Heidi Opsanger Fra hav til helse

24/09/2025

Paracet har blitt politikk

Diskusjonene går høyt i media etter Trumps utspill om at paracetamol bidrar til autisme.
Ekspertene går ut og forsikrer at dette bare er tull.
https://www.nrk.no/trondelag/trump-kobler-autisme-til-paracetamol-_-norsk-ekspert-advarer-mot-feilinformasjon-1.17581680

Det vi med sikkerhet kan si om paracet, er hva forskningen viser:
Paracet kan være skadelig for hjernen.

Forskningen viser endringer i hjernens struktur og funksjon.
Vi ser svekket språk, motorikk og endret kobling i sentrale nettverk.
Effektene handler om nevrotoksisitet og hormonell forstyrrelse, som kan gi mange ulike utfall – ikke bare én diagnose.

Endret hjerneforbindelse (MRI):
– Barn med acetaminofen/paracet påvist i mekonium/første avføring, hadde endret funksjonell kobling mellom frontoparietale og sensorimotoriske nettverk. Endringene var koblet til hyperaktivitet og oppmerksomhetsvansker.
(Baker et al., JAMA Pediatrics 2020, PMID: 33001214)

Hormonell påvirkning av hjernen:
– Paracetamol kan redusere testosteron i fosterlivet, påvist bl.a. ved kortere anogenital avstand hos gutter. Hormoner styrer hjernens differensiering, og slike forstyrrelser kan gi langvarige nevrobiologiske effekter.
(Kristensen et al., Hum Reprod 2011, PMID: 21288910)

Språk og motorikk:
– Norske MoBa-data viste at langvarig bruk i svangerskapet var assosiert med dårligere språk, grovmotorikk og mer atferdsproblemer ved 3 år.
(Brandlistuen et al., Int J Epidemiol 2013, PMID: 24163279)

Kognisjon og oppmerksomhet:
– Danske kohortstudier fant økt risiko for hyperkinetiske symptomer (ADHD-lignende), som henger sammen med endret dopaminbanefunksjon i hjernen.
(Liew et al., JAMA Pediatrics 2014, PMID: 24566677)

Biologiske mekanismer:
– Paracetamol-metabolitter (bl.a. NAPQI) kan gi oksidativt stress og redusert glutation i hjernevev, noe som påvirker nevronal overlevelse og synapsedannelse i kritiske utviklingsfaser.
(Dyre- og mekanismestudier, f.eks. Viberg et al., Toxicological Sciences 2014, PMID: 24519563)

Oppsummert: Effektene av prenatal/i svangerskapet paracetamoleksponering handler om brede nevrobiologiske endringer – i nettverk, hormonsystemer, kognisjon og utvikling – ikke bare om én diagnose.

Og vi kan snakke om hva paracetamol gjør med leveren vår:

Hver tredje nordmann har fettlever. Paracet bidrar i til dette, i tillegg til et kosthold med mye karbohydrater/sukker.

Paracetamol er også kjent for å belaste leveren, selv i vanlige doser over tid.
-Akutt leversvikt: Paracetamol er den vanligste årsaken til akutt leversvikt i vestlige land. Studier fra Storbritannia og USA viser at opptil 50 % av alle tilfeller er paracetamolindusert.
(Larson et al., Hepatology 2005, PMID: 16184572)

-Terapidoser og risiko: Selv ved anbefalte doser (4 g/dag for voksne) er det dokumentert biokjemiske tegn på leverskade hos enkelte individer, spesielt ved samtidig alkoholbruk eller faste.
(Watkins et al., JAMA 2006, PMID: 16434631)

-Langtidseksponering: Kronisk, gjentatt bruk kan gi kumulativ belastning og redusert leverfunksjon. Epidemiologiske studier viser også kobling til økt risiko for hypertensjon og nyreskade – som begge henger tett sammen med levermetabolisme.
(Curhan et al., Arch Intern Med 2002, PMID: 11827410)

Konklusjon:
Paracetamol er ikke ufarlig. På den ene siden ser vi tydelige signaler om nevrobiologiske endringer i fosterhjernen – svekket språk, motorikk, endret nettverkskobling og hormonell forstyrrelse. På den andre siden er paracetamol en av de mest belastende legemidlene for leveren, og den ledende årsaken til akutt leversvikt i vestlige land.
Norske myndigheter og eksperter avviser skadevirkninger og da fremstår det som politikk, ikke vitenskap.
Det er ikke folkehelsen de er opptatt av, men omdømme og profitt.

