Hva er åpningstidene?

Mandag 07:00 - 17:00 Tirsdag 07:00 - 17:00 Onsdag 07:00 - 17:00 Torsdag 07:00 - 17:00 Fredag 07:00 - 17:00

https://osteopatfredriksen.com/

Osteopat Jan Petter Fredriksen, Gamlesokndalsveien 38, Egersund (2026)

15/02/2026

Ukas osteopatiske refleksjon

Jeg har erfart at det er når jeg går turer i et relativt godt tempo at refleksjonene også flyter lettere. Ofte lytter jeg til opptak av forelesninger jeg hadde med Jim Jealous DO – en av dem som har hatt størst betydning for den forståelsen jeg har i dag, i møte med alle som kommer til meg i min osteopatiske praksis.

Denne uka har jeg igjen gått mine turer. Gjort nye oppdagelser; eller kanskje snarere forstått noe jeg tidligere har hørt, på en dypere måte.

Noe som har slått meg flere ganger den siste tiden, og som jeg også har nevnt for noen av dere, er uttrykket:
«Terrenget må stemme med kartet.»

Hva betyr det?

For meg handler det om at den tradisjonelle osteopatien, slik jeg blant annet lærte den gjennom Jim Jealous, men også gjennom år med studier, møter med kollegaer og lærere – er det nærmeste jeg kommer kart–og–terreng-metaforen.

Hvorfor?
Fordi faget og prinsippene som danner dette «kartet» over menneskets natur, ene og alene er et resultat av studier av selve terrenget – altså mennesket, dets form og dets funksjon. Ikke omvendt.

Gjennom alle år har jeg forsøkt å tilpasse kartet etter terrenget. Justert forståelsen min i møte med alt jeg har lært av dere som kommer til meg. Sammen med studier i anatomi, fysiologi og alt som omhandler det å være menneske, har dette gitt meg en arbeidshverdag som aldri blir kjedelig – og aldri gir en følelse av å være ferdig utlært.

Min kliniske hverdag er – og forblir – mitt klasserom.

Jeg har lært prinsippene. Jeg har lært anatomien og fysiologien. Osteopatien er tuftet på det faktum at først når vi kjenner terrenget, kan vi lage kartet.

Jeg pleier å si at hver eneste som kommer til meg, bærer svaret selv – på hva som er galt, hvor det er galt, men også på hva som er rett. Det gjelder å lytte. Kjenne. Se. Høre. Og tolke det som observeres.

Mennesket er komplekst sammensatt. Prinsippene er enkle.
Men det tar tid å virkelig forstå dette. Kanskje ligger noe av hemmeligheten nettopp der – i tålmodigheten, og i det å være litt «nerdete» nok til å fortsette å utforske.

En annen erkjennelse denne uka var at selv om man kanskje ikke forstår alt jeg gjør i en rent logisk forstand, så forstår kroppen det. 100 %. Og kanskje er det det viktigste.

Men vær aldri redd for å spørre dersom det er noe dere lurer på.

Jeg ønsker dere alle en riktig god uke. Ta gjerne kontakt dersom det er noe dere kjenner på, eller plager dere lurer på om jeg kan bidra til å forbedre.

08/02/2026

Ukas osteopatiske refleksjoner

I dag har jeg lyst til å løfte fram kvinnene – og deres helt avgjørende betydning for meg og for osteopatien. Dette er en hyllest til alle kvinner, alle mødre, alle døtre.

Når osteopatiens historie fortelles, nevnes ofte Andrew Taylor Still. Det som sjeldnere løftes fram, er kvinnene som var med på å forme fagets utvikling, praksis og verdigrunnlag – helt fra slutten av 1800-tallet.

Da American School of Osteopathy åpnet i Kirksville i 1892, var det oppsiktsvekkende at kvinner ble tatt opp på lik linje med menn. På en tid da kvinner i stor grad var utestengt fra medisinsk utdanning, representerte osteopatien et uvanlig inkluderende rom. A.T. Still hadde stor tillit til kvinners kliniske forståelse, berøring, persepsjon og helhetlige tenkning – kvaliteter som passer dypt sammen med osteopatisk filosofi. Resultatet var at mange av de første osteopatene var kvinner, og de bidro til å etablere faget i lokalsamfunn over hele USA.

En sentral skikkelse var Martha Still, datteren til A.T. Still. Hun var ikke bare støtte for farens arbeid, men også en viktig organisator og pedagog – og en tydelig stemme for profesjonalitet og etikk. Hun representerer hvordan kvinner ikke bare var utøvere, men bærere av fagets kontinuitet.

Flere kvinnelige osteopater fikk tidlig anerkjennelse for sitt arbeid innen kvinnehelse, barn, fødsel og kroniske tilstander. Deres kliniske arbeid var ofte preget av nøyaktig observasjon, finstemt palpasjon og sterk relasjonell kompetanse – avgjørende kvaliteter i en tid før moderne teknologi.

