Samnanger Næringsforum

09/09/2022

Samnanger Næringsforum er medlem i Bjørnafjorden Næringsråd og betaler kontingent for dette. Dette innebærer at medlemmer i Samnanger Næringsforum kan nytta seg av tilbud i regi av Bjørnafjorden Næringsråd.
Logg inn på Bjørnafjorden Næringsråd sine heimesider for å sjå aktuelle arrangement som ganske sikkert kan væra av interesse.

18/02/2022

Samnanger Næringsforum på besøk hos Eikedalen Skisenter
Fredrik Tønjum tok i mot oss utenfor hovedbygningen i skisenteret. Været var ikke det aller beste – for et skisenter. Det regnet «trollkjærringer» den dagen og det var ikke mange centimeterer med snø i anlegget. Men Fredrik hadde kaffen klar, så vi fikk fort varmen i møterommet hans.
Det skjer ting i Eikedalen Skisenter. Den gamle stolheisen som er 30 år gammel er under demontering. Grunnen til det er at Jernbanetilsynet, som har ansvaret for tilsyn og sertifisering, stiller svært strenge krav til resertifisering. I 2017 kom den nye tauba-neloven som har langt strengere krav til testing av infrastruktur og system.
Hvis den gamle stolheisen skulle blitt erstattet, ville prisen blitt omlag 80 millioner i dag. Dette ble en investering i største laget. Derfor ble det valgt en annen løsning – det var å bygge en heis på ca. 600 meter til ca. 10 millioner. Den nye heisen (Topp-heisen) – er basert på T-kroker, som erstatter deler av arealet som stolheisen dekket tidligere. Anlegget har en idel kapasitet fra 2000 til maksimalt 3000 personer. Da skal alt gå smertefritt uten særlige køproblemer.
Vi stilte spørsmål på om Corona pandemien hadde påvirket driften i særlig grad. Øko-nomisk fikk Eikedalen Skisenter dekket en liten del av tapte inntekter for 2019. Ca. 200.000,- ble fasiten. Men for sesongen 2020 ble det verre – i og med at det var lav inntjening i 2019, så ble tilskuddet for 2020 minimalt. Så da ble skisenteret straffet for lav inntekt i 2019 – dette var ikke som forventet. Eikedalen Skisenter har god likviditet, så dette har også en medvirkende årsak på små tilskudd.
Ellers så foregår det en god del anleggsarbeid i området rundt skisenteret. Det blir stadig utviklet nye hyttefelt, som for det meste har ski-in/ski-out. Det er også lagt frem vann og avløp til alle hytter og ellers annen infrastruktur i hele området. Dette arbeidet er det Kvam kommune som står for.
Når det gjelder vann til skisenteret, så har dette vært en utfordring. I alle år, når det har vært en tørr høst og vinteren setter inn med kulde, så er det stor vannmangel i elven for å lage kunstsnø. Fredrik har håpet lenge på at det skal være mulig å lage et reservoar i elven som renner ved siden av parkeringsplassen. Det er ikke de store inngrep som skal til, men Fylkesmannen sier nei. Grunnen er at sideelvene i Eikedals-vassdraget er vernet. Det medfører gjerne at skianlegget må åpne langt senere enn planlagt. Det går igjen ut over skientusiastene og de idrettslagene som trener i anleg-get i Eikedalen. Så Fredrik har et sterkt ønske om at vernet av vassdraget/Teigaelva blir opphevet, det kan bety mye for tidligere åpning i vintersesongen. Det er ikke mer enn ca. 50 cm. med snø som skal til for å åpne deler av senteret.
Ellers er det mange som er opptatt av om det kommer en lysløype (for langrenn) i nærheten av Eikedalen Skisenter igjen. Det kan ikke Fredrik si noe håndfast om, men det hadde vært fint å få et slikt tilbud i tilknytning til skisenteret.
