Overgrepsmottaket i Østfold

12/02/2026

SOVEVOLDTEKT BEGÅS OFTE AV NOEN MAN KJENNER OG STOLER PÅ

I tillegg vet vi at over 40 % av alle anmeldte voldtekter skjer i forbindelse med fest.

Det er som regel alkohol eller annen type rus med i bildet. Kanskje har det vært frivillig intim kontakt i forkant. Dette kan dessverre medføre at den utsatte påtar seg en del av skylda for voldtekten.

Men voldtekt er bare gjerningspersonens ansvar, alltid.

Det å utnytte en persons forsvarsløse tilstand, kan medføre stor skade for personen som blir utnyttet. Tillitsbruddet erfares ofte som fundamentalt, og kan føre til et generelt tillitsunderskudd for den utsatte, og livskvaliteten blir deretter. Å leve i en verden der man ikke tør stole på andre mennesker, er svært ensomt og smertefullt.

Mange utsatte går flere år i terapi før de klarer å gjenopprette litt av den tapte tilliten til andre mennesker.

Det er helt avgjørende at politiet etterforsker og rettsforfølger sovevoldtekter med like stort alvor som andre typer voldtekter.

Sovevoldtekter kan knyttes til en rekke skyldpåførende utsagn, som at den utsatte burde visst bedre enn å legge seg i akkurat den senga, eller at hen ikke burde dratt på akkurat den festen, og i alle fall ikke vært så rusa, og at det ikke er mulig å sove seg gjennom en voldtekt (det er det så absolutt). Ingenting av dette rettferdiggjør voldtekt.

For å motvirke skadelig skyldpåføring, er det viktig at vi går sammen om å bygge ned voldtektsmytene ved å spre kunnskap, derfor håper vi du vil dele denne posten videre!

12/02/2026

63 norske ungdommer diskuterte en kortfilm om en seksuell situasjon på fest.
Jenta føler seg krenket, men bruker ikke ordet voldtekt.

Studien viser at de fleste ungdommene er bemerkelsesverdig enige:
Dette handler om en «misforståelse».

Men hvem mener de egentlig har ansvaret for at det går galt?

Forskerne finner at forklaringene ikke er nøytrale - de formes spesielt av fire ulike heteroseksuelle kjønnsnormer.

Når «misforståelse» brukes som forklaring, flyttes også ansvaret - for eksempel:

• til henne, fordi hun «ikke sa tydelig nok ifra»
• til begge, fordi «hun burde vært tydeligere, han burde spurt»
• eller til han, fordi han ikke lyttet og tok ansvar

Les mer om de fire kjønnsnormene og funnene 👉 Link i kommentarfelt

25/11/2025

I dag er det FNs INTERNASJONALE DAG FOR AVSKAFFELSE AV VOLD MOT KVINNER.

I land som Sør Afrika og Mexico er det erklært unntakstilstand for kvinner.

Vold mot kvinner er også et problem i Norge.

Vi presenteres for denne volden allerede fra vi er små jenter. Kanskje aller først i form av våre foreldres advarsler: «Pass deg for fremmede menn», deretter gjennom bøker, tv-serier, filmer, nyheter, samtaler, statistikker, krig, reklame og så videre.
Volden kan oppstå overalt: Hjemme, på jobb, på t-banen, i en taxi, hos legen, på fest, på gata, på ferie, ja, overalt der mennesker er.

Det finnes mange typer vold: Fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, strukturell vold, sosial vold, økonomisk vold, materiell vold og latent vold.
Det å gå rundt og være redd for vold, er også en type vold som disiplinerer kvinner og hemmer deres livsutfoldelse.

Kvinner bruker det offentlige rom annerledes enn menn, i forsøket på å unngå risiko for vold.

FN beskriver menns vold mot kvinner som en «global pandemi.» Majoriteten av all vold utøves av menn. Halvparten av de utsatte er kvinner og barn, den andre halvparten er andre menn. Mønsteret er globalt og historisk konstant.

Dessverre har vi et godt stykke igjen før det er likestilling i Norge. Det kan man merke blant annet på motstanden mot likestillingsarbeid. Straks temaet er menns vold mot kvinner, dukker det opp stemmer som vil flytte fokus.

