23/07/2023
Trost i takrenna
Jeg har ikke trost i taklampa, men i sommer har jeg hatt trost i takrenna.
Da jeg oppdaget at det var fuglereir på gang i takrenna, så lurte jeg på hva det var for fuglemamma som valgte å bygge reir på det desidert varmeste stedet på tomta, hvor sola står på fra tidlig formiddag til sene kveld. For ikke å snakke om hvor utsatt reiret er når det regner.
Tanken var at jeg kanskje burde fjerne reiret, men på grunn av sin plassering, og for meg som ikke er spesielt glad i slike utsatte høyde som jeg føler at den takrenna er, så ble det til at det fikk være. Jeg håpet lenge at fuglemammaen ville ta til fornuft og finne et mer skjermet sted å bygge, men den gang ei.
Jeg synes det er hyggelig å mate småfuglene, noe jeg gjør mer eller mindre hele året. Det medfører at i min hage er det små søte fugler som kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, bokfink, grønnfink osv. til de litt større fuglene som flaggspett, duer, kråker og skjærer. De store fuglene må jeg innrømme at jeg har brukt litt tid på å akseptere, og så var det denne trosten da …
En morgen jeg kom ut i hagen så fant jeg en død fugleunge på gresset, og jeg tenkte at ja slik måtte det vel gå. Her hadde det vært større fugler på gang, og plyndret det utsatte reiret, for i mine tanker var denne ungen for liten til at den hadde falt ut av redet selv. Jeg plukket den opp så ikke gressklipperen skulle kjøre over den, og tankene gikk til fuglemammaen som hadde mistet en fugleunge. Jeg lurte på om hun sørget, for hvordan er det med fuglemammahjerter?
Selv kom jeg raskt i kontakt med min egen spontanabort for mange år siden, som er en opplevelse som følger meg til stadighet.
Det er ikke slik man snakker om, så de som har opplevd en abort, om den er spontan eller selvvalgt, har kanskje som meg mange tanker om det, og/eller en sorg som de bærer på alene.
Dette er psykologmat, og ja da, jeg har hatt dette oppe mange ganger så slik sett så burde det jo være en avsluttet gestalt, og jeg bærer det med meg.
Jeg får si som CC cowboys synger i sangen Innriss «… for de spor du ikke ser, er de dypeste sporene i meg …».
Min mor spurte en gang, var det et planlagt barn? og for meg ble det et spørsmål som jeg ikke klarte å svare på. For meg var det hele opplevelsen, at den måtte være så brutal, med styrtblødninger så jeg gjentatte ganger besvimte av blodtap, og at et foster kom ut hjemme på badet. Det var liksom det jeg så når jeg sto der med den lille døde fugleungen. Slik hadde jeg også stått en gang med mitt eget lille foster i hånden …
Og igjen til denne fuglemammaen som mistet fugleungen sin, tenker hun på den, sørger hun over den, eller er det bare slik som skjer, og livet går videre med de andre fugleungene hun har og får? For hun hadde jo flere egg i reiret sitt, og jeg hadde en liten krabat som i flere dager spankulerte rundt på plenen og verandaen min før den hadde lært seg å fly. Foreldrene matet den på bakken, og både de og ungen var overraskende «stille» i denne prosessen. Jeg holdt flere ganger på å tråkke på denne lille trosten som var ganske raskt til beins.
Her om dagen tok jeg mot til meg, og fikk noen til å holde stigen mens jeg dristet meg til å gå opp for å få ned dette reiret. Men tror du ikke at det var enda en liten unge der. Den lå så muse stille, med nebbet under vingen og jeg så hvor redd den måtte være for jeg kunne se hjertet banke under de små fjærene, og da var det bare å komme seg ned i full fart, og la fuglefamilien fortsatt få bo der.
Så hvordan er det da med dette fuglemammahjertet, la hun flere egg etter at hun mistet fugleungen sin? For i utgangspunktet er det litt sent på sommeren for små fugleunger nå.
Etter min spontanabort hvor jeg «mistet» tvillinger, så fikk jeg etter 2 år et barn til, og den opplevelsen det var å oppleve at det gikk bra, og at kroppen min var «normal» og kunne få barn var utrolig. For lenge hadde jeg trodd at noe var feil med meg. Kanskje trengte trostemammaen også å finne ut at det ikke var noe feil med henne.
«… innriss risset inn, den du er står skrevet i deg. Innriss, risset inn, lag på lag det henger ved meg, innriss …» CC Cowboys
