Helsesenteret Instebø

27/06/2025

Vi holder foredrag om medisinsk trening på tirsdag neste uke, 3. juli kl. 15:00. Vi står på Nesttun Amfi i dag for påmelding til foredrag, og for å spre vårt budskap om medisinsk trening! Du er hjertelig velkommen bortom for kaffe og en prat☕️

04/06/2025

Erna Solberg heier også på trening som medisin 👏

Det er viktig å finne løsninger på hvordan vi kan øke aktivitetsnivået i befolkningen !

Fysisk inaktivitet er et betydelig folkehelseproblem. Forskning viser at fysisk aktivitet kan forebygge og bidra til behandling av hele 26 ulike somatiske og psykiske sykdommer, samt. øke livskvalitet.

Vi i Helsesenteret Instebø ønsker å bidra til at flest mulig kan være fysisk aktive og oppnå god helse. Et sentralt tiltak for å realisere dette målet er vårt behandlingsprogram, der trening har en sentral rolle i forebygging, behandling og lindring av en rekke sykdommer og lidelser. Gjennom deltakelse i behandlingsprogrammet får pasienten økt kontroll over egen helse og styrker sin evne til å forbedre den.

Les mer om oss å våre nettsider: www.helsesenteret.no

Hun vil ha det norske folk opp av sofaen, ned i vekt og i bedre psykisk form. Trening og kostholdsråd på grønn resept fra legen er løsningen, mener Høyre-lederen.

06/04/2025

Annenhver uke til faste tidspunkt er våre fysioterapeuter tilstede for deg som deltaker av vårt behandlingsprogram for gjennomgang og eventuell justering av individuelt treningsprogram, og besvarer de spørsmål du skal ha. Målet med treningen er at du skal oppleve mestring og økt livskvalitet. Fysioterapeut samarbeider tverrfaglig med sykepleier og lege, som sikrer en helhetlig tilnærming og oppfølging hos oss med din helse i fokus 🩵

15/02/2025

📣NYHET! 03. mars åpner vi dørene på Nesttun, Bergen!

Nå som vårt helsesenter på Kronstad fyller seg opp, så ønsker vi å utvide kapasiteten slik at alle som ønsker skal ha muligheten til å delta i vårt behandlingsprogram. Lokalene på Nesttun er omtrent 3 ganger større enn lokalene på Kronstad. Tjenestetilbudet er det samme som på Kronstad, og vil inneholde et treningsareal, to-tre gruppekontrollrom der treningsgrupper på 8-9 pasienter vil ha oppfølging med sykepleier og fysioterapeut. I tillegg blir det sosiale soner, kontorer og resepsjon.

Du kan lese mer om saken i Fanaposten, linket til dette innlegget.

Ellers kan du lese mer om oss og vårt behandlingsprogram på våre nettsider: www.helsesenteret.no

I juni i fjor åpnet de sitt første helsesenter på Kronstad. Kapasiteten er allerede sprengt, og om få uker åpner senter nummer to på Nesttun.

17/07/2024

Vi tilbyr medikamentell behandling mot overvekt 🩺

Medikamentell behandling av overvekt kan være et effektivt verktøy for de som sliter med å gå ned i vekt på egen hånd. Sammen skreddersyr vi en behandlingsplan som passer akkurat deg, der målet er at du skal nå din målvekt og stabilisere denne vekten.

👉 Bestill en gratis telefontime med vår sykepleier for nærmere informasjon, og deretter komme i gang med behandling!

Time bestiller du inne på våre nettsider:
🌐 www.helsesenteret.no

07/07/2024

👨‍⚕️Helsesjekken gir deg en status på din helse gjennom en grundig medisinsk vurdering!

Forebygging er nøkkelen til god helse. En helsesjekk kan avdekke tidlige tegn på sykdom og hjelpe deg med å holde deg frisk og aktiv. Våre erfarne behandlere er klare til å gi deg en grundig vurdering og personlig veiledning.

Bestill din helsesjekk i dag og ta det første steget mot en sunnere fremtid 🌿✨

📅 Book din time via vår nettside: https://www.helsesenteret.no
📞 Kontakt oss på: 55950000

17/11/2023

REVOLUSJON INNEN VEKTREDUKSJON

Er du en av dem som alltid har følt at ingen slankekurer fungerer?

Da kan du få støtte i de senere års forskning på overvekt og vektreduksjon.