Gjennom 1900-tallet fortsatte kvinner å spille en nøkkelrolle som undervisere, klinikere og faglige veivisere. De bar videre forståelsen av kroppens selvregulerende kapasitet, bruk av hendene som klinisk verktøy og respekt for helhet fremfor fragmentering. Dette har også vært kjernen i min egen praksis gjennom over 25 år.

Jeg vil særlig løfte fram noen kvinner som har hatt enorm betydning for faget:

– Louisa Burns DO (1870–1958), forskeren som ga osteopatien vitenskapelig tyngde uten å miste dens filosofiske kjerne.
– Nettie Bolles DO (1870–1969), klinikeren som bar faget ut i praksis, særlig innen arbeid med kvinner og barn.
– Alice Patterson DO, pedagogen som formet hvordan anatomi og klinisk resonnering ble undervist.
– Viola Frymann DO (1921–2016), en av de store nestorene i moderne osteopati, særlig innen arbeid med barn og kranial osteopati.
– Anne Wales DO og Ruby Day DO, sterke formidlere av den biodynamiske, tradisjonelle osteopatien – med vekt på stillhet, relasjon, autonomi og kroppens iboende intelligens.

Gjennom min mentor Jim Jealous DO – som selv var dypt påvirket av disse kvinnene – har også jeg blitt formet av deres forståelse av helhet, kvalitet og tilstedeværelse. Derfor kjennes det helt naturlig å takke og hylle kvinnene i dag.

På morsdagen vil jeg gratulere alle kvinner: mødre, framtidige mødre, unge og eldre – alle dere som bidrar til å skape helhet i familier, relasjoner og samfunn. Jeg vil også takke min egen mor, og ikke minst min kjæreste, som jobber med disse temaene på et større samfunnsnivå og har lært meg enormt mye om kvinnehelse og helhetlig forståelse.

Jeg pleier å si at det i stor grad er kvinner som har båret meg gjennom mitt yrkesaktive liv. De fleste som kommer til meg i praksis er kvinner – og jeg er dypt takknemlig for tilliten. Samtidig håper jeg flere menn også finner veien. Osteopati er for mennesket, uavhengig av kjønn.

01/02/2026

Ukas osteopatiske refleksjon

I dag vil jeg dele en refleksjon inspirert av min mentor og lærer, Jim Jealous DO, og særlig et begrep han ofte bruker: the embryonic mind. Tankene kom til meg på en gåtur med en av døtrene mine, da hun spurte hvordan bein dannes, og hvordan såkalt kalsifisering skjer. Et enkelt spørsmål – som åpnet for noe ganske stort.

Det fikk meg til å tenke på kreftene som former oss: tyngdekraften, bevegelse, trykk og andre dynamiske påvirkninger. Anatomien vår er ikke tilfeldig – den er et resultat av kontinuerlig samspill mellom indre og ytre krefter. Disse mekanismene er både vår beste venn og tidvis vår største utfordring. Samtidig er vi mennesker konstruert for å leve her, i denne tyngdekraften, selv om noen dager kjennes tyngre enn andre.

Når Jim Jealous snakker om the embryonic mind, peker han på at det finnes «noe» som sørger for at alt finner sin plass i utviklingen fra unnfangelsen – særlig i de første åtte ukene, den embryoniske fasen. Det er biokinetiske og dynamiske prosesser som hele tiden organiserer form og funksjon. Genene avgjør at vi blir mennesker – ikke høns – men hvordan vi vokser og organiseres, er et levende og dynamisk samspill.

Disse kreftene skaper balanse, eller homeostase, i kroppen – og de gjenoppretter balanse når noe er ute av kurs. Dette skjer før sentralnervesystemet er ferdig utviklet, og utenfor det vi vanligvis tenker på som «styring». Det er her mange av de fenomenene vi opplever som nesten magiske oppstår – selv om de i realiteten er helt naturlige.

Et beinbrudd gror på rundt seks uker. Det tar vi som en selvfølge. Men hva er det egentlig som sørger for dette? Det er disse mekanismene – og det er forståelsen av dem som er mitt viktigste «verktøy» i arbeidet mitt. Ikke fordi jeg skaper noe nytt, men fordi jeg forsøker å legge til rette for at kroppen får gjøre det den allerede kan.

Mennesket er en svært flytende organisme – ikke bare fordi vi består av mye vann, men fordi vi er dynamiske, vitale og i konstant bevegelse hele livet. Denne evnen forsvinner ikke med alderen, selv om reparasjonsprosesser kan gå tregere. Så lenge vi lever, er dette systemet aktivt.