23/09/2025

Vi har et helseorgan som snakker som en treåring

Folkehelseinstituttet (FHI) mener at påstander om sammenheng mellom Paracet i svangerskap, vaksiner og autisme er «ko-ko».

"– Dette er fullstendig feil, det er ko-ko rett og slett. Det er uansvarlig av en helseminister å spre slike feilaktige påstander, sier Aavitsland".

Hvilken helseminister som er uansvarlig, lar jeg være opp til enhver å avgjøre selv.

Slike retoriske utfall kan kanskje fungere i tabloide overskrifter, og i en barnehage, men de står i sterk kontrast til hva forskningen faktisk viser.
Ingen kan i dag bevise en direkte årsakssammenheng, men vi har mange indikasjoner som fortjener en seriøs og nyansert diskusjon.

Når FHI i stedet velger å avfeie temaet med nedlatende språk, blir det et hån både mot vitenskap og som går mot folkehelseopplysning de er en del av.
Ingen hevder at vi har endelige bevis. Men å late som om det ikke finnes alvorlige indikasjoner, er uredelig.

Retorikken deres handler ikke om å møte forskningen, men om å avfeie avsenderen. Fordi det er Trump som har sagt det, velger FHI å snakke ned hele tematikken, som om forskningsfunn kan diskvalifiseres bare fordi de ikke liker hvem som sier det.

Hva forskningen viser:
-Norsk søsken-kohort (MoBa, 2013): Langvarig bruk av Paracet i svangerskapet (>28 dager) var assosiert med dårligere grovmotorikk, språk og økt atferdsproblematikk hos barna ved 3 år.
-JAMA Pediatrics (Danmark, 2014): Høyere risiko for hyperkinetisk forstyrrelse og ADHD-lignende atferd; risikoen økte med brukstid.
-Autism Research (Danmark, 2016): Økt risiko for autisme med hyperkinetiske symptomer (HR ~1,5), særlig ved langvarig bruk.
-Meta-analyse (AJE, 2018): Samlet økt risiko for ADHD- og ASD-symptomer ved prenatal eksponering.
-Biologiske mekanismer: Paracetamol krysser placenta, kan redusere testosteronproduksjon i human fetal testis-modeller og gi kortere anogenital avstand hos gutter – et tegn på hormonforstyrrelse.

Aluminium og hjernen:

Det finnes ingen studier som viser at aluminiumsadjuvanser i vaksiner forårsaker skade. Det er litt merkelig, men slik er det..
Samtidig vet vi mye om hvordan aluminium ellers oppfører seg i hjernen, og her finnes det solide funn som viser nevrotoksiske effekter ved høy eller langvarig eksponering.

-Postmortem-funn: Flere studier (bl.a. Exley m.fl.) har funnet forhøyede konsentrasjoner av aluminium i hjerner fra pasienter med Alzheimers, ALS og autisme. Dette viser en tydelig akkumulering, men ikke nødvendigvis årsakssammenheng.

-Nyrefunksjon og akkumulering: Aluminium skilles normalt ut via nyrene. Nedsatt nyrefunksjon gir høyere opphopning. Pasienter på dialyse på 1970–80-tallet fikk det som ble kalt “dialysis dementia” på grunn av aluminium i dialysevæske – et ubestridelig klinisk bevis på at aluminium kan gi alvorlig hjernesykdom.

-Bindinger i hjernen: Aluminium er ikke fettløselig i klassisk forstand, men har høy affinitet til fosfolipider og proteiner. Hjernen, med sitt høye innhold av fosfolipider, blir derfor et naturlig målorgan.

-Epidemiologi: Flere befolkningsstudier har vist at områder med høyt aluminium i drikkevann har økt forekomst av Alzheimer. Andre studier har ikke reprodusert dette, men signalet er sterkt nok til å tas på alvor.

