne ut saltmengden i blodet og elektrolyttvæsken i kroppen.
-Hypotalamus registrerer ubalansen i mineralene og gir beskjed til nyrene om å regulere nivået slik at vi ikke får for mye salt i kroppen.
-Nyrene skiller overskuddet av saltet ut via urinen.
Dette krever mye vann, mineraler og energi. For mye salt i kroppen er farlig, og da må kroppen skille det ut, selv om den kanskje ikke har nok væske. Da oppstår dehydrering.
Dette skjer litt og litt over lang tid. Ofte mange år.

Resultatet blir: Kronisk, lavgradig dehydrering. Selv om du drikker nok rent vann.
Kroppen klarer ikke å holde på rent vann fordi det trenger alle mineralene for å kunne holde seg inni cellene, elektrolyttvæsken og blodet.
Symptomer? De kommer snikende. Ikke plutselig.
– Hodepine, hjertebank, muskelsvakhet, hjernetåke
– Tretthet etter måltid
– Hevelser, tørste, rastløshet og irritabilitet
-- Lavt blodvolum, lavt blodtrykk
– Hyppig vannlating. Drikker mye vann, men er likevel tørst.

17/11/2024

"Mange bekker små, blir en stor å".
Ja, det er faktisk mange små valg vi kan gjøre for å få I oss minst mulig av microplast, giftstoffer, sprøytemiddelrester, tilsetningsstoffer mm.

Jeg har fulgt med på skadelige stoffer i maten så lenge jeg har jobbet med ernæringsfag. Mine strategier endrer seg med min innsikt.

Ikke få panikk. Våre kropper tåler forbausende mye. Vi kan ikke unngå skadelige stoffer, men vi kan gjøre informerte valg. Målet er å redusere, ikke å eliminere - for det er umulig.

Her er mine strategier når det gjelder mat:

✳️ Jeg reduserer mikroplast og plastkjemikaler ved å aldri, aldri kjøpe boil-in-bag ris. Jeg varmer aldri opp mat i plast. Jeg bruker ikke plastfjøler og plastredskaper lenger. Jeg spiser ikke varm mat som er i direkte kontakt med plastmaterialer, slik som kantinemat i isopor. Jeg spiser bare unntaksvis skjell. Jeg drikker så å si aldri brus. Norsk drikkevann er forresten fritt for mikroplast – enda en grunn til å la vann være din tørstedrikk.

✳️ Jeg spiser nesten ingen ultraprosesserte industriprodukter. Det reduserer blant annet ftalater og bisfenoler fra emballasje, og akrylamid og transfett fra prosessering. For å nevne noen.

✳️ Jeg velger så mye økologisk jeg får tak i og som jeg kan prioritere i matbudsjettet, fordi det (nesten helt) utelukker sprøytemiddelrester. Jeg kjøper usprøyta mat på REKO-ring og i gårdsbutikker. Det er ikke alle som dyrker konvensjonelt som sprøyter, og handler du direkte, kan du snakke med bonden og bli informert. Fine folk er de også.

✳️ Jeg bytter ikke bort de mest næringstette rå- og matvarer selv om de inneholder noen miljøgifter. Jeg mener at en velernært kropp er bedre rustet til å tåle påkjenninger. Fungerende systemer for avgifting krever blant annet vitaminer, mineraler og langkjedete omega-3 fettsyrer.

Råvarer inneholder dessuten mye mindre fremmedstoffer totalt sett enn det industriprosesserte og emballerte matvarer gjør.

Så jeg velger helmelk og helfete meieriprodukter til tross for at de inneholder litt mer fettløselige miljøgifter enn de magre (se kommentar), og jeg inkluderer godt med kjøtt fra drøvtyggere som råvare, fordi det er det mest næringsrike vi kan spise. Jeg spiser veldig lite fet villfisk, som har noen av de høyeste innhold av miljøgifter.

Jeg har ellers ingen fasit for å leve med økosorgen.

Men mer handling fra øverste hold hadde hjulpet.

14/09/2024

Kroppen vår vil oss det beste, men vi er så opplært til å ikke lytte til den.

Når vi ikke evner å si NEI, gjør kroppen det for oss! Hvordan? Den sender beskjeder som hjertebank, hodepine, utmattelse, svetting, vondt i magen eller ryggen og irritasjon eller angst.

16/03/2024

Litt om kolesterol, som slettes ikke er så farlig som vi blir fortalt.

Tid for å nyansere påstanden om at høyt kolesterol er farlig. Uavhengig vitenskap viser at immunforsvaret vårt trenger kolesterol.

