Muskelterapeut Linda Brattvang

15/12/2025

Vet du at vi ofte har spenninger i kraniet og at disse kan påvirke nerver, bindevev og kroppens funksjon. Sett fra et biomedisinsk perspektiv er kranieknoklene hos voksne i stor grad faste, men de er likevel forbundet av suturer og omgitt av bindevev, fascier, hjernehinner og muskulatur, som alle kan utvikle spenning.

I craniosakral teori antas det at subtile spenninger eller restriksjoner i kraniet, hjernehinnene (særlig dura mater) og overgangen mellom kranium og nakke kan påvirke hjernenervenes funksjon. Dette gjelder spesielt nerver som passerer gjennom trange anatomiske åpninger i skallebasen.

N. accessorius (XI) er interessant i denne sammenhengen fordi den:

- passerer gjennom foramen jugulare sammen med n. vagus og n. glossopharyngeus

- har nær anatomisk forbindelse til dura mater(hjernehinnen)

- innerverer muskler (sternocleidomastoideus(halsmuskel) og trapezius(nakke/skuldermuskel) som ofte er involvert i nakke- og skulderspenninger

Spenninger i skallebasen, dura mater og øvre cervicale område kan bidra til endret nerveglidning eller irritasjon, som igjen kan vise seg som muskelspenninger, asymmetri i hode- og skulderstilling eller ubehag i nakkeområdet.

Fordi vagusnerven og n. accessorius har en tett anatomisk forbindelse til området bak øret, der occipitomastoide sutur ligger vil dette området i skallebasen være er et viktig krysningspunkt hvor flere hjernenerver passerer ut av kraniet gjennom foramen jugulare. Vagusnerven er sentral for kroppens evne til ro, regulering og restitusjon, mens n. accessorius styrer viktige nakke- og skuldermuskler som ofte bærer mye spenning i hverdagen. Spenninger i occipitomastoide sutur og omkringliggende vev påvirke både muskulær balanse og det autonome nervesystemet, og komme til uttrykk som nakkespenninger, indre uro, overflatisk pust eller tretthet. Når dette området får slippe spenning, kan mange oppleve en dypere ro og bedre flyt mellom hode, nakke og resten av kroppen.

09/12/2025

Problemer med plantar fascia? (under foten)
Du har kanskje fått beskjed om å stretche leggen uten at det hjelper?
Fascia responderer ikke godt på statisk tøy. Her er noen gode øvelser som fungerer mye bedre :)

In this video, we explore plantar fascia and how we can keep it healthy. You'll learn: • How you can stimulate your plantar fascia • How tensile strength, ad...

02/12/2025

💜 La oss snakke om fibromyalgi

Fibromyalgi er en tilstand som ofte blir misforstått – både av helsevesenet, omgivelsene og oss selv.
Mange får høre at “alt ser fint ut på prøvene”, men samtidig lever de med ekte, alvorlige smerter og en kropp som føles tung, stiv, uforutsigbar og utslitt.

Fibromyalgi er ikke innbilning.
Det er ikke svakhet.
Det er ikke “bare stress”.
Mange føler at de ikke blir trodd på fordi smertene ikke kan "bevises"

Det handler om et overaktivt og overbelastet nervesystem.

🧠 Hva skjer egentlig i kroppen ved fibromyalgi?

Forskning viser at mennesker med fibromyalgi har et nervesystem som er i høygir.
Hjernen og ryggmargen forsterker signaler som for andre hadde vært små eller nøytrale. Dette kalles:

👉 sentral sensitivisering
— hjernen blir mer følsom for inntrykk, smerte og stress.

Det betyr:

- ting som før ikke gjorde vondt, kan plutselig kjennes smertefulle

- små belastninger kan gi stor reaksjon

kroppen tolker mange signaler som “fare”, selv når det ikke er skade

Dette skaper den kjente fibromyalgi-miksen av:
• smerte i hele kroppen
• utmattelse
• søvnforstyrrelser
• hjernetåke
• sensitivitet for stress, inntrykk og følelser

🌸 Men det finnes gode nyheter også

Det som skaper symptomene – nemlig et sensitivt, slitent og overaktivt nervesystem – er også noe som kan endres og roes gjennom nevroplastiske prosesser.

Det betyr ikke at “det sitter i hodet”.
Det betyr at hjernen og nervesystemet er formbare.

