26/09/2025
Referat fra møte i historielaget 24.09.2025
Tor Punsvik: Nedre Otra, en skjult miljøsuksess
Det var svært godt fremmøte da Torridal Historielag holdt sitt første temamøte denne høsten.
Ca. 90 mennesker hadde møtt opp for å høre Tor Punsvik fortelle om miljøarbeidet i og langs Otra. Etter at Svein Eriksen hadde ønsket velkommen satte Egil Hægeland seg til pianoet og vi sang vandringsvisa. Så ble ble ordet gitt til foredragsholderen. Foredraget ble også illustrert med flotte bilder.
Tor Punsvik startet med å fortelle litt om seg sjøl. Han hadde kommet til Kristiansand i 1982 og begynte da i jobb hos det som den gang het Fylkesmannen. Da gikk han hver morgen fra
Kokleheia over broa til arbeidsplassen i byen og registrerte at det reiv i nesa på de kalde dagene. Otra var på den tida en stinkende kloakk. Etter et par år hos fylkesmannen flyttet han til Vennesla og ble kommunens første Miljøvernleder. Dette var i ei tid da det ble mye fokus på miljøspørsmål. Et svært viktig spørsmål ble da: Kan vi gjøre noe med denne elva?
Folk i Kristiansand måtte leve med ei elv som stinket kloakk, hvor en ikke kunne bade og hvor en ikke kunne spise fisken. Vennesla var på denne tida en industrikommune med landsdelens største industriarbeidsplass. Mer enn 30 % av sysselsettingen var den gang
knyttet til treforedlingsindustrien. Bedriftene investerte stort i renseanlegg, men det var likevel ikke mulig å unngå at enorme mengder organisk materiale ble sluppet ut i elva.
Det som skjedde i årene fram til midten av 90-tallet ble på nasjonalt nivå betraktet som et av landets aller mest vellykkede miljøprosjekt, men her på Sørlandet var det veldig få som
snakket om det. Det var vel den typiske sørlandske beskjedenheten som slo inn. Tor Punsvik tenkte at dette må vi dokumentere og få mellom to permer og dermed skrev han boka «Nedre Otra, en skjult miljøsuksess». Boka ble til ved hjelp av dyktige medarbeidere, fotograf, tegner og de som i sin tid jobbet med miljøprosjektene.
Tor Punsvik fortalte at han har jobbet med miljøspørsmål i hele sitt yrkesliv, og når det i dag kan se mørkt ut med hensyn til miljøarbeid, er det godt å kunne trekke fram gode historier som
den med Otra.
Otra er floden i vår landsdel. Det var ikke tilfeldig at Kristian Kvart grunnla byen ved utløpet.
Elva har vært en viktig transportåre for tømmer og i sin tid også dampbåter. Den hadde en gang en av Europas beste laksestammer. Dessverre døde denne laksestammen ut på 60- tallet.
Erling Sandø har skrevet ei bok om laksefisket i Otra. Laksefisket var i sin tid en veldig viktig del av næringsgrunnlaget i Torridal. Her fikk en i sin tid laks helt opp mot 30 kilo. Tidlig på 1900-tallet, da det var trange tider, kjøpte engelskmennene opp mye av fiskerettighetene. Da laksen kom tilbake til Otra, ble det diskusjon om fiskerettighetene. Det ble da besluttet at laksefisket skulle være til almen eie siden det offentlige hadde vært med å finansiere
rehabiliteringen av elva.
Tor Punsvik var også innom det rike plante og dyrelivet langs Otra og kunne da ikke dy seg for å komme med et stikk til Kristiansand kommune. Langs elva finnes en plante som heter hvitpestrot, en meget sjelden plante som bare finnes her, i Søgne og noen ytterst få andre steder. Denne var i sin tid kommuneblomst i gamle Kristiansand. Da den nye kommunen ble etablert, valgte en av alle ting strandnellik som kommuneblomst, en plante som finnes over alt, helt opp til Finnmark.