19/02/2024

Om smør🧈 vs margarin🌱
Utdrag fra artikkel hos Helsemagasinet/Hemali:
«Margarin er en ny matvare som aldri burde vært tatt i bruk. Margarin fremheves som sunne, mens smør blir demonisert.
Det favoriserer industrien på bekostningen av bønder.
Av ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski, først publisert i Helsemagasinet.
Kort fortalt
Margarin er i evolusjonær sammenheng en ny matvare som vår art ikke er godt tilpasset.
Produktet ble innført på 1800-tallet som et billig substitutt for smør.
Offentlige myndigheter har lenge lovprist margarin basert på planteoljer fordi det inneholder lite mettede fettsyrer.
Utover 1900-tallet erstattet margarin og etter hvert planteoljer tidligere smørsalg, til stor skade for melkebønder.
Margarin er blitt storforretning, og 10 store firmaer dominerer verdensmarkedet.
Det er aldri vist at mettede fettsyrer er skadelige.
Vår anbefaling er å holde seg til meierismør og animalske fettkilder»

Margarin er en ny matvare som aldri burde vært tatt i bruk. Margarin fremheves som sunne, mens smør blir demonisert. Det favoriserer industrien på bekostningen av bønder.

09/01/2024

3 dager med faste gikk veldig fint. Føler meg litt som ett nytt menneske i dag. Hadde faktisk ikke spesielt lyst på mat i dag tidlig heller og kunne godt ha fortsatt, men gjorde ikke det.

Spiste en lett frokost i dag av yoghurt som ikke er homogenisert fra med litt bær og et par ss havregryn, samt 2 egg.
Lurt å starte litt forsiktig med mat etter en faste.

Vi ha en fantastisk kropp! Den gjør faktisk alt den kan for å holde oss friske. Men med dagens livsstil henger den for mange av oss ikke med. Da er det godt å vite at faste i en eller annen form, hjelper koppen med å rense opp og restituere seg 🥰

3 måter å faste på er:
- ren faste hvor du bare drikker
- fasteimmiterende diett hvor du spiser litt mat ( utvalgte matvarer og i begrenset mengde)
-periodisk faste med redusert spisevindu

Alle disse kan gå over kortere eller lengre tid.

Det å gå uten mat noen dager er vi godt tilpasset til. Tidligere generasjoner gjorde det.

I dag opplever mange ulike problemer og ubehag med å ikke spise mat etter bare noen timer. Det kan nok skyldes flere ting og ha flere årsaker. En ting er at kroppen rett og slett ikke er vant til det. Andre årsaker kan være utfordringer med blodsukkerreguleringen, ubalanse i tarmfloraen og nedsatt leverfunksjon.

Jeg har jobbet bevisst med både stabilt blodsukker, god tarmflora og styrking av levera i flere år.

Det er også det som er de 3 viktigste tingene jeg jobber med med mine pasienter 😊

07/01/2024

Hei og god søndag ❄️
For noen dager siden bestemte jeg meg for å ta en liten restart eller vinterrengjøring av kroppen. Altså en faste og i dag er dag 2 av 3 dager hvor jeg kun drikker.

Jeg gjør det først og fremst for å hjelpe kroppen med å reparere seg selv og å rense opp i både fordøyelsessystemet og i cellene.

Det er flere måter å faste på, men denne gangen velger jeg å kun drikke vann med salt, urtete og grønn te. Salter og elektrolytter er veldig viktig.

Å faste er for de fleste helt ufarli og mye brukt før i tiden. I østblokkland var det til og med egne kur-steder hvor faste under veiledning var vanlig.

30/12/2023

Vinterslapp og lite energi?
Tidligere generasjoner spiste ikke innmat fra dyra fordi det var fancy. Nei, de gjorde det fordi det ga de livsviktige næringsstoffer.

Da jeg kurset meg i therootcauseprotocol for noen år siden, gikk det opp for meg hvor mye vi har mistet av innsikt og kunnskap om hvor viktig næring fra ren og naturlig mat er for helsen vår.

Innmat, og særlig lever, er naturens næringbombe. Ingen andre matvarer er i nærheten av å inneholde så mye næring som lever.

I dag er det desverre ikke så enkelt å få tak i innmat av god kvalitet. Det ga meg ideen til Indigenous wisdom eller Urfolkets visdom 🦌. Merkevaren for frysetørket innmat og lever fra unge dyr som beiter på fjellet eller innmark.

Nå er det på markedet! Du kan lese mer her:
www.mitoboosting.no

17/11/2023

En veldig god artikkel, skrevet av legen Simen Løseth om hvorfor det er lurt å styre unna vegetabilske oljer. Jeg har fjernet de fra mitt kjøkken for mange år siden.
Og ja, det er stikk motsatt av det helsemyndighetene våre anbefaler

https://hemali.no/siste/vegetabilske-oljer-derfor-ruinerer-de-helsen/?fbclid=IwAR2-hNIvOuLnYCLiDXX_1oH377SeLD4Nda9vAWUO-Sga23TwXIAAFCmWM9I

Det er to ingredienser som er blitt økt i rekordstore mengder de siste 100 årene: sukker og vegetabilske oljer.