Samtidig: Osteopati er ikke et alternativ til medisinsk behandling der det trengs medisiner, kirurgi eller annen intervensjon. Da bruker vi selvsagt de instansene som er mest hensiktsmessige, og jeg henviser videre når det er riktig. Dette handler ikke om magi som erstatter medisin, men om en forståelse av fysiologi som utfyller den.

Mye av dette er fortsatt vanskelig å måle direkte. Seriøs forskning viser at det finnes «noe» som påvirker fysiologien vår, selv om vi per i dag ikke kan fange det på samme måte som EKG eller EEG. Jeg tror det vil endre seg i fremtiden.

For at kroppen skal kunne regulere og reorganisere seg, må vi først lande litt i oss selv. Komme i en mer nøytral tilstand. Det er ofte derfor mange sovner under behandling – og det er ikke ineffektivt. Tvert imot. Da får kroppen mulighet til å etablere nye mønstre uten å dra med seg gamle, belastende strategier.

Et paradoks jeg ofte ser hos mennesker med komplekse plager, er dårlig søvnkvalitet. Kroppen får aldri helt koblet av. Under REM-søvn sirkuleres sentralnervesystemet som en helhet, i motsetning til våken tilstand. Det er ikke tilfeldig at man ved alvorlige nerveskader kan legge pasienter i koma for å redusere belastning og fremme regenerasjon.

Vi skal ikke undervurdere betydningen av hvile, søvn og det å få lande. Kanskje er det nettopp her mange av utfordringene våre starter – i en tid der tempoet bare øker, og kroppen aldri får pause. Derfor tror jeg denne måten å forstå og jobbe med kroppen på er mer aktuell nå enn noen gang.

Jeg ønsker dere alle en riktig fin uke i kulden 🌿
Og som alltid: Ta kontakt om dere lurer på noe – jeg er å finne i Håndverkshuset.

25/01/2026

Ukas osteopatiske refleksjoner

Ofte får jeg spørsmålet: Hva er osteopati – og hva gjør du egentlig som osteopat?
Like ofte kommer spørsmålet om hva som skiller osteopati fra andre behandlingsformer, og hvorfor man i det hele tatt skal velge osteopati.

Tidligere kunne jeg finne meg selv i å sammenligne – og dermed forsøke å forklare osteopati som «bedre» enn noe annet. Det har jeg sluttet med. For sannheten er at det ikke er opp til meg å vurdere om osteopati er bedre enn andre behandlingsformer. Jeg vet rett og slett ikke hvordan andre jobber. Det jeg derimot vet, er at alle behandlere jeg kjenner gjør så godt de kan ut fra sine forutsetninger. Å jobbe med mennesker er i seg selv noe dypt meningsfullt, og uavhengig av hvem man velger å gå til, tror jeg de fleste blir godt ivaretatt med det de kommer med.

Jeg kan derfor egentlig bare snakke for meg selv – og min måte å jobbe på – uten å sammenligne med andre. Man kan heller ikke si så mye på forhånd om hva som er «best», men først i etterkant, i lys av resultater og om forventninger blir innfridd for den enkelte.

Derfor vil jeg heller reflektere litt over osteopati slik jeg praktiserer den. Faktum er at hver og én av dere møter meg og min måte å se mennesket på. Slik sett finnes det ikke én osteopati – det avhenger helt av hvem man møter, og det kan ofte være litt tilfeldig.

Jeg er særlig opptatt av de osteopatiske prinsippene. Vi bruker ofte begreper som helhet, sammenheng, anatomi og fysiologi, og sier at vi behandler anatomi – menneskets oppbygning. Det er riktig, men det forutsetter en dypere forståelse av hva anatomi faktisk er. For meg er anatomi levende: vital, energisk, i bevegelse, funksjonell – ja, egentlig alt det et menneske er.

Jeg tror det var Carl Jung som sa at hvert eneste menneske er en samling av to millioner års visdom. Det er en tanke jeg har undret meg mye over. Hva betyr det egentlig?

Noe av det største problemet jeg ser – og som også gjaldt meg selv i mange år – er vår manglende evne til oppmerksomhet. Fokus er ofte forbausende kortvarig. Vi klarer knapt å holde konsentrasjonen på én ting i mer enn rundt 40 sekunder før oppmerksomheten hopper videre. Dette kan alle teste selv. Og jeg tror dette bare blir mer utfordrende i en tid hvor alt går fort, og distraksjonene er konstante.

Dette fungerer dårlig når man skal forsøke å forstå et menneske – særlig når noen kommer til behandling. Alle som kommer til oss, ønsker å bli sett og hørt. Vi kan lytte til historien deres: når plagene startet, hvordan de utviklet seg, hva som er forsøkt tidligere, og hvilke tanker de selv har rundt problemene. Denne delen tar gjerne noen minutter, og den er helt essensiell for å danne et medisinsk bilde og vurdere om det er behov for videre utredning eller henvisning. Dette er den kliniske vurderingen.