Vi lurte på om strømprisene hadde en betydning for driften av senteret. Fredrik kunne opplyse at de hadde en gunstig strømavtale frem til nyttår i 2021. Etter nyttår ble strømprisen 7-8 ganger høyere. Når det gjelder tilskudd til strøm, så har ikke Eikeda-len Skisenter fått en eneste krone i kompensasjon. Når senteret kjører alle snøkano-nene, så bruker med dagens strømpriser, ca. 25 – 30.000,- kroner pr. døgn. Dette er formidable summer. Så Fredrik venter i spenning på når snøen legger seg permanent!
Eikedalen skisenter er medlem av: Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner. Gjennom disse har skisenteret søkt om midler som skulle kompensere for lovpålagt vedlikehold i coronaperioden.. Søknadsprosessen her er så komplisert at Fredrik Tønjum stod over å søke om tilskudd……ikke bra mente vi fra Næringsforumet. Ca. 10 millioner var tildelt fra staten til hele Norge, men kun 1,5 millioner ble utbetalt. Dette viser hvor byråkratisk dette er!
Men til noe positivt. Det er ca. 30 ansatte i senteret på vinteren. Det er inne mellom mangel på personell, spesielt midt i uken. Det er noen få pensjonister som har bidratt av og til. Men er det noen som ønsker noen dager på jobb midt i uken, så ta gjerne kontakt sier Fredrik.
Fredrik Tønjum snakket varmt om Samnanger kommune og han mener at det har vært en positiv dialog med både administrasjon og ellers positive politiske vedtak.
Det kan være utfordringer med å ha tilgang til ambulanse i åpningstiden på skisente-ret. Det har faktisk vært tilfeller der det er benyttet Taxi for å få skadde til le-ge/legevakt. Tidligere måtte de som var skadd, først til legevakten i Os, så ble de gjerne sendt videre til eventuelt sykehus i Bergen. Dette er en tungvint løsning for de som er skadde.
Ellers er det egen sykestue i skisenteret – det visste kanskje dere ikke. Men i tillegg er skred-redningsgruppen etablert i skisenteret. De har lager av alt nødvendig utstyr for de mest tenkelige og utenkelige oppgaver. Det er også etablert permanent skipatrulje. De gjennomfører kurs og gir førstehjelp. 1. responderer fra Samnanger kommune blir også tilkalt ved behov og har vært nyttig i mange tilfeller.
Ved strømsvikt i anlegget i Eikedalen, blir Politiet kontaktet og da er det de som orga-niserer alt som skal til. Det kan gjelder både lys, helsepersonell og hva som måtte trenges til en hver tid. Så da er det den «røde knappen» som trykkes på. Så når det gjelder HMS, så er den svært godt i varetatt i Eikedalen Skisenter. Alle kan føle seg trygge i anlegget.
Ellers er det det lite arrangement i Eikedalen – svært få renn blir gjennomført. Arrang-ørene kvir seg, da det blir stilt svært strenge krav til HMS i konkurranser.
Det er også en ting Fredrik savner og det er overnattingsplasser. Det kunne gitt ekstra kunder i anlegget vinterstid. Så det hadde vært kjærkomment og tatt godt i mot.
Det er også svært dårlig bussforbindelse til/fra Eikedalen, så det å bruke kollektiv transport er bort i mot en umulighet med de rutetidene som er pr. i dag. Der burde busselskapene/Fylkeskommune lagt langt bedre til rette mener Fredrik.
I 2018 hadde Eikedalen Skisenter den 15. største omsetningen av skisentre i hele Norge. Dette er jammen bra!
Til slutt spurte vi om det var planer om å ha aktiviteter om sommeren i Eikedalen. Det var det ikke lagt opp til, da de kun betalte leie for arealet i anlegget på vinterstid.
Ellers ble vi vist rundt i anlegget. Verkstedene for prepareringsmaskiner var impone-rende. Lokalet var oppvarmet og tilrettelagt for formålet. Det var en fin gjeng vi møtte i lokalene – godt humør og god arbeidslyst!
Se ellers: https://www.eikedalen.no

