Studio Elke, Storgata 22, Horten (2026)

05/12/2025

Ordboken definerer gjeld som noe vi skylder – noe vi har fått, og som det forventes at vi betaler tilbake. Gjeld er forpliktelse.

Den økonomiske varianten er tydelig regulert, med lange kontrakter og liten skrift. Men gjeld kan være så mye mer, og det er særlig de forpliktelsene som ikke står i et dokument, som er uklare.

Det er den usynlige gjelden – og den kan være langt tyngre å betjene.

Usynlig gjeld består av tause forventninger.

Mens banken sender purringer, viser et brudd på usynlig gjeld seg på mer subtile måter: relasjonelle spenninger, ubehag, samtaler som sklir ut. Usynlig gjeld gjør oss ufri. Vi kjenner at noe forventes av oss uten at vi har gitt et bevisst samtykke.

Emosjonelle nedbetalinger vi aldri ble informert om.

Veien ut er en psykologisk versjon av «Luksusfellen».
Samle alle kravene. Spre dem utover. Sorter dem etter relasjoner og forventninger, både tause og eksplisitte. Deretter starter forhandlingene:

Hvilke forpliktelser vil jeg innfri – og hvorfor? Hvordan kan jeg gjøre det på en måte som er bærekraftig for meg?

Hvilke vil jeg slette? Hva må jeg si til meg selv for å frigjøre meg? Hvilke konsekvenser må jeg være villig til å akseptere?

Og ikke minst: Hvilke gjeldsbrev er falske? Hvor antar jeg at jeg skylder noe uten at det faktisk stemmer? Hvor bærer jeg på misforståtte forpliktelser?

Å kvitte seg med usynlig gjeld er kanskje den mest effektive formen for julerengjøring – ikke fordi livet blir penere, men fordi det blir mer sant.

- Elke

07/11/2025

Vi bruker mye tid på å jakte på mer selvtillit.

Ofte får vi høre at selvtillit er nøkkelen til å lykkes – til å føle seg trygg, ta ordet, søke jobben eller si ifra når noe ikke er greit. Men hva hvis det ikke egentlig handler om selvtillit?

Hva hvis det handler om respekt. Respekt for oss selv.

Som barn lærer vi å knekke koden for hva som gir oss bekreftelse. Disse strategiene tar vi ofte med oss videre inn i voksenlivet. Vi prøver fortsatt å gjøre oss fortjent til andres anerkjennelse. Og i denne prosessen kan det hende vi lærer oss å inngå kompromisser – kompromisser som en gang hjalp oss å mestre, men som nå ikke tjener oss lenger.

Selvrespekt er veien ut av gamle mønstre som har gått ut på dato. God selvledelse starter når vi ser disse mønstrene for det de er: forsøk på tilpasning og mestring.

Selvrespekt handler ikke om hvordan du føler deg, men om hvordan du behandler deg selv.
Selvtillit svinger med omstendighetene. Selvrespekt derimot er stødig. Den er ikke avhengig av humør, dagsform eller prestasjon, men av integritet – av at du handler i tråd med dine egne verdier. At du holder ord. Setter grenser. Snakker sant, også når det er ubehagelig.

Vi trenger ikke høy selvtillit for å vise oss selv respekt. Vi kan vise oss selv respekt uavhengig av situasjonen, uavhengig av andre mennesker – og uavhengig av hvor mye selvtillit vi har i øyeblikket. Men som en fin bivirkning vil selvrespekt, over tid, også styrke selvtilliten.

Selvrespekt er å ta seg selv på alvor – ikke fordi du føler deg bedre enn andre, men fordi du vet at du også teller.

- Elke

P.S. I boken min Sterk selvledelse kan du lese mer om hvordan du bygger et indre fundament av selvrespekt og trygghet – uavhengig av ytre bekreftelse.

02/11/2025

Warren Buffett, tidligere verdens rikeste mann, satt en gang foran en liten gruppe studenter i Omaha, Nebraska, og delte sitt viktigste livsråd:

«Da jeg var 16, hadde jeg bare to ting i hodet – jenter og biler. Jeg var ikke særlig flink med jenter, så jeg tenkte mest på biler. Jeg tenkte på jenter også, men jeg hadde mer hell med biler.

