06/08/2025
Så enig 💗🙏
La henne gråte – en læring om ekte tilstedeværelse.
Kjære dere. Jeg vil dele en opplevelse fra et av mine kurs i selvutvikling, en erfaring som har festet seg dypt i meg – og som har åpnet dører for mange av de som var til stede. Kanskje det vil gjøre det samme for deg.
Under en samling begynte en av deltakerne å gråte. Ikke stille og forsiktig – men åpent, rått og sårt. Hun ulte. Sorgen veltet frem fra et sted så dypt at det fylte hele rommet. De andre deltakerne strømmet til henne – med varme hender, myke ord og ekte omsorg. De ønsket å støtte, trøste, hjelpe.
Men... det var et men.
Jeg kunne se det tydelig i energifeltet – det de egentlig gjorde, var å prøve å få henne til å stoppe. Ikke av vond vilje, men fordi det var vanskelig å være vitne til hennes smerte. Deres støtte ble til et ubevisst forsøk på å dempe noe som opplevdes “for mye” – både for henne og for dem selv.
Jeg sa stille -La henne gråte. Bare sitt ved siden av henne. Hold hånden på ryggen, men ikke stryk. Ikke stopp det som er i ferd med å skje.
Det oppstod et skifte i rommet. En dyp, levende stillhet. Og kvinnen gråt seg tom – helt til hun selv kjente at det var ferdig. Etterpå kom hun til meg og sa: -Takk. Det var godt å få gråte ferdig.
Vi har alle med oss mønstre. Mange av oss bærer en dyp ubevisst impuls om å dempe andres sterke følelsesuttrykk – ikke bare for deres skyld, men også for vår egen indre ro. Når noen gråter intenst, vekker det vår egen sårbarhet. Vi kjenner kanskje ubehag, maktesløshet, eller en gammel frykt for hva sterke følelser kan føre til.
Så vi trøster, avleder, fikser – alt i beste mening – ofte fordi vi ønsker å regulere vår egen indre uro.
Ekte tilstedeværelse krever noe annet: Det krever at vi tør å bli værende i møte med smerte, uten å gjøre det til et prosjekt å få den til å gå over.
Når vi prøver å “fikse” følelser, risikerer vi å stoppe livets naturlige flyt. Følelser er energi som vil bevege seg gjennom kroppen. Når vi gir rom for at de får strømme fritt – uten å bli stoppet, uten å bli presset til å roe seg – skjer det ofte noe vakkert. Følelser regulerer seg selv, når de blir møtt med åpenhet og aksept.
Det er en kraftig lærdom i å sitte ved siden av et menneske i dyp sorg – uten å gripe inn, uten å forandre, men bare være vitne. Det er ikke passivitet. Det er et aktivt valg om å stole på at følelsene vet veien ut, hvis vi lar dem få gå dit.
For en stund siden fikk jeg en melding fra en av deltakerne på kurset. Hun hadde vært sammen med et barn som gråt – en liten gutt som var opprørt og lei seg. Tidligere ville hun automatisk begynt å blåse på, distrahere, avlede og snakke det bort. Men denne gangen husket hun det vi hadde erfart sammen.
Hun satte seg rolig ved siden av gutten og lot ham gråte ferdig. Hun trengte ikke si så mye, bare være der, holde rommet åpent. Da gutten var ferdig, så han opp på henne og sa:
“Nå er jeg helt ferdig med den gråten.”
Kan du se hva som skjedde her? Barnet kjente sin egen følelsesreise – og avsluttet den naturlig, uten å bli avledet bort fra seg selv. Dette er emosjonell modenhet i praksis – noe som modnes når vi som voksne gir barn (og hverandre) tryggheten til å føle ferdig.
Så over til refleksjon: Hvorfor blir vi så fort “fikseren”?
Det kan være ubehagelig å være vitne til sterke følelser. Ikke fordi vi ikke bryr oss – men fordi det vekker egne sår, gamle minner, eller bare en ubearbeidet frykt for å være hjelpeløse.
Men i det øyeblikket vi prøver å stoppe den andres uttrykk, kan vi – uten å vite det – komme i veien for helingen deres.
Å være et åpent nærvær er kanskje den mest kraftfulle gaven vi kan gi.
Min guide sier: Kjære sjel, det er en dyp visdom i å vite at følelsene dine ikke trenger å reguleres av andres velvilje. Når du tillater andres tårer å flyte fritt, lærer du samtidig å romme dine egne. Vær den som holder rommet – ikke for å dempe, men for å beskytte det hellige øyeblikket hvor livets energi finner sin vei ut i lyset.
Neste gang noen gråter foran deg – enten det er en voksen eller et barn – sitt rolig med dem. Pust. Kjenn ubehaget i deg selv, og la det være der uten å handle på det. Du vil oppdage at det som skjer er større enn deg – og at den som gråter, kanskje endelig får gråte seg helt ferdig.
Du kan selvfølgelig dele hvis du vil.
Følg gjerne siden min. ❤️
Alt godt Sissel