Mange med fibromyalgi opplever bedring når de lærer:
🌿 hvordan de regulerer stress og følelser
🌿 hvordan de skaper trygghet i kroppen
🌿 hvordan de demper alarmresponsen
🌿 hvordan de bygger opp energi på en vennlig måte
🌿 hvordan de endrer tankemønstre som trigger kroppen

Dette er ikke “quick fix”.
Men husk at det er DU som er ansvarlig for å ta vare på DITT nervesystem!

Men det er en vei som gradvis lærer hjernen:

“Jeg er trygg. Jeg trenger ikke å reagere så sterkt.”

💛 Du er ikke ødelagt

Du er ikke svak.
Du er ikke lat.
Du mangler ikke viljestyrke.

Du har levd lenge med et nervesystem som har gjort alt det kan for å beskytte deg.

Fibromyalgi er kroppens måte å si:

“Jeg trenger trygghet. Jeg trenger mindre press. Jeg trenger omsorg.”

Når vi lytter til det, skjer det små endringer.
Og små endringer er starten på større endringer.

💬 Refleksjon

• Hva kjenner du igjen i beskrivelsen?
• Hvordan merker DU at nervesystemet ditt blir overbelastet?
• Hva hjelper deg å roe kroppen, selv om det bare er litt?

Del gjerne tankene dine i kommentarfeltet 💜
Noen ganger begynner heling med at vi endelig forstår hva som faktisk skjer i kroppen.

01/12/2025

Ledige timer:
Tirsdag 2: kl 15 og 16
Torsdag 4: Hest- Fredrikstad/sarpsborg området Ledig i 12-13 tiden
Fredag 5: Hest og hund på dagtid mellom 9-14

Send sms 47956123 eller melding på facebook

01/12/2025

Til deg som sier: “Jeg har ikke tid” "jeg gjør det på nyåret" osv

Hvis du kjenner på at du egentlig vil jobbe nevroplastisk, ta pauser eller gjøre noe godt for deg selv… men så kommer tanken:
“Jeg har ikke tid.”

Det er helt normalt.
Og ofte handler det ikke om tid – men om et overbelastet nervesystem som prøver å overleve.
For når kroppen er i alarmmodus, føles alt som for mye.
Selv 2 minutter. Selv en pust. Selv å kjenne etter.
Det er ikke deg det er noe galt med.
Det er nervesystemet ditt som sier:
“Jeg er sliten. Jeg trenger det egentlig – men jeg tror ikke vi tåler det.”
Derfor begynner vi smått. Veldig smått.
🌱 30 sekunder med ro er nok.
🌱 Én myk pust er nok.
🌱 Å sitte stille i 10 sekunder og kjenne stolen under deg – er nok.
🌱 Å legge hånden på brystet og si “det går bra” – er nok.
Du trenger ikke en time.
Du trenger ikke gå “all in”.
Du trenger ikke lykkes hver dag.
Du trenger bare små øyeblikk av trygghet.
Det er slik hjernen lærer. Det er slik nevroplastisitet skjer.
Og vet du hva?
Når du starter i det små, åpner det faktisk opp mer tid.
Mer energi.
Mer klarhet.

Fordi kroppen ikke lenger bruker all kraft på å være på vakt.
Så hvis du tenker “jeg har ikke tid” – start med dette:
💛 Én rolig utpust.
Det er din vei tilbake til deg sjøl.
Hva er ett 10-sekunders øyeblikk du kan gi deg selv i dag? 🌿

26/11/2025

Jeg fikk et spørsmål om fantomsmerter i organer og om det var noe man kan få?

Det kan man, og dette er et reelt, dokumentert fenomen, og er det vi kaller viscerale fantomsmerter.

⭐ Hva er fantomsmerter fra et fjernet organ?

Når et organ fjernes (f.eks. livmoren, galleblæren, en nyre, deler av tarmen), finnes fortsatt:

- nervebanene som tidligere gikk til organet

- områdene i ryggmargen og hjernen som tolket signaler fra organet

- referansefeltene i huden og muskulaturen som “tilhørte” organet

Hjernen slutter ikke automatisk å forvente signaler fra organet, og kan derfor “produsere” smerte i samme områder som før organet var der.

Dette er akkurat samme mekanisme som ved fantomsmerter i amputert arm eller fot.

⭐ Hvordan føles viscerale (organ) fantomsmerter?

Dette kan gi smerter som:

- virker identiske med smerter du hadde før operasjonen

- sitter på samme sted i magen, bekkenet eller korsryggen

- kommer i “bølger”, som kramper

-kjennes som menssmerter selv om livmoren er borte

- stråler til samme steder som før (lyske, korsrygg, lår)

- Det kan også være brennende, verkende eller krampende.