09/02/2022

NVE
Postboks 5091 Majorstua,
0301 Oslo
31.01.2022

Høyringsuttale av konsesjonssøknad Noa og Krafla oljefelt. Saksnummer 202106086.

Samnanger Næringsforum og Bjørnafjorden Næringsråd har handsama konsesjonssøknaden datert 26.11.2021, og vil koma med fylgjande merknader.
Konsesjonssøknaden omhandlar planlegging og overføring av elektrisk straum, nemleg 40 MW i 2026, med ei opptrapping til 150 MW i 2029. Straumen skal overførast frå trafostasjonen i Børdalen, Samnanger til oljefelta i Nordsjøen. Ved å elektrifisering av oljeplattformene er behovet for å drifta anlegga med gass på det næraste borte. Dermed er utsleppa av CO2 frå plattformene det gjeld eliminert, noko som er i tråd med nasjonale klimamålsetningar.

Næringsråda på si side ser med uro på kva konsekvensane dette vil kunna ha for straumforsyning til landbasert næringsliv. Organisasjonane er særleg uroa over at utbygginga skjer samstundes med mange andre gode tiltak som og vil redusera forureininga og skapa nye «grøne» arbeidsplassar. Dette gjeld batteri og hydrogen fabrikker, ladestasjonar for biler og skip samt datalagring som er aktuelt blant andre for Samnanger.

Næringsråda stiller og spørsmål ved energitapet ein vil få ved å overføra elektrisk straum i sjøkabel over relativt lange avstandane. I første omgang vert det lagt kabel i ei lengd på ca. 250 Km, og fullt utbygd vil anlegga krevja ca. 150 MW - seinare kanskje meir.

Dersom tiltakshavar vel å gå vidare, og startar utbygginga, er det nokre tiltak som Næringsråda meiner er viktig:

• Kabelen ut frå trafostasjonen i Børdalen til og frå omformarstasjon må leggjast i grøft og ikkje vera til hinder for bygging av det planlagt datasenter i området sør for trafostasjonen. Dette området er ferdig regulert og godkjent til dette formålet. Datasenteret er viktig for nye arbeidsplassar i Samnanger.
• Sjøkabelen må ikkje vera til hinder for framtidige endringar eller utviding av eksisterande oppdrettsanlegg i fjordane (Samnangerfjorden og Bjørnafjorden).
• Sjøkabelen vil nok verta avmerkt i sjøkarta, men i tillegg bør det og skiltast på land der det er synleg for skipsfarten.
• Investeringa og vedlikehald av straum-kabelen må ikkje føra til auka nettleige for næringsliv på land.
• Elektrifisering av oljeplattformer må ikkje føra til at næringsliv og arbeidsplassar på land, som og er avhengige av tilstrekkeleg tilgang på elektrisk straum, må «setjast på vent».

Samnanger Næringsforum Bjørnafjorden Næringsråd
(Sign) (Sign)

16/12/2021

Først i verda med flyttbar skredsikring.

Vestland er først i verda med ei mobil løysing for skredsikring, som er ein stålportal som skal settast opp i rasutsette tunnelmunningar. Fylkestinget har løyvt 46,4 millionar kroner til eit prøveprosjekt.
STÅLPORTAL: Tunnelmunninga ved Liarostunnelen i Samnanger kommune skal skredsikrast med den nye stålportalen i 2022, i eit prøveprosjekt hjå Vestland fylkeskommune. Foto: Vestland fylkeskommune

Av Ingvild Ramstad Publisert 16.12.2021 Endra 16.12.2021

Løyvinga blei gjort i samband med budsjettet for 2022. Ein forstudie gjort av Vestland fylkeskommune viser korleis ein kan nytte Roadcap som ein heilt ny sikringsmetode. No skal
løysinga blir prøvd ut ved Liarostunnelen på fv. 49 i Samnanger kommune.
Innovativt tryggleikstiltak

– Dette er ei heilt ny løysing som kan vere eit godt og kanskje rimelegare alternativ for skredsikring. Fylket vårt har alt for mange farlege skredpunkt, og det blir spanande å teste ut slike stålportalar ved tunnelar, seier fylkesordførar Jon Askeland. Han er veldig glad for at Vestland kan vere innovative i arbeidet med å trygge vegane i fylket. Me treng å gjera meir og raskare i rassikringsarbeidet i fylket vårt, seier fylkesordføraren.
Slik kan den fleksible portalløysinga Roadcap sjå ut i terrenget. Illustrasjon: ROADCAP - Utvikla i Noreg
Konseptet heiter Roadcap og er det einaste i sitt slag, og utvikla av ei norsk bedrift dei siste åra. Portalen er satt saman av transportable og samanleggbare prefabrikerte seksjonar i stål, og
kan monterast opp på mindre enn eit døgn. Det er ein særleg effektivt reiskap mot ras ved eldre tunnelar som munnar ut i skredfarlege område. Det er dette fylkeskommunen no skal
prøve ut, med eit hovudprosjekt ved Liarostunnelen på fv. 49. Her vil ein sette opp Roadcap i den rasutsette nordre tunnelmunninga.