La oss si at da jeg fylte 16, dukket det opp en ånd – en sånn lampeånd som oppfyller ønsker.
Og ånden sa: “Jeg skal gi deg den bilen du ønsker deg. Den står her i morgen tidlig, med en stor sløyfe på panseret. Splitter ny. Og den er din!”

Etter å ha hørt nok historier om slike ånder, ville jeg spurt: “Hva er haken?”
Og ånden ville svart: “Det er bare én betingelse … Dette er den siste bilen du noen gang vil få.”

Hvis det faktisk hadde skjedd, ville jeg valgt meg ut en bil. Men kan du forestille deg – vissheten om at den må vare livet ut – hva jeg da ville gjort med den?
Jeg ville lest brukermanualen fem ganger. Hvis den fikk den minste bulk eller ripe, ville jeg fikset det med én gang, for jeg ville ikke latt den ruste. Jeg ville behandlet den som en baby, fordi den måtte vare hele livet.

Dette er akkurat den situasjonen du befinner deg i når det gjelder kropp og sinn, sa Buffett. Du får bare én av hver – og de skal vare et helt liv. Det er lett å la dem “gå av seg selv” i mange år, men hvis du ikke tar vare på dem, kan de bli et vrak senere – akkurat som bilen.»

Jeg forestiller meg at kropp og sinn er som et bord alt annet i livet hviler på: relasjonene våre, ambisjonene, jobben, fritiden.

Noen ganger må vi gi slipp på et par ting, andre ganger er bordet fylt opp til kanten.

Men så lenge bordet står stødig, står vi stødig.
Når det begynner å vakle, er det fare for at vi mister det som ligger oppå.

Egenomsorg er ikke luksus – det er vedlikehold av bordet alt annet hviler på.

Og akkurat som med Buffetts bil, handler det ikke om perfeksjon, selvopptatthet eller frykt for å leve, men ganske enkelt om å ta vare på det vi har fått.

- Elke

29/10/2025

Det finnes et begrep i østlig filosofi som heter un-clenching, eller un-grasping — det å løsne grepet om noe vi tidligere har holdt veldig hardt rundt.

Ofte handler det om ting vi er overbevist om at vi må ha, få til eller ha på plass. Ikke bare mål og milepæler, men også deler av vår identitet. Hvordan vi absolutt vil fremstå – og hvordan vi absolutt ikke vil være.

Un-clenching handler ikke om å gi slipp på alt dette. Tross alt er det en grunn til at vi holder så hardt fast: disse tingene er viktige for oss. De står som oftest i tett relasjon til våre verdier.

Faktisk – jo sterkere noe er knyttet til en verdi, jo mer redd er vi for å miste det … og desto hardere holder vi fast.

Men det finnes en pris ved å vokte som en hauk over det som er viktigst for oss.

Det er slitsomt. Vi bruker så mye energi at vi blir anspente – og i prosessen mister vi kanskje blikket for alle andre muligheter som også finnes.

For kanskje målet vi trodde var så avgjørende, bare var et mellomsteg – en antakelse om hva som måtte være på plass for å komme dit vi egentlig ville?

Å løsne grepet betyr ikke nødvendigvis å slippe helt, men å minne seg selv på at vi ikke trenger å klamre oss fast i rekkverket for å være trygge.

Un-clenching handler om tillit.
Tillit til at vi kan få til det som betyr noe for oss – uten å kjempe med nebb og klør.
Tillit til at vi ikke trenger å slite oss ut for å bevise vår verdi.
Tillit til at innsats og utfall ikke må måles i hvor mye det har kostet, men i hvor mye glede og mening det gir oss i etterkant.

Glede og mening slipper lettere til når vi har overskudd nok til å nyte utsikten mens vi klatrer trappen. For un-clenching handler ikke om å droppe trappen – men om å holde litt mindre hardt rundt våre forestillinger om hvordan ting må bli.

Det handler om å stole på at vi allerede har en iboende kraft i oss som vil vokse.

Vi trenger ikke å holde så hardt rundt destinasjonen.
Vi kan gi oss selv tid og rom til å nyte reisen.

Vi gjør dette ikke fordi vi tar lett på livet – men fordi vi lærer oss å leve lettere.

- Elke

P.s. I boken min, Sterk Selvledelse, kan du lese mer om hvordan bygge tillitt til seg selv.