⭐ Hvorfor oppstår fantomsmerter fra livmoren spesielt?

- Livmoren har sterke nerveforbindelser til:

- korsrygg (T10–L2)

- bekkenbunn og underliv (S2–S4)

- tarm og blære via plexus hypogastricus

Når livmoren fjernes:

- Nervene er fortsatt der, men uten organ å “slukke” signalene.

- Hjernen kan misforstå signaler fra nærliggende organer som smerter fra den tidligere livmoren.

- Arrvev og andre strukturer kan trigge gamle nervebaner.

Dette gir fantomsmerter som minner om menssmerter, trykk, kramper eller dype bekkensmerter.

26/11/2025

Jeg tar juleferie fra 22 desember og er tilbake 6 Januar ☃️
Men har ledige timer i desember før det :)

25/11/2025

Smerteporten / pain gait theory

Teorien, utviklet av Melzack & Wall i 1965, foreslår at smerte ikke bare er et direkte resultat av skade, men at en “port” i ryggmargen (spesielt i dorsalhornet) regulerer hvor mye smertesignal som slipper videre opp til hjernen.

Med andre ord:
Smerte er ikke bare noe som kommer inn – det er noe som filtreres, moduleres og bearbeides.

Hvordan fungerer porten?

I ryggmargen møtes to hovedtyper nervefibre:

1️⃣ Smertefibre (langsomme):

• C-fibre
• A-delta-fibre
Sender signaler om skade eller potensiell fare.

2️⃣ Berørings- og trykkfibre (raske):

• A-beta-fibre
Sender signaler om berøring, trykk, vibrasjon og propriosepsjon

Interaksjonen mellom dem avgjør om “porten” åpner eller lukker seg:
🚪 Porten åpnes → mer smerte

Når langsomme smertefibre dominerer signaltrafikken.

Resultat: flere smertesignaler sendes videre til hjernen.

🚪 Porten lukkes → mindre smerte

Når raske berøringsfibre aktiveres og “overrider” smertefibrene.

Resultat: færre smertesignaler når hjernen → mindre smerteopplevelse.

Dette forklarer enkle hverdagsfenomener:
✔️ Du gnir på området etter å ha slått deg

→ Berøringsfibre aktiveres → porten delvis lukkes → mindre smerte.

✔️ TENS-apparater (elektrisk nervestimulering)

→ Stimulerer A-beta-fibre → reduserer smerte.

✔️ Massasje, lett trykk, bevegelse

→ Aktiverer raske sansefibre → demper smertesignalene.

✔️ Oppmerksomhet, emosjoner og forventning

Hjernen kan også modulere porten nedover (descenderende inhibisjon), noe som forklarer hvorfor stress øker smerte, mens trygghet og avspenning reduserer den.

🧩 Kort fortalt

Smerte er et resultat av både perifer input og sentral bearbeiding.
Pain Gate Theory viser at vi kan påvirke smerte uten å endre selve vevet – ved å påvirke nervesystemets filtrering.

25/11/2025

Vagusnerven, vagal tone & autonom regulering
Vagusnerven er den lengste nerven i det parasympatiske nervesystemet og står for rundt 75% av all parasympatisk aktivitet i kroppen. Den påvirker alt fra hjerterytme og pustefrekvens til immunrespons, fordøyelse og inflammatorisk regulering.

Lav vagal tone er assosiert med
• økt sympatisk aktivering (fight/flight)
• høyere hvilepuls
• redusert HRV (heart rate variability)
• økt inflammasjon
• svekket stressresiliens

Høy vagal tone korrelerer med
• høyere HRV
• raskere autonom restitusjon etter stress
• bedre emosjonsregulering
• mer effektiv fordøyelse
• lavere systemisk inflammasjon

🔬 Evidensbaserte måter å stimulere vagusnerven på

🫁 Langsom diafragmatisk pust
Aktiverer baroreseptorer og øker vagal afferent signalering. Spesielt effektivt når utpusten er lengre enn innpusten.

🎶 Vokalisering: humming, chanting, sang
Vibrasjoner i larynx og pharynx stimulerer den sensoriske vagusgrenen via mekanoreseptorer.

❄️ Kaldt stimuli
Kaldt vann i ansiktet eller kortvarig kald dusj aktiverer trigeminusrefleksen → økt parasympatisk respons.

⚡ HRV-trening / biofeedback
Viser sterk evidens for å forbedre autonom regulering og øke vagal tone.