Når dette er gjort, starter ofte den delen som for meg virkelig er osteopati. Jeg skal ikke gå gjennom alle prinsippene, men trekke frem noe jeg opplever som sentralt: evnen til å være til stede. Å se, lytte og kjenne. Å bruke sansene – og bruke mer enn 40 sekunder.

Det sies at det tar rundt sju minutter før man i det hele tatt begynner å lytte til kroppen. Denne visdommen som finnes i oss alle. Alt er der – rett foran oss. Også det mest essensielle. Hver eneste person kommer med svaret terapeuten søker. Utfordringen er å se det, høre det og finne det. Det krever tid, fokus og evne til observasjon.

Mennesket er levende – og dermed dypt reaktivt. Kroppen er et enormt sanseorgan som registrerer og responderer på langt mer enn vi er klar over. Dette er ikke alternativt eller esoterisk ønsketenkning. Noen vil kanskje kalle meg alternativ, men ikke i betydningen healing eller krystaller. Min forståelse er forankret i anatomi, fysiologi, erfaring og i prinsipper som følger naturens egne lover. Der finnes det ingen snarveier.

Med dette vil jeg ønske dere alle hjertelig velkommen til meg i Håndverkerhuset – og samtidig ønske dere en riktig fin uke!

18/01/2026

Ukas osteopatiske refleksjoner

Denne uken vil jeg dele noen refleksjoner rundt de prinsippene som har formet min forståelse av osteopati gjennom snart 20 år. Det som tidligere ofte ble kalt biodynamisk osteopati, omtales i dag i større grad som tradisjonell osteopati – fordi den bygger på osteopatiens grunnleggende prinsipper og en helhetlig forståelse av mennesket som en del av naturen.

Kjernen i denne tilnærmingen handler om forholdet mellom form og funksjon. For å kunne forstå det vi kaller dysfunksjon, må vi først forstå funksjon. I medisinsk terminologi knyttes dette ofte til anatomi, men anatomi er i realiteten studiet av både form og funksjon – to sider av samme sak.

For å gjøre dette mer konkret vil jeg denne gangen belyse osteopati i lys av den tyske embryologen Erich Blechschmidt. Han beskrev menneskets utvikling fra unnfangelsen og gjennom den embryologiske fasen (de første åtte ukene) ikke primært som et resultat av mekaniske strukturer styrt av gener, men som uttrykk for dynamiske bevegelser og formende krefter. Kroppen formes gjennom kontinuerlig samspill mellom indre og ytre påvirkning – det han beskrev som et outside–inside phenomenon.

Dette perspektivet gir også en dypere forståelse av hva sykdom og patologi kan være. Kroppen utvikler ikke symptomer «uten grunn». Plager oppstår når belastningene – det vi ofte kaller stress – overstiger kroppens evne til tilpasning. Stress er i denne sammenhengen alt som påvirker oss utenfra, fysisk, emosjonelt og mentalt. Derfor er det ikke tilstrekkelig bare å fjerne stressfaktorer; vi må også styrke kroppens motstandskraft og fleksibilitet til å møte dem.

Blechschmidt utfordret den klassiske anatomiske forståelsen av kroppen som en samling ferdig bygde deler. I stedet beskrev han organer og strukturer som resultat av kontinuerlige bevegelsesstrømmer under embryonal utvikling. Form og funksjon oppstår samtidig – gjennom dynamisk organisering av væsker, spenninger og romlige relasjoner.

Dette samsvarer tett med måten jeg arbeider på i dag. I stedet for å direkte korrigere strukturer slik man ofte gjør i mer mekaniske behandlingsformer, retter jeg oppmerksomheten mot det vi i osteopatien kaller primær respirasjon, væskebevegelser og subtile organiserende prinsipper i kroppen. Det er de samme livsbærende kreftene som en gang formet embryoet – og som fortsatt er aktive gjennom hele livet – som sørger for at sår gror, brudd heles og indre balanse opprettholdes.

Blechschmidts arbeid gir et viktig teoretisk fundament for denne forståelsen. Helse kan ses som fri flyt og harmonisk samspill mellom disse organiserende feltene, mens dysfunksjon kan forstås som en begrensning i den opprinnelige dynamikken. Kroppen bærer med seg en form for embryologisk intelligens. Når vi arbeider i stillhet, nøytralitet og med presis oppmerksomhet, kan denne intelligensen igjen komme til uttrykk og reorganisere seg mot større helhet.

Slik gir Blechschmidts embryologi ikke bare vitenskapelig tyngde, men også et språk for å forstå hvorfor osteopati – slik jeg praktiserer den – kan virke dypt regulerende. Behandlingen samarbeider med de samme livsprinsippene som en gang skapte oss.

