10/10/2022
Se de rundt deg. Se de som strever.
Se deg selv. Se hverandre.
Løft blikket❤️
Vi søker alle et nådig blikk fra et medmenneske, som kan se forbi våre ugjerninger. Våre svakheter. Vår tilkortkommenhet. For selv om det er der, så er vi mer.
Vi trenger å bli sett som hele mennesker. Å bli speilet for den vi kjenner at vi er, uten å dømmes.
I enhver samtale og mellommenneskelig handling jeg har sett i mitt virke som psykolog, ligger det alltid én setning under, som ingen sier. I vennskap, kjærlighetsforhold, læreforhold, pasientforhold, arbeidsforhold, relasjonen mellom foreldre og barn, og andre forhold. Så ligger denne usagte setningen der, men som likevel kommuniseres så tydelig:
«Ser du meg?»
For det er ikke bare vi selv som skriver historien om hvem vi er og hvilke liv vi lever her på jorden. Det er også dem rundt oss.
Vi blir det vi omgås med og vi blir til i andres blikk. Og når det vi er ikke blir sett, blir ensomheten til. Vi må derfor velge våre livsvitner med omhu.
Og vi må velge å selv forvalte det ansvaret vi bærer på. Å løfte blikket vårt og se den som går forbi. Den som prøver å fange din oppmerksomhet. Den som lengter etter din anerkjennelse, men ikke eier språket til å be om det.
Det er vårt ansvar som medmennesker å løfte blikket så godt vi kan, og lete etter det usette i andre. Og ikke la et eneste liv vandre igjennom sin tid uten å bli lagt merke til.
Hvem skal du legge merke til idag?