Det viser seg at vekt er nært knyttet til spesifikke hormoner. Hos noen mennesker så er det sannsynligvis en ubalanse i dette systemet.

Et av disse hormonene som påvirker blodsukker reguleringen, gir også følgende effekter:
- Reduserer appetitt
- Reduserer følelse av sult
- Senker tømningshastigheten av mat fra magesekken
- Øker følelse av metthet etter måltider

Dette er kunnskap som man har fått gjennom forskning på medisiner mot sukkersyke.

Ved å lage medisiner som likner på dette fordøyelses hormonet så kan man påvirke blodsukker regulering gunstig samtidig som at man får ut effektene som nevnt over.

Disse medisinene medfører derfor en betydelig vektreduksjon og deltakere i studier på denne typen medisiner har gått ned over 20% i vekt og resultatene er i mange tilfeller bedre enn ved overvekts kirurgi.

Ulempen er imidlertid at medisinene må gis som injeksjoner 1 gang i uken og at dersom man slutter med medisinen så er faren for å gå opp i vekt igjen overhengende med mindre man klarer å legge om livsstilen.

Forskerne spekulerer nå i om overvekt i mange tilfeller er mer lik en kronisk tilstand som trenger behandling på ubestemt tid. Det anbefales uansett å bruke denne typen medisiner i over 12-18 måneder for å oppnå full effekt og eventuelt lenger dersom man opplever vektøkning igjen.

Dersom man ønsker utprøving av denne typen medisiner så har Helsesenteret Instebø (link i innlegget) en nasjonal legetjeneste som man kan benytte seg av.

Vektreduksjonsprogram Vi hjelper deg ned i vekt Medikamentell behandling og oppfølgingDen medikamentelle behandlingen vi tilbyr er behandling med GLP-1 hormon analog som gir følgende effekter: redusert apetitt, redusert følelse av sult, senker tømningshastigheten av mat til magesekken, øker fø...

22/07/2023

Symptomer på diabetes type 2

Å være slapp, trøtt, trist og tørst er blant de sentrale symptomene på diabetes type 2. Men symptomene kan utvikles veldig sakte, og mange kan leve lenge med diagnosen uten å være klar over det.

I tidlige sykdomsfaser er det få eller ingen typiske symptomer på diabetes type 2. At symptomene i tillegg utvikler seg veldig sakte, bidrar til at sykdommen kan være vanskelig å oppdage. Alt for mange har sykdommen lenge (måneder, år) før diagnosen blir stilt. Ifølge Folkehelseinstituttet har omtrent 216 000 mennesker i Norge diabetes type 2. Trolig er det i tillegg mange som ikke vet at de har sykdommen, slik at det egentlige tallet er høyere.

Ved diabetes type 2 fortsetter kroppen å produsere insulin, men produksjonen er ikke god nok, eller kroppen klarer ikke å utnytte insulinet godt nok. Når kroppen ikke klarer å produsere nok insulin til å ta unna sukkeret, vil overflødig sukker bygges opp i blodet og trekke væske fra vevene. Dette gir høyt blodsukker.

Høyt blodsukker gir typisk symptomer som tørste og økt vannlating. Uten nok insulin til å få sukker inn i cellene, vil muskler og organer tappes for energi. Dette kan føre til økt sult. Likevel kan du oppleve å gå ned i vekt. Ettersom kroppen ikke klarer å forbrenne sukker, skilles dette ut i urinen. Kroppen vil da bruke alternativt drivstoff, og tære på muskler og fettlag.

Etterhvert vil forandringene i stoffskiftet påvirke alle kroppsfunksjonene. Når cellene frarøves sukker, kan du føle deg slapp, trøtt, og trist.

Høyt blodsukker disponerer også for soppinfeksjoner, særlig i skrittet. Kløe og svie i skrittet kan derfor være tidlige symptomer på diabetes.

Andre symptomer kan være uklart syn, sår som gror sent eller hyppige infeksjoner. Høyt blodsukker kan føre til at væske blir trukket ut av øyelinsen. Dette kan påvirke evnen til å fokusere klart. Høyt blodsukker påvirker også evnen til å hele sår og motstå infeksjoner.

I sjeldne tilfeller kan blodsukkeret bli så høyt at man blir omtåket eller utvikler koma. Dette gjelder oftere ved diabetes type 1.

Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes. Symptomene på diabetes type 1- og type 2 er ikke helt like. Ved diabetes type 2 kommer symptomene snikende og utvikles over lang tid, mens ved diabetes type 1 vil symptomene vanligvis komme raskt, og kunne bli langt mer dramatiske. Ved diabetes type 1 ødelegger immunforsvaret kroppens evne til å produsere insulin, slik at produksjonen er lik null. Ved diabetes type 2 produserer kroppen fortsatt insulin selv, men produksjonen er ikke god nok, eller kroppen klarer ikke å utnytte insulinet godt nok. Uten insulin kan vi ikke leve, men vi kan leve lenge med dårlig insulinproduksjon - men med tilsvarende dårlig helse.

Å leve med ubehandlet diabetes type 2 og høyt blodsukker over tid vil ødelegge nerver og små blodkar i øyne, nyrer og hjerte, og øke risikoen for aterosklerose (åreforkalkning) i de store arteriene. Dette kan igjen medføre hjerteinfarkt og slag.

De mest sentrale symptomene ved diabetes type 2 er altså:
Økt tørste og økt vannlating
Eventuelt økt sult
Vekttap
Hyppige soppinfeksjoner med ledsagende kløe i skrittet. Det er også økt tendens til urinveisinfeksjoner.
Sår gror saktere
Uklart syn
Tretthet, slapphet og tristhet/depresjon

Mistenker du at du kan være en av mange med udiagnostisert diabetes? Da kan du enkelt utredes for diabetes type 2 hos fastlegen din.

20/07/2023

TRENING VED OVERVEKT OG FEDME

Er du overvektig eller har fedme, og du planlegger å begynne å trene? Da bør du kjenne til disse rådene før du setter i gang.

Sunt kosthold og regelmessig trening er den beste oppskriften for å redusere kroppsvekten. I tillegg er dette vaner som beskytter mot kroniske sykdommer forbundet med fedme.

Start med lav intensitet

Dersom du lider av fedme, bør du starte med kondisjonstrening med lav intensitet, og gradvis øke varigheten på treningsøktene. I begynnelsen er det viktigste å forebygge skader og skape seg gode vaner. I denne perioden er varigheten på øktene, og hvor ofte du trener, mye viktigere enn intensiteten på treningsøktene. Høy intensitet øker risikoen for muskel- og skjelettskader. Jogging er ikke anbefalt trening ved fedme, på grunn av risikoen for skade. Å gå, svømme, trene vannaerobic, sykle eller andre typer trening som ikke er så tøft for leddene, er gunstige treningsformer.

Maksimalt oksygenopptak og puls er høyere hos personer med fedme ved rask gange, enn hos normalvektige. Derfor kan rask gange i denne gruppen være en utfordrende aktivitet.

Del opp økten

Dersom målet er å gå ned i vekt, bør du ta sikte på å trene 300 minutter i uken. Dette kan du for eksempel fordele på 60-minutters treningsøkter, fem dager i uken. Dersom du synes treningsøkter på 60 minutter blir for lange, kan du bryte dem ned i 6 ti-minutters økter. Etterhvert kan du øke til 3 økter på 20-minutter, 2 på 30 min. osv. Dersom målet med treningen ikke er å gå ned i vekt, men å hindre ytterligere vektøkning, bør du ta sikte på minst 150 minutter i uken med moderat intensitet.

Styrketrening

Styrketrening er også gunstig ved fedme. I tillegg til at du blir sterkere - noe som kan gjøre hverdagen din enklere, øker styrketrening andelen muskelmasse. Større andel muskler øker hvileforbrenningen. Med bakgrunn i dette har forskning vist at styrketrening kan forebygge en økning i fettprosent og økning i bukfedme hos personer med overvekt og fedme.

Tren styrke med moderat intensitet i 2-3 dager i uken. Tren 8-10 ulike øvelser som dekker alle de store muskelgruppene. Tren ett sett per øvelse, med 8-15 repetisjoner per sett. Få gjerne hjelp av en treningsinstruktør eller fysioterapeut til å sette opp et styrkeprogram for deg.

Kjøp skritteller

Vi har gjennom de senere årene blitt stadig mer oppmerksomme på hvor mye hverdagsaktiviteten teller for å holde oss sunne og friske. Studier har vist at korte aktiviteter i hverdagen kan ha samme helsebringende effekt som systematisk trening. På den andre siden er det mange treningsfantaster som tror at de forbrenner langt flere kalorier enn de faktisk gjør. Årsaken er at de tilbringer mesteparten av dagen i ro.