Trygg og gjenbrukbar
Sikring av skredpunkt og tunnelportalar er eit risikofylt arbeid i skredutsett terreng. Ein stor fordel med portalløysinga er betre tryggleik og vesentleg mindre ulempe for trafikantane i anleggsfasen.
Portalen er i dag godkjent av Vegdirektoratet som ei mellombels sikring. Her er kravet at den skal tole nedfall på 5 tonn frå 100 m fritt fall, som er større enn kravet til betongportalar i dag.
Med lang levetid kan dei flyttast rundt til ulike prosjekt, som sikring i påvente av større tiltak.
I Samnanger er det no lagt opp til eit portaloverbygg på 22 meter ved Liarostunnelen, og fylkeskommunen vonar portalen er på plass i løpet av 2022. Uttestinga har nasjonal interesse, og fylkeskommunen er i dialog med både Statens vegvesen og andre fylke gjennom Nasjonal rassikringsgruppe om samarbeid og utvikling av konseptet.

01/07/2021

Landbruksmidlar til sider, vilt og grøn utdanning
Vestland fylkeskommune gir til saman 5,8 millionar til 22 ulike landbruksprosjekt i Vestland.

Bjørnafjorden Landbrukskontor på si side har søkt om støtte Kr. 200.000,- til forprosjektet:
«100 dagar sjølvforsynt».
Bjørnafjorden Landbrukskontor Bjørnafjorden landbrukskontor (Bjørnafjorden, Samnanger og Tysnes) søkjer om støtte til eit forprosjekt som skal leier fram mot eit hovudprosjekt med mål om “100 dagar sjølvforsynt“ i 2025. Arbeidet vil fokusera på å styrka lokale verdikjeder, auka areal i drift og få fleire småskala produsentar for lokale marknadar. Dei vil óg skapa forståing om viktigheita av lokal produksjon og jord i hevd. Bakgrunnen for prosjektet har dei fleste landbrukskommunane i Vestland har til felles. Mykje areal går ut av drift, landbrukseigedomane er relativt små, og den topografiske driftsstrukturen med ulendt terreng og mange små teigar gjer kommunane sårbare overfor den pågåande strukturrasjonaliseringa i landbruket. Forprosjektet skal gå frå juni 2021 til juni 2022. Aktivitetane i forprosjektet er å kartlegge status i dag, hente innkunnskap, og danne grunnlag for å vurdere måloppnåing, innleie kontakt med samarbeidspartar, forankre og synleggjere prosjektet. Dette skal danne grunnlag for utarbeiding av ein prosjektplan for hovudprosjektet. Alle tilsette ved landbrukskontoret vil inngå i den arbeidande prosjektgruppa. Hovudarbeidet vil gjerast av ein prosjektkoordinator. Prosjektet skal knyte til seg ei styringsgruppe beståande av representantar frå alle dei tre kommunane, og dei vil i tillegg etablere ei referansegruppe.

(Artikkelen er henta frå Vestland Fylkeskommune sine heimesider).

18/05/2021

NYTT FRÅ NORGES FORSKNINGSRÅD

Satsing på Grønn plattform og hydrogen i revidert nasjonalbudsjett

Det siste året har vist at omdreiningstakten i verden er blitt raskere og problemene mer akutte. Verden står overfor utfordringer hvor ny kunnskap er avgjørende.

– Derfor er det gledelig å se at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker satsingen på forskning og innovasjon som skal gi kunnskap og løsninger verden har behov for, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Et nytt Forskningssenter for miljøvennlig energi for hydrogen og 100 millioner ekstra til Grønn plattform er blant forslagene i revidert nasjonalbudsjett.

Norges forskningsråd
Postboks 564 | NO-1327 Lysaker
Besøksadresse: Drammensveien 288
Sentralbord: +47 22 03 70 00

08/04/2021

FELLES DIGITALT MINISERMINAR 28.04 2021

I samarbeid med Stiegler Advokatfirma AS arrangerer Bjørnafjorden Næringsråd og Nordhordland Næringslag et felles digitalt miniseminar 28. april. Næringsdrivende i Samnanger er velkomne til å delta.

Det siste året har lært næringslivet mye. Ikke minst at endringer noen ganger skjer raskt. Hvordan kan man være forberedt på det som skal skje?
– Behov for omstilling og gjennomføringsevne i krevende tider stiller større krav til fleksibilitet enn tidligere. Å utnytte rammene for arbeidsgivers styringsrett vil for mange være avgjørende for å lykkes i møte med fremtidige endringer og økt konkurranse, sier Erlend Bergstrøm.
I samarbeid med Stiegler Advokatfirma AS arrangerer Bjørnafjorden Næringsråd og Nordhordland Næringslag et felles digitalt miniseminar 28. april. Der vil Bergstrøm og hans kollega Ingeborg Tveit gi en innføring i hvordan man som arbeidsgiver bygger en organisasjon tilpasset fremtidens behov for endringer og økt konkurranse.
Du får også vite hvilke muligheter og verktøy arbeidsgivere har til rådighet innenfor arbeidsrettens rammeverk til å skape en fleksibel organisasjon med rett kompetanse.
Kan for eksempel rammene for styringsretten utvides? Ja, får du vite.
PÅ SEMINARET VIL BERGSTRØM OG TVEIT I TILLEGG KOMME INN

