13/01/2026
http://www.taohelhetsterapi.no/
Går du med smerter i hofter/skeivhet i be**en/benlengdeforskjell?
Går du smerter i hodet/nakke/skuldre eller korsrygg?
Går du smerter i føttene dine?
Har du opplevd fysiske eller psykiske traumer?
Har du noen gang tenkt at terapiformene muskulær soneterapi og kraniosakralterapi kan hjelpe deg med smerteutfordringene dine?
Jeg møter mange som kommer på klinikken som blir overrasket over at jeg kan hjelpe med så mange ulike problemstillinger. Mange tror at for å gå til soneterapi så må de sikkert ha noen «problemer» med føttene, men det trenger du ikke. De fleste kommer på grunn av smerter og problemer helt andre plasser enn i føttene.
Mange syns også at kraniosakralterapi virker veldig «alternativt og svevende».
I skolemedisin deler vi de ulike systemene i kroppen inn i muskel og skjelettsystemet, fordøyelsessystemet, hormonsystemet osv.
I kraniosakralterapi ser vi på kroppen på en ny måte. En ser sammenhenger mellom spenninger eller låsninger i kraniets knokler og hvordan det påvirker hjernehinner, membraner, ligamenter, muskler, knokler og virvler og hvordan en liten bevegelighet i nakke og kjeve kan lage en uendelig rekke med problemstillinger i kroppen, både med fysiske smerter og psykiske plager,som kan være vanskelig å finne svar på.
Når en arbeider med problemstillinger i kroppen med en annen tilnærming enn det «normale» så blir det ofte sett på som noe rart eller uforklarlig.
Det er det ikke.
Den første boken i moderne tid som omtaler soneterapi er boken «Zone Therapy» av dr William Fitzgerald, lege ved Boston City Hospital.
I denne boken beskriver han sine erfaringer med å dempe smerte ved trykk på reflekssoner. Boken kom ut allerede i 1917 i USA.
Etter hvert har soneterapien utviklet seg i flere ulike retninger og en har sett flere og større sammenhenger mellom reflekssoner som finnes i føttene og hvordan en kan bruke disse punktene til å påvirke nervesystemet helt andre plasser i kroppen.
Osteopaten Sutherland utviklet osteopati i kranieområdet. Dette var en lite kjent del av osteopatien fram til begynnelsen av 1980-tallet da osteopaten John Upledger ledet et forskningsprosjekt hvor målet var å finne ut hvorfor Sutherlands metoder virker. På grunnlag av resultatene utviklet Upledger nye forklaringsmodeller og kom fram til noen nye teknikker, samt gjorde enkelte forandringer i Sutherlands opprinnelige teknikker. Upledger kalte dette for kraniosakralterapi. Senere har dette navnet blitt tatt i bruk av andre retninger som stammer fra osteopati i kranieområdet.
Jeg selv syns at den helhetlige måten å jobbe med kroppen på er den mest spennende og jeg forundres over hvor mange problemstillinger som faktisk kan påvirkes.
Så hva menes med den helhetlige måten tenker du kanskje?
For meg er det å tenke anatomi hvordan kropp og muskler og nervesystem fungerer sammen. I tillegg tenke membraner, meridianer, bindevev, fascie og sist, men ikke minst følelser og traumer.
Mennesker som har vært gjennom traumer av enten fysisk eller psykisk årsaker har ofte et nervesystem som står i helspenn. Da nytter det ikke å kjøre på med harde fysiske teknikker for å få kroppen til å slappe av, det vil bare gjøre vondt verre.
Teknikker fra både soneterapi og kraniosakralterapi har myke tilnærminger som gjør at kroppen slipper spenninger uten at det er smertefullt.
Jeg håper at dette var oppklarende når det gjelder det som kan virke rart eller uforklarlig.
Ønsker deg en fin dag.
Synnøve Åsheim
Terapeut ved http://www.taohelhetsterapi.no/