Det er mye du kan gjøre for å øke hverdagsaktiviteten. Både husarbeid og hagearbeid kan være fine aktiviteter å gjøre mer av. Aktiv lek med barna er også gunstig. Du kan parkere lenger unna enn du bruker når du kjører til ulike aktiviteter. Du kan gå av bussen en holdeplass før du skal av. Du kan gå til butikken fremfor å kjøre, og sykle eller gå til jobben så ofte du kan. Mange opplever at det å bruke skritteller gir ekstra motivasjon.

Faresignaler

Disse faresignalene og forholdsreglene bør du være oppmerksom på når du trener med overvekt eller fedme:

Med større vekt er risikoen for belastningsskader større. Velg lavintensitetstrening, så kan du eventuelt gå over til jogging eller lignende når formen har blitt bedre.
Vær særlig forsiktig med å trene i varmen. Ved fedme er du mindre i stand til å tilpasse deg temperatursvingninger.
Sørg for å drikke nok, slik at du reduserer risikoen for dehydrering.
Dersom du under treningsøkten opplever brystsmerter, kortpustethet, hjertebank, kvalme, smerter i nakke eller kjeve, eller store muskel- eller leddsmerter - så avbryt treningsøkten. Du bør senere få utredet dette hos fastlegen.

Vi følger opp voksne pasienter i alle aldre med forebygging av livsstils relatert sykdom. Gjennom telefon konsultasjon og meldingsutveksling med våre leger, så kan du få hjelp uansett hvor du bor i Norge. Vi hjelper til med følgende problemstillinger:

19/07/2023

SOMMER OG FORGIFTNINGER

Les om forgiftninger fra huggorm, brennmanet, fjesing, veps/bier, flått, planter, tennvæske/white spirit og kullos i denne artikkelen fra Helsebiblioteket.

Sommer og forgiftninger Publiseringsdato 20.06.2023 Skriv ut Sommer og ferietid betyr mange gleder og gode opplevelser, men er også forbundet med typiske forgiftningsfarer. Huggorm Huggorm er den eneste giftige slangen som finnes i norsk natur. Den trives i skog og mark og lever så langt nord som ...

18/07/2023

HVA ER VITAMIN D MANGEL ?

Vitamin D dannes i huden under solstråling (UVB-stråling) og tas også opp i tarmen fra vitamin D-holdig mat eller kosttilskudd. Mangel på vitamin D kan hos barn medføre rakitt (engelsk syke) og hos voksne en tilstand som betegnes osteomalasi, som er karakterisert ved for lavt innhold av kalsium i skjelettet, skjelettsmerter og svak muskulatur, særlig i bekkenpartiet.

Det skilles mellom lett, moderat og uttalt vitamin D-mangel. I de senere årene er man blitt oppmerksomme på at lett vitamin D-mangel forekommer hyppig blant allmennbefolkningen i Norden i vinterhalvåret. Eldre, sykehjemspasienter og personer med mørk hud er mer utsatt for å utvikle vitamin D-mangel. Lett mangel medfører økt risiko for beinskjørhet og beinbrudd, for eksempel lårhalsbrudd. Uttalt vitamin D-mangel er relativt sjelden og oftest forårsaket av tarmsykdom med mangelfullt opptak av næringsstoffer (malabsorpsjon) eller svært ensidig kost i kombinasjon med lite eksponering for sollys.

Uten tilskudd av D-vitamin vil de fleste som oppholder seg i Norden utvikle vitamin D-mangel i løpet av vinterhalvåret. Derfor anbefales det å ta tilskudd som forebyggende behandling.

Kortvarig, mild eller moderat D-vitamin-mangel gir vanligvis få eller uspesifikke symptomer. Alvorlig mangel gjennom lengre tid rammer i første rekke muskler og skjelett. Muskelplager viser seg ved tretthet og muskelverk. I uttalte tilfeller kan muskulaturen bli så svak at man ikke klarer å gå trapper eller reise seg fra en stol. Beinsmerter er sjeldnere. Symptomene kan ledsages av depressive tanker og følelse av maktesløshet. Plagene kan da lett mistolkes som forårsaket av psykisk sykdom. Disse symptomene forsvinner vanligvis med D-vitamin-behandling.

Diagnosen stilles ved å måle mengden av D-vitamin i blodet. Dersom det påvises lave verdier, vil legen ofte ta noen flere blodprøver for å kartlegge tilstanden.