PÅ:
• Arbeidsgivers adgang til innleie/midlertidig ansettelse vs. fast
ansettelse
• Muligheten til å foreta oppsigelser kombinert med
nyansettelser for å sikre rett kompetanse
• Adgangen til å endre og etablere nye bonus- og
incentivordninger tilpasset virksomhetens endrede behov og
økonomiske bæreevne

For påmelding, gå inn på Bjørnafjorden Næringsråd sine heimesider eller bruk link som er sendt alle medlemmane i Næringsforumet fra Bjørnafjordens Næringsråd.

30/03/2021

Tilrår krav om utnytting av overskotsvarme.

Fylkesutvalet vil at det skal verte eit krav å utnytte overskotsvarme frå varmekraftverk, industri, datasenter og andre anlegg.
BER OM INNSPEL: Olje- og energidepartementet ber om innspel til eit høyringsnotat om endringar i energilova.
Av Anbjørn Holme Publisert 26.03.2021 Endra 30.03.2021

Det går fram i ei fråsegn til Olje- og energidepartementet (OED) som fylkesutvalet har vedtatt.
OED ber om innspel til eit høyringsnotat om endringar i energilova. Det handlar om korleis ein kan sette krav til kost-nytte-analysar for utnytting av overskotsvarme ulike anlegg.
Viktig for Vestland
- Framlegget er i tråd med sirkulærøkonomi-prinsippet og vil bidra til at Vestland kan møte vedtekne klimamål. Høgare krav til energieffektivitet er òg spesielt viktig for Vestland, der manglande nettkapasitet skapar utfordring på stader det er aktuelt med nye store kraftuttak, seier fylkesordførar Jon Askeland.
Må ha godkjenning
Forslaget frå OED inneber at dei som planlegg å drive, eller gjere vesentlege oppgraderingar av visse energi- og industrianlegg, må gjennomføre ein kost-nytteanalyse av å nytte seg av spillvarme. Analysen skal sendast til godkjenning hos styresmaktene. Det skal vere forbode å byggje anlegget eller gjere oppgradering før godkjenning føreligg.
Eit tillegg i direktivet
Bakgrunnen for saka er at Olje- og energidepartementet førebur å innlemme eit EU-direktiv om energieffektivitet (EED) i EØS-avtalen. For å kunne gjennomføre krav i direktivet om å gjere kost-nyttevurdering av overskotsvarme, føreslår dei eit tillegg til direktivet. Det er dette tillegget som no er på høyring.

17/03/2021

Gladmelding frå Haukelivegen AS

For ein dag!🤩 E134 er ein stor vinnar i komande NTP. Vi er kjempenøgd med alle gjennomslaga, sjølv om vi saknar strekninga Bakka-Solheim...
Dei gode gjennomslaga hadde aldri skjedd utan støtta vi har fått her på Facebook, støttespelarar over heile strekninga og gode møtepunkt med politikarar, næring og mange fleire. Vi er takksame🥳
Her er prosjekta på E134 som er inne i første 6 års periode, totalt 10,8 Mrd👍
- Flunka ny Røldalstunnel
- Husøyvegen (ned til Husøy havn)
- Meheia (Notodden til Kongsberg)
- Oslofjordtunnelen, trinn 2
- Dagslett-Linnes (E18)
Dette skal feirast med kake!🎉

18/02/2021

HÅP OM NY TUNNELL MELLOM STEINSDALEN OG EIKEDALEN.

Fylkesvegen bind saman bergensområdet med Hardanger og E134 austover. Vegen er omkøyringsveg for E16 ved stengingar og ikkje minst ein viktig veg for næringslivet.
Prosjektet hastar
I 2020 var fylkesveg 49 stengt i heile 260 timar mellom anna på grunn av ras og vedlikehald. Dette er elleve døgn. E16 vart stengt 71 gangar i løpet av fjoråret.
– Hareide forstår at dette er eit prosjekt som hastar, og at det er heva over all tvil at det er overmodent å få gjort noko på vegen, seier Askeland.

