22/06/2025
Fri som en sommerfugl
Det var en tid i livet mitt - for en del år tilbake - at alt føltes trangt. Som om jeg befant meg i et fengsel - et rom uten vinduer, der veggene var de usynlige grensene satt av gamle historier, arvede traumer og andres forventninger.
Jeg lengtet etter noe jeg ikke helt kunne sette ord på—en følelse av frihet, av å tilhøre, være tiknyttet - jeg visste ikke da at det handlet om å høre hjemme i meg selv.
Så begynte sommerfuglene å vise seg. Først én, så flere.
De kom ikke bare som tilfeldige møter i naturen, de føltes som budbringere, svevende ved siden av meg når jeg gikk, landende nær hånden min, noen ganger som om de veiledet meg inn i bilen eller danset rundt meg inne i rommet når jeg masserte en gruppe mennesker.
De var vakre, lette, og fri—alt jeg innerst inne ønsket å være.
Det var dagpåfugløye sommerfugler som dukket opp igjen og igjen, som om den bar med seg en melding jeg trengte å forstå. Jeg begynte å se den som en bro mellom verdener—en påminnelse om at det finnes en letthet på den andre siden av det tunge, at forvandling er mulig.
Det var også i denne tiden jeg kjente farfars nærvær sterkere enn noen gang. Som om han, og kanskje noe større enn ham, holdt en beskyttende hånd over meg. Og midt oppi dette åpnet noe seg inni meg, som en strøm av kjærlighet jeg ikke trengte å fortjene eller bevise—bare motta💚
Sommerfuglen lærte meg at frihet ikke handler om å flykte, men om å forvandle seg. Den minner meg om at det gamle må forlates med mykhet, ikke tvang. At vinger vokser i sitt eget tempo. At det å bli seg selv fullt og helt ikke handler om å presse seg ut av kokongen, men om å vente til tiden er moden, til kroppen vet at den kan bære seg selv i vinden.
Jeg ser fortsatt etter sommerfugler. Og kanskje ser de etter meg også.
Tusen takk for at du følger meg
🦋🦋🦋
