21/12/2025
Min indre evighet.
Det var ikke lyset som kom først- Det var min evne til å kjenne det i mørket.
Alt spirer i mørket.
Selv så mørkt det enn var så var noe der, et skinn.
Et håp, et liv, et lys.
Det var dette udefinerbare , noe , som fikk meg opp hver dag.
Dette noe som fikk det ene benet til å bevege seg foran det andre .
Dette noe som vokste til lengsel nær vann og natur.
Dette aom, uansett hva gjorde at jeg aldri gav opp.
Noen ville sagt at englene og guidene våket over meg, og ja definitivt.
Men selv de kan ikke bestemme når jeg har fått nok.
Dette noe, livet,lyset som hele tiden fikk meg videre var meg selv.
Mitt indre lys som ba om å lyse sterkere, å få slippe frem.
Min indre evighet, som bærer alt jeg er, har vert og skal.
Mitt indre som vet hva og hvor jeg skal .
Som vet at det ikke er slutt, ikke enda.
Den delen av meg som har vert skjult og glemt, me som likevel har båret meg frem.
Det har tatt tid å se det som det er.
Det har tatt tid å finne det frem, slippe det fri og huske det.
Likevel har det strålt gjennom alt og fått meg til å gå videre.
Jeg har vert i de dyoeste, mørkeste rom og de dypeste kjellere. Selv da visste jeg at jeg måtte stå opp på morgen.
Den kraften som da måtte til for å leve er enorm.
Likevel var det, det eneste alternativet for meg.
Selv når alt var svart.
Da hvisket mitt indre, bare et steg til..
Du vet aldri hvor langt du klarer å gå før du ser tilbake og ser hvor du har vert..
Så rikt å fullt av fjell og daler med en fantastisk fargeprakt..
I dag er dagen som mørkest men selv om vi ikke ser det så snur sola og dagene blir litt etter litt lysere hver dag🌞
Ha en fin vintersolverv alle sammen♥️
Marker det..tenn et lys eller fyr i peisen.
Drikk en kopp med noe varmt og kjenn at du har kommet akkurat hit tross alt livet kastet mot deg.
Lyset er tent og livet er fylt med lys♥️
Takk, takk, takk♥️♥️♥️