-Mekanistisk plausibilitet: Aluminium kan fremme amyloid β-aggregasjon og tau-fosforylering – prosesser som står sentralt i Alzheimers sykdom. Det kan også gi oksidativt stress og forstyrre jernmetabolismen, som igjen kan drive nevrodegenerasjon.

Oppsummert: Aluminium i kroppen kan akkumuleres i hjernen og utløse mekanismer vi kjenner igjen fra nevrodegenerative sykdommer. Det betyr ikke at adjuvansene i vaksiner kan tilskrives slike effekter, men det viser at aluminium som metall har en klar biologisk virkning som bør forstås og følges
nøye.

Trump har hevdet at barn har økt risiko for autisme fra både vaksiner og smertestillende midler. Det får FHI-overlege Preben Aavitsland til å reagere kraftig.

20/09/2025

T.I.P.P.
Et akutt førstehjelpsverktøy for nervesystemet.

Når kroppen går i panikk eller overstyring uten synlig grunn hjelper det ikke å si “ro deg ned”, når du opplever angst, panikk, emosjonelle triggere som utøses, eller andre typer stressreaksjoner.
Hjertet raser, pusten låser seg, tankene spinner. Da trengs en fysisk nødbrems.
TIPP er et nødbrems-sett: bruk 2–3 teknikker etter hverandre for å avbryte kroppens kaos.
Du trenger ikke tenke deg rolig. Du handler kroppen rolig.
TIPP er en ferdighet hentet fra Dialektisk Atferdsterapi (DBT).
Det er en rask og konkret metode for å roe kroppens nervesystem gjennom fysiologi, ikke via vilje.

Hver bokstav er en teknikk som påvirker nervesystemet direkte.
T – TEMPERATURE (KULDE)

Hold ansiktet i kaldt vann i 30 sekunder
Legg en ispose mot ansikt eller nakke
Skyll hendene i kaldt vann
Kulde aktiverer vagusnerven, bremser puls og roer systemet.
I – INTENSE EXERCISE (KORT, INTENS AKTIVITET)

Løp på stedet i 1–2 minutter
Gjør push-ups, spensthopp eller annen rask bevegelse
Bruk kroppen hardt, men kort
Hjelper kroppen å brenne av stresshormonene adrenalin og kortisol.
P – PACED BREATHING (ROLIG PUST)

Pust inn 4 sekunder – pust ut 6–7 sekunder
Gjenta i 1–2 minutter
Fokuser på å forlenge utpusten
Skifter kroppen over i ro-systemet (parasympatikus).
P – PROGRESSIVE MUSCLE RELAXATION (STRAM & SLIPP)

Stram en muskelgruppe i 5–7 sekunder, slipp helt opp
Gå systematisk gjennom kroppen (hender, armer, ansikt, ben)
Kjenn forskjellen mellom spenning og avspenning
Forteller nervesystemet at kroppen er trygg.

Dette er et bra verktøy for mange, men det finnes tilstander der dette ikke er tilstrekkelig:

1. Langvarig eller kronisk stress
Hvis kroppen er i konstant høy beredskap, blir TIPP som å dra i håndbrekket hele tiden.
Det gir kort lettelse, men det fjerner ikke de underliggende årsakene (søvnmangel, traumer).
2. UBEHANDLEDE TRAUMER

Når nervesystemet er formet av tidligere traumer, kan TIPP gi en pause, men det erstatter ikke bearbeiding av de faktiske erfaringene.
Her trengs gradvis eksponering, terapi eller annen traume-informert tilnærming.
3. KROPPSLIGE ÅRSAKER

Hvis symptomene skyldes fysiologi (f.eks. POTS, stoffskifteforstyrrelser, lavt blodvolum, autonom dysfunksjon, elektrolyttmangel/forstyrrelser, infeksjoner), kan TIPP roe ned akutte episoder, men det vil ikke korrigere den medisinske årsaken.
4. VEDVARENDE PANIKKANFALL ELLER PTSD

For noen med alvorlig angstlidelse, panikklidelse eller PTSD kan TIPP være nyttig i øyeblikket, men det må kombineres med en bredere plan (livsstil, terapi, regulering av søvn, behandling).
5. NÅR KROPPEN ER UTMATTET