Soleksponering i fem til tretti minutter, noen ganger i uken, der ansikt, hender og armer er eksponert for sol, gir tilstrekkelig D-vitamin i sommerhalvåret. Soleksponering øker vitamin-produksjonen raskt, og en oppnår tilstrekkelige nivåer av vitamin D. Bruk av solkrem på vanlig måte er helt greit. Det har liten innvirkning på hudens evne til å produsere vitamin D. Daglig bruk av solkrem faktor 50+ derimot kan føre til D-vitaminmangel også om sommeren, med mindre vedkommende tar tilskudd.

I vinterhalvåret (oktober til mars/april) er solstrålingen i Skandinavia ikke nok til å sette i gang hudens produksjon av D-vitamin. I vinterhalvåret er tilskudd og kosten hovedkilden til vitamin D i Norden. Bruk av solarium anbefales ikke som kilde til vitamin D.

Brystmelk inneholder lite vitamin D, og ekstra tilskudd med vitamin D er nødvendig hos barn av ammende mødre.

De aller fleste i Norge bør ta tilskudd av vitamin D i vinterhalvåret, for eksempel i form av tran, vitamin D-tabletter eller -dråper. Vitamin D-dråper eller -tabletter kan kjøpes på apotek uten resept.

Prognosen ved tidlig behandling av vitamin D-mangel er god. Behandling med D-vitamin har en rask og god effekt hos de yngre. Hos eldre, som ofte har hatt D-vitamin-mangel i mange år, hjelper behandlingen vanligvis også godt. Men i noen tilfeller har det utviklet seg en kronisk smertetilstand som ikke lar seg behandle med D-vitamin.

18/07/2023

ER ASPARTAM FARLIG ?

Aspartam er 200 ganger søtere enn strøsukker (sukrose) og inneholder null kalorier. Helsemessig er det store gevinster i å erstatte sukker med aspartam siden overforbruk av strøsukker gir økt risiko for livsstils relaterte sykdommer som f. eks. Diabetes mellitus type 2 som igjen disponerer for blant annet hjerte- og kar sykdom.

Aspartam er det mest brukte kunstige søtningsmidlet og står for 75 prosent av salget av søtningsmidler. Selv om det meste av aspartam brukes i diettdrikker, brukes det også i over 6000 andre produkter, inkludert matvarer, farmasøytiske og personlige pleieartikler (f.eks. kosmetikk, pustefriskere). Aspartam er tilgjengelig i ulike former, inkludert flytende, innkapslet og pulver; og det brukes hyppig som bordsøtningsmiddel.

Aspartam er ustabilt ved høye temperaturer og kan ikke brukes til baking eller matlaging; det finnes ofte i gelatin, yoghurt, frokostblandinger og "sukkerfri" konfekt.

Vi spiser hver og en av oss om lag fem gram aspartam årlig, noe som tilsvarer et ekstra kilo med sukrose, som inneholder 4000 kcal (16.740 kJ) og som ville gi 0,5 kg vektøkning årlig.
Men det finnes ikke direkte bevis for at aspartam forebygger vektøkning eller overvekt. Dog vet vi at hos barn er forbruket av sukkerholdig brus nøye knyttet til økende overvekt, mens økt forbruk av "lett"/"diett"-drikker gir vektreduksjon.

Et dominerende antall vitenskapelige studier viser ingen sammenheng mellom aspartam og kreft, hårtap, depresjon, demens, atferdsforstyrrelser eller noen av de andre tilstandene som det hevdes på ulike websteder at aspartam fører til.

Noen studier med redusert kvalitet har likevel indikert muligheten for at aspartam kan disponere for sykdom som blant annet kreft. WHO har derfor nylig gjennomført en ny vurdering av sikkerheten ved bruk av aspartam.

Den 14. juli 2023 konkluderte WHO med at bevisene var for begrenset til å kunne hevde at aspartam er sykdomsfremkallende. Man viderefører derfor anbefalingen om at det er trygt for mennesker å innta 0-40 mg per kg kroppsvekt per dag. Det vil si ca 4-5 liter lettbrus daglig for en person på 60 kg.

WHO vil imidlertid fortsette å overvåke dette og har signalisert behov for større studier med bedre kvalitet.

Stort sett tåler alle aspartam, bortsett fra personer som har Føllings sykdom. Dette er en tilstand hvor kroppen ikke klarer å bryte ned aminosyren fenylalanin. Det fødes 4-5 barn med Føllings sykdom hvert år i Norge.