For meg gir dette en dypere forståelse av noe jeg har vært opptatt av i årevis: at alt henger sammen, og at kroppen i sitt vesen er selvregulerende. Å forstå hvorfor ting er som de er, er avgjørende. Uten det mister vi helheten.

Med det ønsker jeg dere alle en riktig god uke,
og hjertelig velkommen til Osteopat Jan Petter Fredriksen!

10/01/2026

Ukas osteopatiske refleksjoner – del 2 🌿

Sist uke skrev jeg om hvorfor osteopati faktisk heter osteopati. Men jeg ble ikke helt ferdig. Fredagstankene fra Osteopaten glir nå over til ukens osteopatiske refleksjoner. Denne uken vil jeg utdype enda mer hvorfor forståelsen av beinvevet er så sentral i mitt arbeid.

Grunnleggeren av osteopatien, A.T. Still, beskrev allerede i 1908 bein som et utgangspunkt for å forstå årsaken til sykdom og funksjonelle plager. Ikke som noe passivt, men som et aktivt og levende organ med avgjørende betydning for helse.

I forrige refleksjon skrev jeg om beinets rolle i immunforsvaret. Forskning har i dag tydelig vist at benmargen spiller en nøkkelrolle i dannelsen av B- og T-lymfocytter – celler som er helt avgjørende for vår evne til å bekjempe virus, bakterier og andre mikroorganismer. Beinvevet er også en viktig del av hormonsystemet og fungerer som lager for essensielle mineraler. Alt dette gjør skjelettet til en aktiv beskytter av kroppens helse.

Forstyrrelser i beinvevet kan derfor bidra til både lokale og mer generelle betennelsestilstander – noe som gir mening når man ser hvilken sentral rolle dette vevet faktisk spiller.

Et annet viktig prinsipp i osteopatien handler om skader og belastninger i beinvevet. Dette er selvsagt relevant også for ortopeder, revmatologer og andre faggrupper. Forskjellen er at vi osteopater ikke ser på bein som et dødt stillas, men som en spenningsregulator og kraftoverfører i kroppen.

Bein er levende vev. Det responderer på stress, belastning, fall, ensidig bruk og traumer. Endringer i beinvevet kan påvirke spenning i leddbånd, leddkapsler, muskler og annet bindevev. Når denne spenningsbalansen forstyrres, kan det sette seg fast mønstre i kroppen – ofte lenge etter at den opprinnelige skaden har skjedd.

For at skjelettet skal kunne gjøre jobben sin, er det avgjørende med god:
• bevegelighet
• væskeflyt
• sirkulasjon
• vitalitet i selve beinstrukturen

Dette er noe jeg alltid tester og jobber med i behandling.

A.T. Still var også svært opptatt av sirkulasjon – ikke bare arterier, men også vener, lymfesystemet og den cerebrospinale væsken. Hver eneste celle i kroppen er avhengig av tilførsel av oksygen, næring, hormoner og immunologisk informasjon. Beinvevet – og særlig det kompakte beinet – beskytter benmargen der blodcellene dannes. En sunn beinstruktur er derfor helt avgjørende for god sirkulasjon og restitusjon.

Skader som brudd, fall, forstuvninger eller langvarig feilbelastning kan øke spenning i skjelettet og innsnevre passasjer for blod og væske. Over tid kan dette bidra til gjentatte plager, redusert heling og tap av funksjon.

Denne forståelsen finnes ikke bare i osteopatien. I tradisjonell kinesisk medisin – som jeg også har utdannelse innen – har benmargen lenge vært sett på som bærer av vår grunnleggende livsenergi. Denne energien knyttes blant annet til nyrene og følelser som frykt og uro.

Det er kanskje ikke så rart at mange i dag kjenner på energitap og indre uro, i en verden med konstante inntrykk, bekymringer og negative nyheter. Dette er ingen vitenskapelig konklusjon – bare en observasjon fra møte med mennesker.

I mitt arbeid forsøker jeg å forene anatomi, fysiologi og erfaring – med ydmykhet for at ikke alt kan forklares fullt ut, men likevel kan behandles når man evner å lytte, observere og bruke hendene med forståelse.

Som W.G. Sutherland så treffende sa:
«Thinking fingers.»

Og alltid i samarbeid med andre faggrupper – for helhet er og blir det viktigste.

Kanskje hadde de gamle kinesiske legene rett da de sa at vår energi ligger i beinvevet. Kanskje leter vi etter overskudd på feil steder, når mye allerede finnes i strukturen som bærer oss gjennom livet.

Jeg ønsker dere alle sammen en fin helg med et lite dikt om- nettopp- bein!✨

PS- Jeg er i Håndverkshuset i Egersund, ta kontakt om du ønsker osteopatisk behandling!