Hvis man er totalt utslitt (ME, alvorlig POTS, langvarig kortisol-overforbruk), kan “Intense exercise”-delen av TIPP faktisk være for mye. Da må man bruke kulde, pust og muskelavspenning selektivt.
Mangel på, og ubalanser i næringsstoffer som ofte henger sammen med angst:
Kobber: overskudd gir uro, panikk, overstimulering. Mangel gir tretthet, svak stressrespons.
Sink: mangel gir angst/uro, fordi sink balanserer kobber og støtter GABA som er hjernens bremsepedal.
Magnesium: mangel gir muskelspenninger, nervøsitet, søvnproblemer.
B6/B12: nødvendig for serotonin, dopamin og GABA. Mangel kan gi angst og depressive symptomer.
Omega-3 (EPA/DHA): mangel gir inflammasjon og ustabil nervefunksjon.
Angst er ikke en spesifikk ting, men handler om en ubalanse i kroppens systemer som har ulike årsaker

16/09/2025

WHO, fedme og slankesprøyter: Politikk og profitt

WHO er i ferd med å anbefale GLP-1-medisiner (Wegovy, Mounjaro) som global standard for behandling av fedme.
De kaller fedme en kronisk sykdom, og presenterer et kronisk legemiddel som løsning.
Norges helsemyndigheter har langt på vei akseptert at dette blir en kur mot fedme her i norge. Studier på slike medikamenter på barn og ungdom med overvekt gjøres på Vestfold sykehus

I veiledningsutkastet, som er sendt ut på høring, sier WHO-komiteen "at behandling av fedme ofte er basert på en utdatert oppfatning om at det er et livsstilsproblem. Men det er i stedet en kronisk, fremadskridende og tilbakevendende sykdom som rammer over 1 milliard mennesker globalt, heter det i utkastet.»

Men dette er ikke en vei ut av sykdom.
Det er en ansvarsfraskrivelse fra individet og en ansvarsfraskrivelse av matindustrien. GLP-1 kan bli starten på et livslangt avhengighetsforhold, og i verste fall skape nye kroniske lidelser.

Dokumenterte bivirkninger

Tap av muskelmasse
-Inntil 25-40 % av vekttapet er muskemasse, noe som øker risikoen for skrøpelighet, særlig hos eldre
-Gallestein og galleveissykdom:
Betydelig økt risiko, spesielt ved raskt vekttap
-Mage-tarmproblemer:
Kvalme, oppkast, forstoppelse og gastroparese (lammet magesekk) er vanlige og kan bli langvarige
-Pankreatitt:
Sjeldent, men alvorlig. Betennelse i bukspyttkjertelen kan bli livstruende
-Mulig kreftrisiko:
Dyrestudier peker på økt risiko for svulstvekst i skjoldbruskkjertel. Langtidsdata hos mennesker mangler.

Dette er ikke småplager. Når millioner skal bruke medisinene i tiår, vil bivirkningene materialisere seg som nye folkesykdommer.

Kronisk avhengighet
Effekten varer bare så lenge medisinen brukes. Når den stoppes, kommer kiloene tilbake. I STEP-4-studien la deltakerne på seg to tredeler av vekten i løpet av ett år etter seponering.
Dette er ikke helbredelse, men en symptopmbasert behandling som fratar matvaregigantene og legemiddelindustrien ethvert ansvar for folkehelse. I tillegg fratar det folk eget ansvar for egen helse.

WHO sitt feilspor

Ved å frakoble fedme fra livsstil og miljø, reduserer WHO problemet til en diagnose som skal håndteres med en sprøyte. Dermed overses de reelle årsakene:

-Ultrabearbeidet mat med plante/frøoljer, karbohydrater og salt
-Stress og søvnforstyrrelser
-Sosial ulikhet og stillesitting
-Miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer

I stedet for å rette blikket mot matindustrien og samfunnsstrukturer, gir WHO farmasøytisk industri monopol på løsningen.

Et varslet helsekollaps

GLP-1 kan gi midlertidig vekttap. Men prisen er høy: muskelmasse forsvinner, kroppen svekkes, fordøyelsen kompromitteres, næringsopptaket blir dårligere og risikoen for nye sykdommer øker.
Dette er en oppskrift på kroniske sykdommer, og ikke på folkehelse.