🍽️ Langsom, bevisst tygging & mage-diafragma-mobilitet
Støtter vagale signaler til fordøyelsessystemet via det enteriske nervesystemet.

🧘‍♂️ Meditasjon & interoseptiv oppmerksomhet
Studier viser økt vagal aktivitet og høyere HRV ved regelmessig praksis.

🤲 Trygg berøring / trykk på brystbenet
Kan modulere vagale afferenter via mekanoreseptorer i thorax og stimulere ro-respons.

💡 Vagusnerven er i hovedsak en sensorisk nerve (ca. 80% afferent), noe som betyr at signalene fra kroppen til hjernen er avgjørende for hvordan nervesystemet regulerer seg. Små daglige intervensjoner kan derfor ha stor effekt over tid.

25/11/2025

En prolaps eller skiveutbukning i ryggen betyr at en mellomvirvelskive tyter litt ut eller har fått en sprekk i ytterkanten slik at litt av den myke kjernen renner ut . Denne utbulingen kan irritere eller trykke på en nerverot → det er dette som gir smerter, nummenhet, stråling eller kraftsvikt.
Prolapser setter seg oftest i nedre nakke og nedre korsrygg, sjeldent i brystrygg.

Prolaps er vanlig, og mange har det uten symptomer.

⏳ Hvor lenge varer det?

Varighet varierer, men typisk:
- Akutt fase (0–6 uker)
Mest smerter og stivhet
Strålesmerter ned i benet kan være kraftige
Betennelsesreaksjonen rundt nerven er ofte grunnen til smerten

- Subakutt til bedring (6–12 uker)
De fleste prolaps skrumper naturlig inn
Smerter reduseres ofte betydelig
Mange er tilbake i vanlig aktivitet

- Langtid (3–12 måneder)
80–90 % blir gode uten operasjon
Noen kan ha gjenstående nerverelatert smerte eller nummenhet en stund
Nervevev bruker lengre tid på å lege enn muskler og hud

🧑‍⚕️ Behandling – hva hjelper?
1. Aktivitet og bevegelse

→ Det viktigste i starten er å holde seg i lett aktivitet.
For mye hvile forlenger som regel forløpet.

Eksempler:
- Korte turer
- Rolig bevegelighetstrening
- Lett styrketrening etter hvert

2. Smertelindring
- Vanlige smertestillende
- Betennelsesdempende i en kort periode (om du tåler det)
- Noen får muskelavslappende ved kraftige spasmer

3. behandling
Hjelper med:
- Avspenning av muskulatur
- Bedre bevegelsesmønster
- Gradvis styrking av kjernemuskler og hofter
- Trygge deg på at aktivitet er bra

4. Injeksjon
En epidural steroidinjeksjon kan brukes ved sterke smerter som ikke roer seg – demper betennelse rundt nerven.

5. Operasjon
Aktuelt når:
- Du har kraftig vedvarende isjias > 6–12 uker uten framgang
- Du har stor svekkelse i muskulatur
- Du har problemer med å kontrollere blære/tarm (akutt – krever øyeblikkelig hjelp)

🚨 Hvorfor kan “alarmen” henge igjen etterpå?

Selve prolapsen kan bli mindre, og trykket på nerven kan forsvinne – men smertene eller ubehaget kan likevel vare. Dette skyldes:

1. Nervens “hukommelse”
Nerver som har vært irriterte blir sensitiviserte.
De sender smertesignaler lettere enn før, selv om årsaken er borte.

2. Betennelsen roer seg sakte
Selv om prolapsen krymper, kan vevet rundt nerven bruke måneder på å bli helt friskt.

3. Muskelspenninger som har bygget seg opp
Ryggen og setet kan ha gått i “beskyttelsesmodus” lenge → musklene holder spenning som fortsetter å gi smerte.

4. Hjernen holder alarmen aktiv
Når smerte har vært der i ukesvis, blir hjernen mer oppmerksom på signaler fra området.
Dette er ikke “innbilning”, men et kjent fenomen innen nevrofysiologi.

5. Redsel for gjenopptak av aktivitet
Hvis du blir veldig forsiktig, kan kroppen oppfatte vanlig bevegelse som farlig og trigge smerte.