MØTE OM TOKAGJELET: Fylkesdirektør Dina Lefdal og fylkesordførar Jon Askeland meiner staten må bidra for å få løyst utfordringane som fylkesveg 49 har. Samferdselsminister Knut Arild Hareide meiner prosjektet er overmodent.
Kostnad
Fylkesordføraren er glad samferdselsministeren ser utfordringane Tokagjelet gjev fylkeskommunen. No håpar han på ei snarleg løysing på finansiering.
I desember 2020 vedtok både Kvam og Samnanger kommunedelplanen som skal sørge for ny og trygg fylkesveg. Tilrådinga er ein 9,5 kilometer lang tunnel mellom Kletten i Steinsdalen og Eikedalen. Men det kostar.
Samferdselsministeren opna for at det kan ligge ei løysing i Nasjonal transportplan

Ønskelista
Her er ønska Askeland og fylkesdirektør for infrastruktur og veg, Dina Lefdal, kom med til Hareide:
• Skredutfordringane på fylkesvegnettet er svært store. Løyvingane til skredsikring må aukast monaleg.
• Staten må ta større ansvar for å sikre fylkeskommunale omkøyringsvegar for riksvegar med mange stengingar.
• Staten må bidra med omkøyringsmidlar for Tokagjelet for å sikre ein nasjonalt og regionalt viktig veg som også er omkøyringsveg for E16.

09/02/2021

Kraftdirektør slår alarm: Straumnettet taklar ikkje elektrifiseringa av Noreg.

Regjeringa ser ikkje krisa i kraftnettet, og utbetringa går altfor sakte, meiner direktøren i BKK Nett, Ketil Tømmernes.

Klimaplanen
Direktøren slår fast at det ikkje er tradisjon for å satsa på infrastruktur i Noreg, og peikar på regjeringas klimaplan som no er til handsaming i Stortinget.
Her er det brukt ei knapp side på kraftnettet, der bodskapen er at nettet fungerer og at planane for vidare styrking av nettet er tilstrekkelege.
Dette er ikkje slik mannen som sit med ansvaret for kraftforsyninga i store deler av Vest-land, ser det.
– Kysten av Vestland er raud sone. Vi har no ti gode og solide industriprosjekt som er sett på vent då vi ikkje kan levera kraft. Det er heller ikkje politisk vilje til å ta dei naudsynte grepa for rask utbygging. Med dagens rammeverk vil utbetringa ta lang tid, seier han.

Etterlyser radikale grep
Statnett har nyss laga ein rapport om kraftforsyninga til Bergen og omland.Tømmernes meiner vi treng meir radikale grep for å møta utfordringane elektrifiseringa gir:
– Vi må våga å stilla spørsmål om dagens utgreiingsinstitutt står seg i møte med det grøne skiftet, seier han.
Han peikar samstundes på EU og unionens Green Deal.
– Her legg EU til rette for enorme investeringar i kraftnettet. Der er både politisk vilje og økonomi. Vi må opp på same ambisjonsnivå som EU.
Så langt har målet vore ei balansert utbygging av nettet for å unngå overkapasitet og unø-dige kostnadar.
Tømmernes meiner utviklinga no går så fort at tida er inne for å tenkja annleis og bygga for ei framtid med langt høgare forbruk.
– Vi må førebu kraftnettet på at det framtidige behovet er større enn det som er meldt inn til no.

11/12/2020

E24+

Knut Bry
En bedre fremtid med data
Norge skal satse på datasentre. Dette er en vedtatt nasjonal politikk, som er forventet å gi store muligheter for samfunnet og fellesskapet. Flere arbeidsplasser, finansiering av velferdsstaten og utvikling av flere bedrifter vi kan leve av etter oljen.

Øystein Eriksen Søreide
Administrerende direktør i Abelia
Publisert:
7. desember
DETTE ER EN KRONIKK
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Samtidig pågår det nå flere steder i Norge en debatt om etablering av datasentre. Uenighet om lokasjon og lokale prioriteringer er demokratisk og bra, men vi trenger både fakta og fremsynthet i debatten.

Dagens prioriteringer må handle om morgendagens verdiskaping.

Helse- og omsorgssektoren er Norges største og kanskje viktigste sektor. Den legger beslag på hver sjette arbeidstaker og rundt hver fjerde krone på statsbudsjettet. Fremover blir det færre yrkesaktive som skal finansiere velferdsstaten, samtidig som det blir langt flere eldre.