Fedme er et komplekst fenomen med livsstil, miljø og samfunn som hoveddrivere. Å gjøre sprøyter til global standard er å skape en ny helsetragedie. WHO velger ikke folkehelse.
De velger medisinpolitikk.
Og til sist:
Hvorfor blir ikke kostholdet adressert som den viktigste faktoren for vektnedgang?
Det kan da ikke ha noe med profitt og lobbyisme å gjøre?

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33755728/
https://diabetesjournals.org/care/article/46/2/384/147888/GLP-1-Receptor-Agonists-and-the-Risk-of-Thyroid
https://www.siv.no/eHelsebasert-levevanebehandling-mat-og-medisin-mot-overvekt/ #:~:text=Denne%20studien%20av%20ungdom%20med%20alvorlig%20fedme,som%20deltar%20i%20studien%20og%20deres%20foresatte.
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/onsker-a-prove-ut-slankemiddel-pa-barn-1.15857114
https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10506915/
https://www.nrk.no/nyheter/who-stiller-seg-bak-bruk-av-slankesproyter-mot-fedme-1.17572033

Verdens helseorganisasjon (WHO) kommer til å anbefale bruk av slankemedisin for å behandle fedme hos voksne, ifølge et veiledningsutkast. WHOs ekspertkomité har konkludert med at GLP-1-medisin, som for eksempel Wegovy og Muonjaro, er del av løsningen for langtidsbehandling av fedme hos pasiente...

10/09/2025

Et nettverk av vann, mineraler og sirkulasjon. Et flytende system som hele tiden regulerer energi, balanse og helse. Når det fungerer, har kroppen energi og ro. Når det svikter, oppstår mange av symptomene vi kaller stress, uro, aldersplager eller diffuse symptomer.

04/09/2025

Migrene etter covid og vaksine.
https://www.nrk.no/norge/mener-covid-vaksine-ga-migrene-_-ny-studie-ser-mulig-sammenheng-1.17543992
Hva betyr den nye studien egentlig?

NRK skriver om Runa Austad Haug, intensivsykepleieren som fikk kronisk migrene rett etter covid-vaksinen. Hun er ikke alene. Mange har rapportert lignende opplevelser, og nå har forskere ved Oslo universitetssykehus publisert en studie i BMJ Neurology Open (lenke i artikkelen)som antyder en mulig forklaring.

Hva sier studiet?

Studien viser at personer med migrene etter covid eller vaksine har vedvarende forhøyede nivåer av amyloid-relaterte proteiner (APP og PZP) i blodet. Dette tyder på at kroppen ikke klarer å kvitte seg med proteinavfallet som dannes etter belastningen. Mekanismen ligner på det vi ser ved Alzheimer-plakk, der avfall hoper seg opp fordi dreneringssystemet svikter.

Hjernen har sitt eget renseanlegg

Det glymfatiske systemet er hjernens eget lymfe- og dreneringssystem.
Det fungerer som et drenerings- og rensesystem, aktivt særlig når vi sover. Da utvider hjernen seg, væsken skyller gjennom, og avfallsstoffer transporteres ut via lymfe og blod til nyrene (Forskning.no, PMC).

Når hjernens glymfe-system svikter

Hvis dette systemet ikke fungerer som det skal, kan avfallet hope seg opp i hjernen. Det kan skje hvis man drikker for lite vann, mangler mineraler/salter som hjelper kroppen å holde på væsken, har en kropp som er overbelastet av toksiner, eller på grunn av aldring, dårlig søvn eller skader.
Resultatet kan bli vedvarende migrene, hjernetåke og utmattelse, (symptomer som ofte kan beskrives som long covid).

Migrene som samfunnsproblem

Jeg selv ble kvitt kronisk migrene da jeg begynte å rette opp mineralbalanse og hydrering. For meg handlet det om sirkulasjon og væske, ikke smertebehandling som kun fjerner symptomer.