04/01/2026

Osteopathy the ART of healing made living by my daughter, the artist of drawing

02/01/2026

Fredagstanker fra osteopaten

Først vil jeg ønske deg- enten du er kunde, tidligere pasient eller bare nysgjerrig- et riktig godt nytt år, og takk for det gamle!

Når vi går inn i et nytt år, er det mange som reflekterer over livet, helsen og hva som egentlig skal til for å ha det godt. I tiden fremover vil jeg fortsette å dele små og store refleksjoner rundt helse- hva den er, og kanskje også hva den ikke er.

I dag vil jeg starte med noe helt grunnleggende:
Hvorfor heter det egentlig osteopati?

«Osteo» betyr bein. Mange forbinder bein med noe hardt og statisk- eller kanskje med osteoporose. Men beinvev er langt mer enn bare et stillas for kroppen. Det er et levende, komplekst og svært aktivt organ.

Beinvevet:
- produserer røde blodlegemer og er avgjørende for god sirkulasjon

- spiller en viktig rolle i immunforsvaret

- er involvert i hormonregulering, blant annet knyttet til energiomsetning og stoffskifte

- lagrer og frigjør livsviktige mineraler som kalsium, magnesium, fosfor og kalium

- har betydning for muskelfunksjon, nerveimpulser, koordinasjon – og ja, også tannhelse

I osteopatien ser vi på skjelettet som en aktiv del av helheten. Fall, gamle skader, brudd eller en «liten» overtråkk kan over tid påvirke hvordan kroppen fungerer, både fysisk og mentalt. Stivhet, låsninger og tap av bevegelighet handler ofte ikke bare om muskler og ledd, men om selve beinstrukturen og samspillet i kroppen.

Alt henger sammen med alt.
Derfor tester og behandler jeg bevegelse, fleksibilitet og kroppens evne til å bære deg gjennom livet – med mål om bedre flyt, funksjon og helse.

Som osteopaten Jo Buekens så treffende skriver i boken «Bone – the best kept secret»:
Beinvevet er ofte undervurdert, men helt avgjørende.

Kjenner du deg igjen i noe av dette, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg her i Håndverkershuset.

Ønsker deg en god og myk start på året !🌿

26/12/2025

Romjulstanker fra Osteopaten🎄

Julen gir ofte litt mer rom. Rom for samvær, men også for refleksjon. For å observere livet, og mennesket.

Dette tok meg tilbake til en dag på anatomisk institutt i Heidelberg, der jeg deltok på disseksjonskurs. På en møysommelig og respektfull måte fikk vi studere menneskekroppens anatomi. Lag for lag. Struktur for struktur. Alt så intrikat sammenvevd, et levende bevis på at alt henger sammen.

Og likevel…
Jeg kjente på at noe manglet.

Jeg husker at jeg stilte læreren et spørsmål:
«Hva er forskjellen på meg og kroppene som ligger her?»

Han så på meg, tydelig overrasket. Han svarte ikke.
Men for meg var spørsmålet dypt alvorlig ment.

Forskjellen er det vi kaller liv. Vitalitet. Bevegelse. Energi. Evnen til å tilpasse seg.

Og nettopp dette har alltid vært kjernen i osteopatien:
Anatomi har liten verdi dersom vi kun ser struktur, uten å forstå form, funksjon og liv. Når vitaliteten svekkes, mister kroppen evnen til å tilpasse seg belastninger. Det er ofte her sykdom og plager oppstår – enten de er fysiske eller mentale.

Jeg liker å sammenligne kroppen med en elv.
Når flyten er fri, fungerer alt som det skal. Men der hvor elven demmes opp, skapes stagnasjon. Det samme skjer i kroppen. Helse handler i stor grad om fri flyt – av blod, lymfe, nervesignaler og hormonell kommunikasjon. Når denne flyten hindres, mister vev og systemer livskraft.

Kroppen har en fantastisk evne til å helbrede seg selv. Men noen ganger trenger den litt hjelp til å fjerne hindringer.

Osteopatien ser mennesket i alle sine dimensjoner. Fysisk, mentalt og emosjonelt. Prinsippene er de samme, uansett plan.

Jeg har ofte sagt at:
Osteopati starter med anatomi – og slutter med anatomi.
Men med et viktig tillegg: evnen til å observere mennesket bak symptomene, og forstå hva som er normalt.

A.T. Still sa det slik:
«En osteopats dyktighet måles i evnen til å forstå det normale».

For å forstå hva som er galt, må vi først forstå hva som er i balanse.

Gjennom snart 35 år som fysioterapeut, akupunktør – og de siste 25 årene som osteopat – har jeg møtt og behandlet tusenvis av mennesker. Det har gitt meg et bredt sammenligningsgrunnlag og en dyp respekt for menneskets tilpasningsevne og sårbarhet.