17/10/2025

Ukas 3-Minutter: Om å tåle lyset

Det er få ting som inspirerer meg mer enn å være vitne til andres gjennombrudd. Plutselig faller brikkene på plass. Vi når et mål, klarer et hinder, finner en løsning. Vi kommer oss videre – ett steg nærmere den personen vi ønsker å være.

Men som vi alle vet, veien dit er kronglete. Vi møter utfordringer, må håndtere vanskelige relasjoner, og – kanskje viktigst – overbevise oss selv om at innsatsen er verdt det.

Og så, når vi endelig lykkes, møter vi en ny utfordring: å tåle oss selv som en person som har fått det til. Å tåle å være en som har brutt gjennom en barriere, eller nådd et mål – hva enn vi legger i det. Marianne Williamson skriver: «Det er ikke mørket i oss vi frykter mest, men lyset. Det er vårt eget lys, ikke vårt mørke, som skremmer oss mest.»

Vi mennesker har en merkelig tendens til å skjule vår egen kraft og visdom – ikke fordi vi frykter at de mangler, men fordi vi frykter konsekvensene av å leve dem fullt ut.

Psykologen Carl Gustav Jung beskrev allerede på 1940-tallet et lignende fenomen da han skrev om vår skygge. Skyggen rommer ikke bare det vi misliker eller undertrykker, men også det som er godt – vårt potensial, våre drømmer og vår kreativitet – alt det vi har dyttet bort fordi det skremmer oss.

Hvordan kan det ha seg at vi på den ene siden ønsker å vokse, men på den andre siden har en indre brems som sier: «Vent litt. Ikke for mye. Ikke for bra. Ikke for synlig.»

Er vi redde for å skremme noen? For å miste flokken? For å bli «unormale» hvis vi lykkes for godt?

Jung mente at øyeblikket vi tar innover oss hvem vi virkelig er, er et vendepunkt. Vi tar imot oss selv med åpne armer – også de delene vi har sensurert.

Når vi blir synlige, tar vi mer plass.

Men kanskje er den første erkjennelsen at det faktisk er nok plass til alle. Vi behøver ikke å krympe for å passe inn. Vi kan løfte oss og stå i lyset – og det vil fortsatt være plass til de rundt oss.

Kanskje er det nettopp det som inspirerer andre til å våge det samme?

- Elke

P.s. Ukas 3-Minutter kan du få på e-post ved å registrere deg på elke.no. I boken min Sterk Selvledelse kan du lese mer som Selvverd som er et viktig tema relatert til dette.

09/10/2025

Flytt drømmene dine til kalenderen og tildel dem tid og rom. Dette hjelper også med å ikke lesse opp for mye. For når vi ser at det fysisk ikke er plass i kalenderen, er det en felle å tro at det spontant vil dukke opp tid og rom — den Spontane Idealistens store illusjon.

- Elke

Ps. Ukas 3-Minutter kan du få på epost ved å registrere deg på elke.no

03/10/2025

Noen dager er dårligere enn andre.
Vi mister fokus, lar oss irritere, blir stresset og rekker ikke det vi hadde planlagt.
Det skjer alle.

Noen prosjekter går også dårligere enn andre.
Vi mister retning, det tar lengre tid, vi når ikke målene vi hadde satt oss.
Det skjer alle.

Hovedforskjellen ligger i hva vi gjør etterpå.
Mental styrke er ingen superkraft.
Tvert imot: det som ser ut som styrke utenfra, er ofte resultatet av pragmatiske avveininger.

Jo raskere vi reiser oss igjen,
jo raskere kommer vi i gang;
jo færre dårlige valg vi tar etter det første feiltrinnet;
jo bedre skadebegrensning og jo færre følgefeil;
og jo lettere blir reisen videre.

Mental styrke handler om å være realistisk og forberedt på at problemer og nedturer er uunngåelige. Det frigjør energi til å reise seg i stedet for å dvele ved negative tanker og selvbebreidelser.

Det motsatte skjer når vi forventer å være supermennesker hver dag.
Når uhellet først er ute, bruker vi energi på forklaringer og på å snakke oss selv ned.
Den indre dialogen distraherer oss fra retningen vi egentlig hadde.
Plutselig tviler vi på hele prosjektet og glemmer vanene og rutinene.
Den ene dårlige dagen blir til to.

Et lite «feiltrinn» utvikler seg til en rekke følgefeil.
Og plutselig tar det mye lenger tid – og langt mer innsats – å komme i gang igjen.

Mental styrke og perfeksjonisme er gjensidig utelukkende.