- Hva med kvinners vold mot menn!
- Hva med kvinnene i India!
- Likestillingen har gått for langt - nå er det menn som er ofrene!
- Hva med den «importerte voldtektsrisikoen!»
- Typisk kvinner å spille på offerrollen!
- Nå er det ikke lov å flørte lenger!
- Det mannlige begjæret kriminaliseres!

Men det som fortrenges her, er at voldtekt ikke er s*x, trakassering ikke er flørt, sjalusidrap ikke er kjærlighet.
Volden er ikke et individuelt ansvar.
Volden er strukturell.

Det å bekjempe menns vold mot kvinner er derfor et kollektivt ansvar.

Derfor skal vi ikke lære kvinner å mestre vold.
Vi skal lære menn å ikke være voldelige.

Takk til alle søstre og brødre der ute som ikke gir seg - denne kampen skal vi vinne! 🧡

18/08/2025

Livsviktige utdanninger om vold og overgrep mot barn står uten kvalitetskontroll.

18/08/2025

VI VET HVA SOM VIRKER I SELVMORDSFOREBYGGING – HVILKE POLITISKE GREP HASTER MEST?

I fjor tok 727 mennesker sitt eget liv i Norge. 535 menn og 192 kvinner. Dette er et betydelig folkehelseproblem. Bak disse tallene ligger dyp menneskelig smerte og tap – ikke minst for de etterlatte, som ofte står igjen med traumer og ubesvarte spørsmål.

Handlingsplanen for selvmordsforebygging – Ingen å miste – avsluttes i år. Nå haster det med politiske grep for å sikre videreføring og utvikling av det som faktisk virker. Under torsdagens arrangement på Arendalsuka handlet det om konkret tiltak som Livslosen – og hva slags rolle slike tilbud bør spille i den nasjonale innsatsen fremover.

-Jeg har gått med denne ryggsekken som over tid ble for tung. På Livslosen snakket jeg med et menneske som brydde seg og hadde som mål å være der for meg da jeg trengte det. Det var vanvittig verdifullt å få oppleve så mye kjærlighet der som man ikke finner i de vanlige institusjonene, sa Espen Søland, tdligere gjest i Livslosen.

- Vi trenger brede folkehelsetiltak og tiltak for risikogruppene. Det er mange grunner til at vi ikke har noen å miste, og et selvmord utløser store menneskelig og samfunnsøkonomiske kostnader. I flere tilfeller vil det være en konkret utløsende hendelse som ligger bak, for eksempel relasjonskonflikt eller debut av alvorlig fysisk eller psykisk lidelse. Forhold i samfunnet som økonomiske nedgangstider og sosial ulikhet kan også påvirke hvor mange som tar livet sitt. Andre risikofaktorer er blant annet vold, overgrep, mobbing, alkohol og rusproblematikk, ubehandlet depresjon og uhåndterlig gjeld. Det er mange og sammensatte årsaker. Vi må aldri miste håpet om at vi som enkeltmennesker og samfunn kan redde flere liv. En kunnskapsbasert politikk med selvmordsforebygging som et av sine viktigste områder må omdanne prioriteringer til praktiske og konkrete virkemidler, sa generalsekretær Tove Gundersen som var ordstyrer i panelsamtalen hvor vi fikk innblikk i ulike erfaringer, diskutert fag og utfordret politikerne.

Vi må aldri miste håpet om å redde flere liv - og det er alltid for tidlig å gi opp❤️

Medvirkende:
• Espen Søland - Tidligere gjest i Livslosen
• Nina Danielsen - Fagansvarlig
• Selvmordsforebygging, LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
• Ingrid Nyhus - Daglig Leder, Livslosen
• Tove Gundersen - Generalsekretær, Rådet for psykisk helse (ordstyrer)
• Erik Kreyberg Normann - Fagdirektør, Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg
• Truls Vasvik - Stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen, Arbeiderpartiet
• Bård Hoksrud - Stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet

18/08/2025

12/08/2025

18/06/2025

Velkommen til siste drop-in før sommerferie 🌸
Vi er tilgjengelige til kl.12 i dag. Kom innom eller ring 47452420

03/06/2025

Velkommen til drop-in samtaler
onsdag 04.06, kl.10-12
Ring 47452420