Kjenner du deg igjen i følelsen av at noe er i ubalanse – selv om prøver og tester sier at alt er «normalt»?
Kroppen gir ofte signaler lenge før noe kan måles. Smerter, stivhet, uro, utmattelse eller en generell følelse av at «noe ikke stemmer» er ikke tilfeldig.

Osteopati handler om å finne hvor flyten er hemmet og hjelpe kroppen tilbake til sin naturlige balanse og vitalitet. Behandlingen tilpasses deg som menneske, ikke bare symptomene.

🗓️ Jeg er tilbake i Håndverkshuset i Egersund fra 29. desember.

📲 Ta gjerne kontakt for timebestilling eller en uforpliktende prat; kanskje er dette et godt tidspunkt å gi kroppen litt støtte inn i det nye året!

Du er hjertelig velkommen!✨

19/12/2025

Fredagstanker fra osteopaten

I dag vil jeg rydde litt i begreper vi ofte hører når det snakkes om kropp, helse og medisin- og ikke minst noe jeg har grublet på i mange år, og som er en stor del av min arbeidshverdag:

👉 Alt henger sammen.

Dette er ikke bare en floskel. Det kan forklares gjennom det vi kaller bindevev – fascia.

For ikke så mange år siden ble bindevevet sett på som «overflødig» vev man fjernet for å se den “egentlige” anatomien. I dag vet vi at dette enorme organet har avgjørende betydning for liv, helse og funksjon.

Allerede tidlig på 1900-tallet sa osteopatiens grunnlegger A.T. Still:

“By its action we live, and by its failure we shrink, swell or die.”

Bindevevet er ikke bare kroppens innpakning. Det er en kontinuerlig struktur som omgir absolutt alt: fra cellenivå til muskler, nerver, organer og blod. Det forbinder cellene fra innsiden og ut, og mellom hver eneste celle.

Med andre ord:
🔹 Et støttevev
🔹 Et kommunikasjonsnettverk
🔹 Et intelligent system

Bindevevet består av celler og en væskefylt substans som kan oppføre seg både som væske og krystall – en såkalt liquid crystal matrix. Dette skaper rytmiske bevegelser som transporterer energi, molekyler og informasjon gjennom hele kroppen. Det leder både elektriske impulser og lys (fotoner), og kommuniserer ofte raskere enn nervesystemet alene.

Når det gjelder transport av molekyler, og dermed energi, går dette betydelig raskere i væske. Jeg pleier å sammenligne nervesystemet med å dra en båt i et tau:
Å dra båten på land er tungt og tregt, mens på vann glir den lett og raskt. Slik kan vi forstå hvorfor informasjonsflyt i dette væskefylte nettverket kan være så effektiv.

Dette er helt avgjørende for hvordan celler «snakker» sammen, og hvordan kroppen regulerer seg selv.

Bindevevet har også det vi kaller biotensegritet: en perfekt balanse mellom spenning og kompresjon på alle nivåer. Et arkitektonisk mesterverk som gir både stabilitet og bevegelighet.

Jeg liker å sammenligne det med godt håndverk. Jeg bor på Stapnes – et sted med mye vær – i et gammelt hus bygget av dyktige håndverkere. Det har stått støtt i generasjoner. Slik fungerer også kroppen når strukturen er i balanse.

Når elastisiteten og stabiliteten i dette nettverket reduseres, mister vi kapasitet:
– Bevegelsene blir stivere
– Koordinasjonen dårligere
– Kroppen føles mer ustødig

Men: dette er påvirkelig. Kroppen er tilpasningsdyktig – hele livet.

Bindevevet inneholder også enormt mange sanseceller og nerveender. Det påvirker:
🔹 Hvordan vi opplever smerte
🔹 Hvordan vi responderer på stress
🔹 Hvordan vi føler kroppen vår

Mange smerteplager stammer faktisk fra bindevevet, ikke bare muskler og ledd.

Jeg har tidligere vært innom vagusnerven og stressregulering. Også her spiller bindevevet en langt større rolle enn mange er klar over.

Om man hypotetisk hadde fjernet alt annet enn bindevevet, ville formen av deg og meg fortsatt vært der.

Så ja – alt henger sammen.
Og i verdens beste jobb som osteopat er dette en sentral del av min hverdag.

Når jeg holder og kjenner på steder som kanskje er langt unna der du har vondt, er det for å forstå helheten: hvem du er, og hvordan kroppen din kommuniserer. Dette systemet har sitt eget språk. Jeg har brukt snart 36 år på å lære det, og lærer fortsatt nye «ord» hver eneste dag.

Et variert liv med:
✔️ Bevegelse
✔️ Hvile
✔️ God hydrering og næring

…er grunnleggende for et velfungerende bindevev.

Og skulle du være uheldig å få problemer – hjelpen er ikke langt unna!