PÅ 80-90 tallet hadde miljøvernarbeidet stor politisk oppslutning. Kristiansands miljøvernsjef Øystein Holvik var en svært engasjert pådriver for å få til prosjektene. En dyktig miljøvernminister, Sissel Rønbeck fikk i stand de såkalte miljøpakkene. Kristiansand kommune var den første kommunen i vår landsdel som benyttet seg av de store statlige tilskuddsordningene. Midlene ble blant annet benyttet til å bygge renseanlegg og kloakken fra
hele Torridal, og fra Vennesla ble ført i ledning ned til Odderøya. Mange engasjerte mennesker dro i samme retning og en fikk maksimal utnyttelse av de miljøpakkene som kom i denne tida.
For å bli kvitt utslippene fra Hunsfoss og Wallboard-fabrikken var eneste løsning å legge en ledning fra bedriftene og ut på dypt vann i byfjorden. Problemet var det organiske materialet som la seg i elva og medførte oppblomstring av sopp og gav oksygenunderskudd. Et slikt prosjekt ville koste ca. 50 mill. i 1992-kroner, et enormt beløp som hverken bedriftene eller
kommunene kunne stille. Da var det at det sto fram en helt, nemlig den fargerike miljøvernminister Torbjørn Berntsen. Mot finansminister Sigbjørn Johnsens råd, klarte han å
presse igjennom at dette skulle staten betale.
Da finansieringen var på plass, kom utfordringen med å finne en teknisk løsning og ikke minst å gjennomføre prosjektet. Dette var et svært spesielt prosjekt. Sørlandskonsult ble engasjert
av Kristiansand kommune til å utarbeide de tekniske planene. Arne Mikalsen ble en sentral person i prosjektet. Også anleggsarbeidet bød på veldig store utfordringer. Vi fikk se bilder og
levende beskrivelser av de utfordringene man sto i med å trekke en ledning med 70 cm diameter opp elva til Haus, og grave denne ned i elvebunnen. Dette var Norges største prosjekt i sitt slag på denne tida, og en må virkelig berømme de som turte satse på å
gjennomføre det, og som klarte det.
I 1995 kom Torbjørn Berntsen og åpnet anlegget, og allerede etter et par måneder var elva ganske rein. I løpet av kort tid var det laks tilbake i elva. Dette var feilvandrere fra andre elver,
men laksen etablerte seg i elva. Vigeland Bruk frasa seg sine rettigheter og det fins neppe andre lakseelver i Norge som er mer allment tilgjengelige enn Otra.
Tor Punsvik kom også inn på industrihistorien. Hunsfos var i sin tid landsdelens desidert største industribedrift og for en institusjon å regne i Vennesla. Vigeland Brug som har en lang historie og produserer i dag verdens reneste aluminium.
Da engelskmennene mistet interessen for laksefisket, ble Vigeland Hovedgård overtatt av Vennesla kommune. Her fikk vi høre en artig historie om hvordan en klarte å skaffe penger til restaurering av hovedgården. Bernt Kvarstein leder av miljøutvalget i kommunen fikk ikke kommunen med på å bevilge penger, men han visste råd. Han arrangerte en konsert og fikk sin nevø, Morten Harket og en rekke andre kjente artister til å opptre gratis og gi pengene til
prosjektet. Dermed var kommunens egenandel klar og finansieringen sikret.
Vi fikk også høre om Venneslafjorden og om det gode arbeidet med å gjøre området tilgjengelig med stier etc.
Tor oppsummerte sitt foredrag med at det er en enorm forskjell på hva han møtte i 1982 til det elva har blitt i dag. Dette har vært et lagarbeid og et eksempel på hva som er mulig å få til når
mange drar i samme retning. Det er viktig å trekke fram de gode historiene og ikke bare være opptatt av hva som er trist og leit og også et eksempel på at det gjelder å sette seg høye mål.
Svein Eriksen takket for et veldig interessant foredrag. Applausen viste at forsamlingen var enig.
Som sedvanlig ble det servert kaffe og gode smørbrød. Lotteriet ble fint gjennomført av Tor Breland og Reidar Omdal.
Lederen benyttet også anledningen til å berømme to av historielagets veteraner, Berit Omdal og Ragnhild Aurebekk for deres utrettelige innsats på kjøkkenet i en årrekke. Med blomsteroverrekkelse ønsket Svein dem velkommen på møtene , men altså uten ansvar for serveringen.
Svein Eriksen orienterte om lagets arbeid, takket for frammøtet og
ønsket velkommen til nye møter seinere i høst.
Nils Johan Stølen, Ref.
Tor Breland, foto