For å bevare en bærekraftig velferdsmodell må vi gjøre ting smartere og bedre. Slik innovasjon drives av teknologi og data.

Sett denne? IKT Norge håper på flere datasentre: Frykter kamp om strømmen

Med data kan bestemors demens behandles tidligere, farfars hjerteinfarkt forhindres og morfar kan få akkurat den medisinen han trenger når han trenger den. Data er hjørnesteinen i fremtidens velferd.

Den dataen trenger et hjem. Et hjem der data kan lagres og prosesseres, Et trygt hjem med god plass, høy sikkerhet, tilgang på grønn strøm, dyktige arbeidere med gode arbeidsforhold. Dette hjemmet er et datasenter.

Datasentre trenger renholdere, kjøleteknikere, sikkerhetspersonell, personalansvarlige, elektrikere og et helt økosystem rundt datasenteret for å holdes gående, i tillegg til dem som direkte drifter systemene. Kommunal – og moderniseringsdepartementet (KMD) offentliggjorde nylig en analyse som estimerer at antall ansatte i datasenterindustrien kan bli over 11 000 i 2025, og 24 900 i 2030.

02/12/2020

Haukelivegen AS
føler seg glad.

I dag feirer vi ein viktig delsiger! Eit breitt fleirtal (alle minus SV) i Transport og kommunikasjonskomiteen støttar framlegget om oppstart på KVU (Konseptvalutgreiing) på arm til Bergen. Debatten og voteringa i salen er planlagt til 10.desember
Arm til Bergen er viktig for heile E134! Når ein også når Bergen og store delar av Vestland fylke, så vert E134 eit enda viktigare aust-vest samband. Dette vil gje større gjennomslag for den framtidige satsinga aust-vest, og vi vi vera nærare målet om å kunne reise på 4,5 timar mellom byane på begge sider av landet.

03/11/2020

Nytt håp for vegen som kan kutta reisetid mellom Oslo og Bergen med tre timar
Regjeringa vil ikkje gjera det, men no tvinger stortingsfleirtalet gjennom ei utgreiing av ny arm til Bergen frå E134.

HORDALANDSDIAGONALEN: Eit forslag er at armen frå Bergen til E134 skal gå gjennom Odda, den såkalla Hordalandsdiagonalen.
I aust-vest-utgreiinga i 2015 tilrådde Vegvesenet E134 over Haukeli og fv. 52 over Hemsedal som hovudvegar mellom Aust- og Vestlandet.
Dei tilrådde òg å greie ut ein såkalla arm til Bergen frå E134, der det kom fram at nettonytta av «armen» til Bergen var på 26 milliardar kroner.
Men regjeringa bestilte ikkje konseptvalutgreiing. Noko som dei tre opposisjonspartia har reagert på.
Fleirtal på Stortinget
No har dei fleirtal på Stortinget for at Vegvesenet skal få greia ut armen.
– Utgreiinga understreka at E134 hadde klart høgast samfunnsøkonomisk nytteverdi av dei ulike vegsambanda aust-vest, og at ein framtidig arm til Bergen vil utgjera ein vesentleg del av dette, seier Knutsen.
– Vegvesenet argumenterte i 2015 for dette, men Høgre har sett foten ned, legg han til.
Stortingsrepresentant Eigil Knutsen i Arbeidarpartiet er glad for at det no er fleirtal for utgreiing av arm til Bergen frå E134.
FOTO: ARBEIDERPARTIET
Framstegspartiet meiner det no hastar med ei utgreiing av armen til Bergen.
– Dette vil knytta Vestlandet tettare til marknadane som eksportbedriftene våre skal nå. For Frp er E134 ein viktig veg som vi vil løfta fram, seier Helge André Njåstad.
UIike alternativ
Det har vore ulike forslag for armen til Bergen. Eit forslag er gjennom Odda og vidare mot Bergen, via Fusa, den såkalla Hordalandsdiagonalen.
Eit anna alternativ er den såkalla Sunnhordlandsdiagonalen gjennom Kvinnherad og Tysnes til Bergen. Begge diagonal-alternativa er relevante i høve til diskusjonen om trasé for ferjefri E39 Bergen-Haugesund-Stavanger.
Regjeringa har avgjort at Vegvesenet skal gå vidare med «midtre trasé», altså frå Stord via Tysnes og med bru over Bjørnafjorden til Os. Dette alternativet kallast Hordfast.
Tilhengarar av ein «indre trasé» frå Stord via Tysnes, rundt Bjørnafjorden og gjennom Fusa til Os meiner dette blir billigare og kan koplast til diagonalen Bergen-Fusa-Odda.

