23/11/2025
Jeg inviterer deg inn til denne minnestund. Til kontemplasjon over dette vi kaller livet.
Heis deg selv opp fra ditt vante.
Se det hele ovenfra, fra et høyere utsiktspunkt.
Grunnvollene rister.
Sanden renner ut mellom våre passive fingre
mens vi går glipp av nytelsen av den menneskelige forening og kjærligheten i det.
Dansen og sangen til ære for oss selv falmer.
Har vi glemt hvem vi er?
Biene stilner og hvalene uler.
De mister alle sitt rene land, litt etter litt.
De som vier sitt liv i vår tjeneste og holder moder jord levende, for oss.
De vi har satt oss selv over. De er også oss.
Har vi glemt hva de er?
Jordas puls og dens sykluser, vår veiviser.
Til det vender vi det døve øret.
Vi tror det er moder jord som må reddes
og mister av syne at det er oss selv vi skal redde.
Har vi glemt hvem hun er?
Føler du ikke at du har et valg over livet ditt? Fanget i det?
At du ikke har annet valg enn å spille med i et liv fylt av noe som tar fra deg tiden med det viktige?
Vet du at alle dine tanker og følelser om alt, rammer deg selv i samme kraft som det rammer alt?
Har du glemt hvem du er?
Hva hvis jeg sier at alt kaos, ødeleggelse og lidelse som utspiller seg på verdens scene, er til fordi vi skal huske hvem vi er.
Hva hvis jeg sier at vi ikke er hjelpeløse, men alle mektige og allmektige over eget liv.
Hvis noe av dette taler til deg, om så med den minste krusning, så husker du hvem du er.
Start der.