Perfeksjonisten sier: «Du burde ha gjort det bedre.»

Den som er mentalt sterk sier: «Ingen problem. Lær – og gå videre.»

Never miss twice er et godt mantra for å komme seg raskt på beina igjen.

- Elke

PS: Tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene på boken min.

26/09/2025

På en måte kan vi dele dagen vår i to.
Tiden på jobb (hva enn vi definerer som vår «jobb») og tiden utenom jobb.

Når det oppstår problemer i den ene leiren, har vi en tendens til å lete etter løsninger i den samme leiren. Har vi et jobbproblem, prøver vi å fikse det på jobb. Har vi et privat problem, prøver vi å fikse det hjemme.

Men noen ganger, særlig når vi står fast, kan det være lurt å se etter løsninger i den andre delen av døgnet.
For selv om årsaken til problemet kanskje ligger på jobb, er det ikke sikkert det er der det holdes i live. Noe utenom jobb kan bidra til å opprettholde det.

Energi og overskudd pleier å være slike opprettholdende faktorer. Jo mindre vi har, jo større virker problemene. Jo mer vi har, jo mindre virker de.
Men det finnes også mønstre i hvordan vi tenker og handler.

Våre egne standarder, antakelser, vårt selvbilde og vår selvtillit kan gi næring til et problem vi ikke får løst.

Jeg har innsett at noen problemer kanskje bare er en del av livet. Når vi står fast, hjelper det å løfte blikket. I stedet for å prøve å fjerne problemet ved roten, kan vi lete etter hva som holder det i live.

Vi kan spørre oss selv:
Jeg får ikke løst dette — men hva er det som opprettholder det?

Ofte er det som holder et problem i live, ikke det samme som en gang skapte det.

Å ta tak i de opprettholdende faktorene kan vise seg å være en enklere vei.

Det er veien utenom.

- Elke

P.s. Ukas 3-Minutter kan du få på epost ved å registrere deg på elke.no

19/09/2025

Selvledelse handler mye om å være forberedt på det uforberedte.

Livet vil kaste slag mot oss – noen vi ikke kunne forutse, og noen vi ignorerte for lenge.
Ofte er det siste som koster oss mest.

Derfor gjelder det å handle før det blir krise.

Hva er ett lite steg du kan ta i dag for å endre kursen?

Jeg heier på deg!
- Elke

P.s. Du kan få hele Ukas 3-Minutter på e-post ved å registrere deg på elke.no

12/09/2025

Jeg hørte nylig at Kina har utviklet metoder for å lage diamanter. En uke for en tre-karats sten. Den ser ut som en diamant, den oppfører seg som en diamant. Den eneste forskjellen er at naturen bruker millioner av år på å få til det samme.

Hvis noe ser ut som en diamant og oppfører seg som en diamant – er det da en diamant?

Du lese mer i Ukas 3-Minutter - den kan du også få på epost ved å registrere deg på elke.no

- Elke

05/09/2025

Denne uken hadde jeg fokus på å gjøre ting enklere. Det hele startet helt tilfeldig med en kaffe latte - men det fikk meg til å forstå at selv om forberedelser og planer er bra, for mye planlegging og tracking i forsøket om å gjøre alt «riktig» kan føre til paralysis by analysis.

Ukas 3-Minutter kan du få på e-post ved å registrere deg på elke.no

29/08/2025

Vi har hørt det utallige ganger: «Du må finne balansen.» Men kanskje er nettopp søken etter balanse det største hinderet for å leve livet vi egentlig ønsker?

Ta balansetesten og spør deg selv: Hvis en fremmed så på hverdagen din, ville han eller hun lett kunne se hva du prøver å bli bedre på – og hva som er viktigst for deg?

Hvis svaret er nei, kan du gi deg selv tillatelsen til å bli strategisk ubalansert – med god samvittighet.

Å leve i ubalanse er blant det modigste du kan gjøre.
- Elke

P.s.: I Sterk selvledelse kan du lese mer om retning og urokkelige prioriteringer.
https://fagbokforlaget.no/produkt/9788245051902-sterk-selvledelse

Studio Elke

05/12/2025

07/11/2025

02/11/2025

29/10/2025

17/10/2025

09/10/2025

03/10/2025

26/09/2025

19/09/2025

12/09/2025

05/09/2025

29/08/2025

Adresse

Telefon

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type