Kan det være at migrene i mange tilfeller, enten den trigges av covid, vaksine eller andre belastninger, egentlig handler om overbelastning og manglende sirkulasjon i hjernens glymfatiske system?
Migrene har blitt et samfunnsproblem som rammer tusenvis, også uten vaksine.
Kanskje bør vi se bredere på årsakene.

Migrene og Alzheimer, En mulig fellesnevner

Forskning peker på at migrene ikke bare er en “vanlig” hodepine, men kan ha dypere konsekvenser. Flere studier viser sammenhenger mellom migrene, dårlig avfallshåndtering i hjernen og økt risiko for demens:
Migrene kan innebære endringer i hjernens struktur og funksjon (Charles & Brennan, 2009; Rocca et al., 2006).
Eksperimentelle modeller viser at migrene kan stenge paravaskulære rom og hemme glymfatisk flyt – hjernens eget renseanlegg (Schain et al., 2017).
Dårlig glymfatisk funksjon er koblet til opphopning av amyloid β, samme mekanisme som man ser ved Alzheimer (Iliff et al., 2012).
Epidemiologiske data peker mot at migrene kan øke risikoen for demens senere i livet (Chuang et al., 2013).

Samlet sett peker dette mot at migrene kan være mer enn en smerteopplevelse.
Det kan være et signal om at hjernen sliter med å kvitte seg med avfall. Når den nye studien fra Oslo universitetssykehus nå viser vedvarende amyloid-proteiner hos pasienter med langvarig hodepine etter covid eller vaksine, kan det være et tidlig tegn på samme mekanisme.
https://www.forskning.no/alzheimer-forskeren-forteller-hjernen/darlig-hjernevask-nar-vi-sover-kan-forklare-demens/272086?utm_source=chatgpt.com

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC4636982/?utm_source=chatgpt.com

Forskning antyder sammenheng mellom covid, covid-vaksine og langvarig hodepine. Runa mener vaksinen snudde opp ned på livet hennes.

29/08/2025

https://open.substack.com/pub/heidiopsanger/p/hva-om-vi-har-glemt-en-viktig-faktor?r=127i3d&utm_campaign=post&utm_medium=web&showWelcomeOnShare=true

Har vi mistet kunnskapen om hva vann og elektrolytter gjør i kroppen?

20/08/2025

Vårt indre hav – kroppens mest oversette reguleringssystem

Hva om grunnlaget for helse ikke først og fremst er gener, immunforsvar eller medikamenter, men kroppens evne til å holde sitt indre hav i balanse? Vann og elektrolytter er ikke bare “en væske” i kroppen, men selve fundamentet for liv. Likevel er det som om vi har glemt det mest åpenbare: at mennesket er et havdyr, og at reguleringen av væske, trykk og mineraler som holder vannet i kroppen, avgjør hvordan alle andre prosesser fungerer.

Hva skjer når kroppens grunnsystem kollapser?

17/08/2025

Stram iliopsoas og diafragma:
Hvordan muskelspenninger kan hemme væskeflyt og god funksjon av vagus.

Når disse musklene strammer seg, er det ikke bare et mekanisk problem. Det er en alarmrespons som er dypt forankret i det autonome nervesystemet, og som påvirker alt fra blodvolum og væskeflyt til immunregulering og fordøyelse.

13/08/2025

Velkommen til min Substack

Kroppens systemiske regulering:

Et nytt rom for deg som vil litt dypere.
Jeg har lenge sett hvordan helse forstås som symptomer og enkeltdiagnoser, mens de egentlige sammenhengene forblir ubelyst.
Jeg ønsker å løfte frem det jeg kaller "Det væskebaserte reguleringssystemet".

Samspillet mellom vann, elektrolytter, bindevev, lymfe, osmotisk trykk/signaler,v kroppens elektriske spenning og primære transport- og signalnettverk.

Her får du:
-Lengre artikler uten konsensusfilter.
-Et rammeverk som forener fysiologi, systemisk regulering, egenerfaring og klinisk forståelse.
-Tekst for deg som liker å vite hvorfor, og som kjenner at dagens helseforståelse ikke fungerer.

Les første innlegg her:
Velkommen inn, og del gjerne med andre som kan være interessert i det jeg skriver.

hvorfor jeg skriver her