12/12/2025

Fredagstanker om anatomi, osteopati og det menneskelige mysteriet

I dag har jeg lyst til å snakke litt om anatomi. Det høres kanskje tørt ut- men for oss som jobber med mennesker, er det faktisk noe av det mest fascinerende som finnes. For anatomi er ikke bare «deler» av kroppen. Det er hele historien om hvordan vi er blitt den vi er.

Vi deler gjerne kroppen inn i systemer: muskler og skjelett, nervesystemet, sirkulasjon, immunforsvar … Det kan være nyttig for å forstå biter av oss, men ingen av oss lever som «systemer». Vi lever som hele mennesker- i bevegelse, i utvikling, i sammenheng.

Derfor får jeg ofte spørsmål som:
«Jobber du med energier?»
«Jobber du med muskler eller ledd?»
«Kan du påvirke stoffskiftet eller immunforsvaret?»

Svaret er både ja og nei- fordi ingenting i kroppen fungerer isolert. Og det er akkurat dette som gjør faget mitt så spennende.

Fra atomer til organer, og alt imellom
Start på atomnivå: de minste byggesteinene som fortsatt bærer grunnstoffets egenskaper. Videre til molekyler, vev, organer og systemer. Hele veien styres kroppens funksjon av form – og form av funksjon. Vi påvirkes av evolusjon gjennom generasjoner (fylogenese) og av alt vi opplever som individer (ontogenese).

Vi er levende anatomi, dynamiske og i konstant endring.

Kroppen som flytende system
Vi består av mye vann, og for meg som osteopat er flow helt sentralt: evnen til å tilpasse seg, forandre seg, reparere, vokse. Ofte er det vår egen historie, våre egne narrativer, som hindrer oss i å oppleve endring. Kanskje endringene skjer så subtilt at vi ikke legger merke til dem før langt senere. Kanskje tar det lengre tid enn vi ønsker. Noen ganger skjer forandringer over natten; andre ganger på atomnivå over lang tid.

Ja- jeg jobber med energier. Og atomer. Og vev og organer.
Jeg jobber med hele mennesket som ligger på benken hos meg, med alt du har båret, erfart og prøvd å tilpasse deg. Ingen av oss er bare muskler eller bare følelser. Vi er summen av alt dette.

Når anatomi blir en metafor for samfunnet

Denne måten å se kroppen på får meg også til å tenke i større perspektiver. For når jeg endelig, etter mange år, begynner å forstå hva «alt henger sammen med alt» faktisk betyr, blir det tydelig at anatomien vår er mer enn muskler, nerver og sirkulasjon. Den er en modell for hvordan et samfunn fungerer.

Ingen del av kroppen klarer seg alene. Ikke en celle engang. Den trenger samspill, kommunikasjon, næring, trygghet og tilhørighet. Det samme gjelder mennesker.

Og hva ser vi som noen av de største utfordringene i samfunnet i dag?
Ensomhet. Utenforskap. Manglende mening. Mennesker som ikke får brukt sitt potensial, sine talenter, sin skaperkraft. Akkurat som en celle med en spesifikk form og funksjon, har hvert menneske en unik evne- en plass der det kan bidra.

Når mennesker ikke får bruke dette, eller ikke blir inkludert, svekkes helheten. Akkurat som når en celle isoleres eller mister kontakt med resten av systemet.

Evolusjon handler om samarbeid. Om å dra lasset i samme retning. Om integrasjon, ikke isolasjon.

Derfor spør jeg også i møtet med kroppen:
Kan vi slutte å se på smerter, skader og ubalanser som noe som må «fjernes» og bekjempes?
Kan vi heller integrere det som er vanskelig inn i det som er friskt, vitalt og sterkt?

Dette er også et grunnprinsipp for hvordan jeg ser på både mennesker og samfunn.

Seeing & thinking fingers
Heldigvis går de fleste av kroppens 100 000 prosesser per celle i sekundet helt av seg selv. Men når noe stopper opp- i kroppen eller i livet - kan du komme til meg.

Som osteopatiens pioner W.G. Sutherland sa:
«Use your hands to see and think.»
Det prøver jeg å gjøre hver eneste dag.

Hvis du ønsker å forstå kroppen din bedre, eller kjenner at noe har stoppet opp, så er du hjertelig velkommen.

Osteopat Jan Petter Fredriksen

15/02/2026

08/02/2026

01/02/2026

25/01/2026

18/01/2026

10/01/2026

04/01/2026

02/01/2026

26/12/2025

19/12/2025

12/12/2025

Adresse

Åpningstider

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type

Mandag	07:00 - 17:00
Tirsdag	07:00 - 17:00
Onsdag	07:00 - 17:00
Torsdag	07:00 - 17:00
Fredag	07:00 - 17:00