09/10/2020

25/08/2020

Ekstraordinært kommunalt næringsfond
Opprett ny søknad på støtteordning
Kommunal og Moderniseringsdepartementet har tildelt kommunane eit eingongstilskot til næringstiltak mot koronakrisa. Vestland Fylke har løyvd tildelt kr. 964.468,- til Samnanger kommune etter ein fordelingsnøkkel basert på sysselsetting, næringssamansetjing, distriktsfaktor og skjøn.
Bedrifter, etablerarar og andre næringsaktørar har høve til å søkje kommunen om tilskot. Næringsaktør betyr i denne samanheng aktørar som legg til rette for og/eller gir støtte til næringsutvikling. Det kan søkast om midlar til bedriftsutvikling og investeringar. For tilskot til bedriftsutvikling kan samla støtte frå næringsfondet som hovudregel ikkje overstige 50% av kapitalbehovet. I prosjekt som svarar til særleg mange føringar, kan det gjevast inntil 75% støtte. Dette inkluderer bruk av tilsvarande fond i andre kommunar for regionale prosjekt. Det er ikkje beløpsgrense for bedriftsutviklingstilskot.
I vurderinga av søknadane vert det særskilt lagt vekt på:
• I kor stor grad tiltaket fremjar auka aktivitet, sysselsetjing og verdiskaping basert på lokale utfordringar, behov og potensial
• I kor stor grad ein reknar med at tiltaket vil kunne motverke dei negative verknadane av covid-19-utbrotet
• kor raskt tiltaket kan setjast i gang.
Informasjon om dette må framkome i søknadane.
Første søknadsfrist er 1. oktober, deretter 1. november. Det skal søkjast i portalen www.regionalforvaltning.no .
Midlane vert forvalta i tråd med "Midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond som følge av covid-19-utbruddet", og eigne lokale retningslinjer. Samnanger Kommune er forvaltar av det ekstraordinære næringsfondet, og formannskapet vil gje endeleg tilsegn på innkomne søknadar.

Samnanger næringsforum vil og bistå kommunen med spørsmål og handsaming av søknadar. Eventuelle spørsmål knytt til utlysinga eller søknad kan rettast til;
Samnanger kommune ved leiar for samfunnsutvikling: Hilde-Lill Våge
Epost: hilde-lill.vaage@samnanger.kommune.no tlf 56587422
Samnanger Næringsforum, ved styreleiar Knut M. Bjørnås
Epost: post@http://xn--samnanger-nring-7lb.no/ Mobil: 97094408.

Regionalforvaltning.no er et fagsystem spesielt tilrettelagt for tilskuddsforvaltning. Systemet brukes av alle fylkeskommuner og av mer enn 275 kommuner og regionråd. Systemet driftes av SPINE AS på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

13/08/2020

Utvider permitteringsperioden til 52 uker
13.08.2020 Pressemelding Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet
For å motvirke unødvendige oppsigelser vil regjeringen utvide permitteringsperioden til 52 uker fra 1. november.

13/07/2020

Kopi av artikkel frå heimesida til E134 Haukelivegen AS:

E134 Haukelivegen AS er ein interesseorganisasjon med fylgjande føremål (§ 3 i vedtektene):
Selskapet har som føremål å arbeide for utbygging og standardheving av E134 Haukelivegen og RV23. I tillegg kan selskapet arbeide for å fremje interessene til viktige sidegreiner til denne transportkorridoren, etter fylkesvise prioriteringar, når dette styrker arbeidet for korridoren. Selskapet kan ta initiativ til å opprette finansieringsselskap og utbyggingsselskap. Selskapet har høve til å delta i og/eller arbeide saman med andre selskap med tilsvarande føremål.Selskapet står elles fritt til å setje i verk tiltak og bruke dei verkemiddel som er tilgjengeleg og aktuelle for å fremje føremålet til selskapet. Overskot/underskot skal disponerast etter norske lover og vedtekter. Selskapet skal ikkje betale utbyte.
Administrasjon:
Dagleg leiar er Pål Kårbø.

Kontaktinformasjon:
Postadresse: c/o Pål Kårbø, Floghaugane 34B, 5918 Frekhaug
Bilete av Børge Skårdal
Pål Kårbø
Dagleg leiar
Telefon: 93 42 90 63
E-post: pk@134.no