06/05/2024
6 sesonger og 7 år senere. Haug med minner. Aller flest gode, noen mindre gode.
Å få jobbe med og rundt folk og ikke minst utøvere som vil noe av hele sitt hjerte er inspirerende. Det er også krevende. Det å legge ned timer, dager, uker, krefter og tøffe prioriteringer i å skulle hjelpe andre til å lykkes kan innimellom føles vel raust. 6 sesonger har vært fylt med x antall sene kvelder og en alt for tålmodig samboer hjemme, med to små 🧑🧑🧒🧒Innimellom tenker man: Kanskje man skulle brukt livet sitt på noe man selv fikk mer konkret ut av?
Men så er det noe med de øyeblikka, der man får ta en reell del i andre menneskers mest intense mestringsøyeblikk, som er helt rått. Som sitter i - i lang tid etterpå. Som gir hverdagen ett ekstra krydder.
Spesielt vill er følelsen når man gjennom motgang og stagnasjon, ender opp med å se spillere prestere bedre enn noen gang på andre siden. Etter en skade. Etter tøff periode. Da føler en at man har gjort en forskjell.
Og den forskjellen, å kunne tilføre en spesiell positiv forskjell i andres liv, det er vel grunnen til at man giddet dette.
Målet mitt hele veien har vært utvikling. Fra initiativ. Fra entusiasme.
Og ikke minst fra pågangsmot.
Forhåpentligvis har noen drypp satt seg hos enkelte utøvere. Og ikke minst; jeg har erfart og lært uendelig mye av fantastiske mye dyktige mennesker. Takknemlighet er en underdrivelse!
Takk for alle opplevelsene jeg har fått lov til å dele med alle 🦅💙
Takk for meg ❤️
Romerike Ravens
