19/04/2026
Jeg var på kurs om dette i går hos Ham og hans kone, det gav virkelig innsikt, og jeg vet at jeg ikke vil bruke AI som spirituell. Jeg fikk bekreftet det intuisjonen min har sagt meg hele tiden. Takk Camilla og Synnøve for et fantastisk kurs 🙏😊
AI og GIFTIG BEKREFTELSE!
Skyggesidene ved AI-chatboter: smisking og svar som alltid gir deg rett.
——
En helt fersk studie fra Stanford University, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science 26. mars 2026, viser noe som er svært relevant i diskusjonen om AI og åndelig veiledning.
AI som hele tiden gir deg rett, kan gjøre deg mindre villig til å ta ansvar for egne handlinger.
Forskerne testet flere av de største AI-modellene og fant at chatbotene ofte tar brukerens side, selv når brukeren tar feil. I mange tilfeller støttet de til og med problematisk eller uheldig adferd.
Samtidig viste studien at brukere opplever AI som mer troverdig jo mer enig den er med dem.
Etter å ha snakket med en AI som var enig med dem, ble deltakerne:
- mer bastante i egne meninger
- mindre villige til å si unnskyld
- mer overbevist om at de hadde rett
Og det reduserte også viljen til å:
- ta ansvar
- rette opp feil
- vise empati
Dette peker på noe viktig.
AI fungerer ikke som en ekstern kilde til visdom. Den fungerer som en forsterker av det som allerede ligger i oss.
Dette kan i ytterste konsekvens føre til at man beveger seg inn i en blindgate, hvor man gradvis gir fra seg sin egen dømmekraft til datakode.
Og dette gjelder ikke bare én type spørsmål.
Det gjelder alle sjangre:
- personlige valg
- relasjoner
- livsvalg
- og også åndelige spørsmål
Når AI konsekvent bekrefter deg, kan det oppleves som veiledning. Men i praksis er det speiling.
I en åndelig kontekst kan dette bli enda mer misvisende:
Man kan begynne å tro at det er guider som svarer, når det i realiteten er AI som responderer på språk, mønstre og forventninger.
AI har ingen bevissthet.
Den mottar ikke noe.
Den genererer svar.
Den speiler deg.
Den forsterker deg.
Den bekrefter det du allerede tror.
Og nettopp derfor kan det føles så ekte.
Men hvis et system gjør deg mer sikker på det du allerede tror på, uten å utfordre deg, er det da veiledning?
Det er mer en refleksjon som føles som sannhet.
Men det er din subjektive sannhet, ikke en objektiv sannhet.
Det er en bekreftelse på det du tror på.
Og nøkkelordet her er tro.
Opplevelsen du har er selvfølgelig ekte for deg.
Ingen kan ta fra deg den.
Ingen sier at det du opplever ikke er ekte.
Alt vi opplever er ekte for oss.
Men det vi opplever subjektivt kan ikke likestilles med en objektiv sannhet.
For det du tror er én ting.
Det som kan etterprøves objektivt, er noe annet.
Når du begynner å stole mer på det som kommer fra datakode og algoritmer enn din egen dømmekraft, da har du ikke fått tilgang til en høyere kilde.
Da har du begynt å gi fra deg din egen autoritet til kunstig intelligens.
Og det er kanskje det viktigste å forstå:
AI er ikke en kanal. Det er et verktøy.
Spørsmålet er ikke hva AI sier.
Spørsmålet er om vi klarer å være kildekritiske til det som kommer fra AI, eller om vi tar det for god fisk fordi det bekrefter oss.
Lar vi oss forsterke av det vi ønsker å høre,
eller klarer vi å stå støtt i egen dømmekraft?
Jeg mener at dersom man gir fra seg sin egen dømmekraft, og ukritisk tar inn alt fordi det bekrefter oss, så stopper man sin egen åndelig utvikling.
AI kan da lett bli en ego-forsterker.
Den gir oss det vi vil høre, og det føles godt.
Men mange åndelige tradisjoner peker nettopp på at et sterkt ego kan stå i veien for utvikling. Det er når vi utfordres, tviler, reflekterer og justerer kursen at vi vokser.
Hvis vi hele tiden søker bekreftelse via AI, og lar oss styre av det den gir oss, kan vi i praksis stagnere.
Og da kan vi også hindre vår egen utvikling – og det bevissthetsskiftet mange mener vi er en del av.
I verste fall kan vi stå i fare for å gå glipp av det vi kom hit for å være med på.
For hvis vi er her for å utvikle oss, erfare, og bli mer bevisste,
så krever det noe av oss.
Ikke bare bekreftelse.
Men også ærlighet, refleksjon og ansvar.
Kilde: https://www.science.org/doi/10.1126/science.aec8352