10/03/2026
Det er noe eget med denne tiden hvor vi vet at sola snart vil varme igjen.
Å kunne lene ansiktet mot en husvegg. Lukke øynene et øyeblikk. Kjenne at lyset ikke bare er der, men faktisk gir varme.
Ikke ennå helt. Men snart.
Gleden ligger nesten i ventingen. I de første dagene hvor du merker at du ikke må trekke skuldrene like høyt opp når du går ute. At kinnene får et mykere drag av lys.
Små øyeblikk hvor kroppen husker hvordan det er å tine litt. Uten at du trenger å gjøre noe for å få det til. 🌞