🟢 Hvordan slå av “etter-alarmen”?
- Gradvis øke aktivitet (hjerne/nervesystem lærer at bevegelse er trygt)
- Styrketrening for rygg, hofter og mage
- Rolig, jevn belastning i hverdagen
- Pust og avspenning for å redusere muskelspenning
- Forståelse av hva som skjer – forskning viser at god forklaring reduserer smerte
- Unngå katastrofetanker – prolaps betyr ikke at ryggen er “ødelagt”

Ofte er dette siste punktet det mest avgjørende:
Når du vet at smerten ikke betyr ny skade, kan du trygt bevege deg mer – og det er nettopp det som demper resten av alarmsystemet.

24/11/2025

Til torsdag behandler jeg hest Rakkestad/mysen området. Har plass til et par til (dagtid)

18/11/2025

"Forward head posture" er en strategi for balanse – ikke bare «dårlig holdning»

Kroppen organiserer alltid leddene slik at tyngdepunktet (center of mass) holdes over støtteflaten (primært føttene).
Hvis noe i kroppen skifter frem, bak, opp eller ned, vil resten av kroppen spontant justere seg for å hindre at du faller.

Forward head posture er derfor ikke tilfeldig – det er en kompensasjon.

Be**enet setter første «retning» på ryggraden:

Be**enet fungerer som fundamentet for hele ryggraden. To hovedposisjoner påvirker alt over:

A) Anterior tilt (bekkenet vipper frem)

Dette gir:

Økt svai i korsryggen (lordose)

Brystkassa tilter oppover

Hodet ender ofte fremover.

→ Kroppen kompenserer ved å skyve hodet frem for å rebalansere tyngdepunktet.

B) Posterior tilt (bekkenet vipper bakover)

Dette gir:

Flatere korsrygg

Brystkassa faller sammen / synker

Hodet trekkes naturlig frem for å holde blikket horisontalt

→ Kroppen retter ut synslinjen ved å skyve hodet frem og legge nakken i ekstensjon.

Uansett om bekkenet tilter frem eller bak, er det lett å havne i forward head posture fordi hodet alltid prøver å rette blikket.

Brystkassens posisjon styrer nakken:

Brystkassen er som midtseksjonen av et tårn – hvis den lener frem eller bak, må toppen (hodet) kompensere.

Hvis brystkassen faller bakover (rib cage flare / løftet brystkasse)

Hodet ender for langt bak

For å se rett frem må du:
→ skyve hodet frem
→ øke nakkekrumming

Hvis brystkassen faller fremover vil overkroppen «kollapse»

For å holde synslinjen horisontal må hodet frem
Nakken bøyes bakover (overbruk av nakkeforlengere)
Brystkassen gir «instruksen», hodet følger etter.

Tyngdepunktet må holdes over føttene → Hodet er «motvekten»

Hodet veier 4–6 kg.
Når det går 2–3 cm frem, øker belastningen på nakkemusklene dramatisk (opptil 20–25 kg).

Men biomekanisk skjer dette fordi:

- Hvis bekkenet skyves frem → må hodet frem for å balansere

- Hvis brystkassen tilter bak → må hodet frem

- Hvis ribben synker → må hodet frem

- Hvis korsryggen øker eller flater ut → må hodet frem

Hodet er det siste leddet i kjeden som alltid justerer seg for å holde deg oppreist.

Forward head posture er derfor resultatet av en helkroppsjustering av tyngdekraftens linje.

Kroppen velger den mest energibesparende strategien – ikke den «vakreste» stillingen

Muskler som holder deg oppreist jobber konstant. Hvis én del av kroppen er ute av posisjon, finner kroppen en strategi som gjør det mulig å stå minst mulig anstrengende.

Forward head posture oppstår derfor fordi det:

- Koster mindre energi på kort sikt

- Gir balanse i stående posisjon

- Gir horisontalt synsfelt (kategori nr. 1 for hjernen)

Men på lang sikt gir dette:

- mer muskelbruk i nakke/skuldre

- belastning på øvre rygg

- kort pustemønster

- kompenserende bekkentilt

Hele kjeden henger sammen

Be**en → korsrygg → brystkasse → nakke → hode

Hvis én del er ute av balanse, justeres resten automatisk.
Forward head posture er typisk siste ledd i tre typiske kjeder:

Kjede 1 (vanligst):

Be**en i posterior tilt
→ ribben faller frem
→ skulderblader frem
→ hodet skyves frem

Kjede 2:

Be**en i anterior tilt
→ ribbens øvre del flares opp
→ korsrygg svai
→ hodet må frem for balanse

Kjede 3 (stress-relatert):

Høyt pustemønster
→ brystkassen løftes
→ skuldrene heves
→ hodet går frem