Sterk som en bestemor

10/01/2026

01/01/2026

Glimt av årets jul❤️

22/12/2025

God jul til dere alle🎄

Denne lille karen ble syv måneder i går. Er det rart han er blid?

10/12/2025

En spesiell hilsen til de nyeste topptilhengerne mine! 💎

Svein-Egil Melby, Lisbeth Helene Johansen Lindgaard

Legg igjen en kommentar for å ønske dem velkommen til fellesskapet vårt.

01/12/2025

Sier ikke mer…..

Kjære venner. Har offentlig mobbing, uthenging og karakterdrap nå blitt greit på nett i nasjonen Norge? Jeg har sett, og hørt så mye stygt den siste tiden.

Ingen redaksjon. Ingen etisk vurdering. Ingen "vær varsom plakat" Bare skudd fra enkelte mot alt som kan krype og gå. Skudd som lurer oss til å klikke "liker" på det som egentlig er ladet med hat. Med en motivasjon om å ødelegge liv.

Vi blir alle lurt før eller siden. Det er nesten blitt et stilltiende premiss for å leve i denne tiden. Verden er så innviklet at svindlere og lurendreiere spretter opp som ugress mellom sprekkene. De dukker opp i innboksen, i feeden, i telefonen og i alt vi tror vi kan stole på. Det er ikke et spørsmål om du blir utsatt. Det er bare et spørsmål om når.

Det finnes en annen type svindel. En som ikke handler om penger, men om mennesker. En som ikke tapper kontoen, men verdigheten.

Jeg snakker om uthenging, og løgn om andre individer i sosialemedier. Kontoene som har gjort pekefingeren til et show.

Som roper høyt om at de gjør noe godt, mens de egentlig bare kaster enkeltskjebner ut i en arena der ingen får høre hele historien.

Det er som om den gamle landsbygalgen har fått nytt liv i enkelte sosialemedier-kontoer og i kommentarfeltet. En merkelig form for folkeunderholdning forkledd som moralsk kamp.

Mye av dette minner mer og mer om hevnporno. Ikke med bilder, men med ord. Ikke med kropp, men med karakterdrap.

Samme mekanisme. Samme intensjon. En lyst til å straffe. En trang til å eksponere. En tro på at noen “fortjener” å få livet sitt lagt frem for alle. Det er en annen form for nakenhet.

Jeg fatter ikke når dette ble greit. Når ble det akseptert å gjøre fremmede mennesker til underholdning og innhold uten deres samtykke?

Når ble feildømming og uthenging en digital sport? Når begynte vi å late som om alt dette var samfunnsnyttig?

Det er ikke avsløring. Det er avkledning. Av et annet menneskes liv mot bedre viten.

Vi kan bedre enn dette. Vi må bedre enn dette. For bak hver profil finnes et menneske med barn, foreldre, venner, sår, feil og drømmer. Alt det vi selv håper folk viser oss nåde for.

Og det er nettopp derfor jeg finner hele fenomenet forkastelig. Ikke fordi jeg frykter bråket, men fordi jeg ser hva det gjør med oss som samfunn. Det gjør oss hardere. Det gjør oss mindre intelligente, mindre siviliserte.

Og det, om noe, er en samfunnskreft som sprer seg altfor fort.
Om dette er den nye normen da har vi mistet all anstendighet.

Ta vare på hverandre.....
(Og del gjerne innlegget om du er enig med meg)

Alt godt
Kjell-Ola

19/11/2025

En stor takk til

Svein-Egil Melby, Lisbeth Helene Johansen Lindgaard

for all støtten din! Gratulerer med å være topptilhengere på en streak 🔥!

01/11/2025

Say no more❤️

Jeg har sett gravide kvinner skamme seg på fødeavdelingen på grunn av manglende hygiene.
Og jeg har sett sykepleiere vaske dem forsiktig, klippe neglene deres og gre håret deres.
Jeg har hørt deres enkle, men dype ord av takknemlighet:

«Mitt barn skal bli født rent, takket være deg.»

Jeg har sett en sykepleier late som hun var moren til en kvinne med Alzheimers sykdom.
På sine verste dager ba pasienten om tilgivelse fra moren hun ikke lenger husket – moren som ikke lenger var i live.
Sykepleieren sa at hun tilga henne. At hun elsket henne.
Og i det øyeblikket så jeg en omfavnelse som helbredet – en dyp lettelse før det siste farvel.

Jeg har sett pleieassistenter dekket av oppkast mens de holdt hodet til et barn under et anfall, bare for at han ikke skulle føle seg alene.
Jeg har sett sykepleiere løfte pasienter som er dobbelt så store som dem selv – med sterke hender og den mildeste omsorg – for å vaske, friske opp og gi tilbake et glimt av verdighet.

Jeg har sett en sykepleier holde et dødfødt barn i armene.
Hun badet henne i varmt vann, vasket henne varsomt, ordnet håret hennes og kledde henne –
slik at moren, som med sorg og med rett hadde bedt om å få se datteren sin, kunne ta farvel i fred og skjønnhet, som om hun bare sov.

Jeg har sett sykepleiere lete etter en prest, en pastor, en helbreder – hva som helst som kunne gi trøst i tråd med pasientens tro.
Jeg har sett sykepleiere på akuttmottak, der frykten bor hver dag, løpe mot faren – kaste seg fram for å støtte en besvimende, smittet pasient, for å hindre at han slo hodet – selv med fare for sitt eget liv.

Og jeg har sett sykepleiere jobbe doble vakter, uten hvile.
De forlater sine barn, partnere, familier – fordi omsorg ikke kan vente.
Fordi etikk, plikt og kjærlighet … kommer først.

Om det finnes et yrke som er mer menneskelig, mer edelt, mer hellig enn sykepleie,
unnskyld min uvitenhet –
men jeg kjenner det ikke.

La oss hedre våre sykepleiere. 🕊

15/10/2025