Torridal historielag

24/12/2025

Historielaget ønsker alle en riktig god jul ! Vi takker for godt samarbeid og fantastisk godt fremmøte på temamøtene.
Fra arkivet vårt har vi trukket ut dette klassebildet fra 1. klasse Mosby skole i 1972
Lærer Gunn Mortensen.
1. rad og bakover; Leif Rune Grinde, Alf Helge Tollisen, Jørgen Mestad,
2. rad; Anne Grete Smellror, Frøydis Vatne, Gunn Torun Heistad, Tone Marit Vatne, Geir Ivar Johansen.
3. rad; Vidar Vetland, Marianne Bjorå, Elle Johanne Tengesdal, ?,
4. rad; Åse Osmundsen, Venke Legraid, Anita Eidså

21/12/2025

Vi har fått en veldig hyggelig henvendelse som vi sender videre . Håper på god respons - bruk kommentarfeltet !
Hei. Lurer på om du har i ermet et ord eller fem som du synes er typisk torridalsord? Har du noen med litt positiv betydning er det helt gull. Jeg holder på å lage noen små plakater i julegaver til utflytta torridøler 🙂 På forhånd tusen takk. Og hvis du ikke har tid, så er det helt forståelig. God jul. Hilsen Irene, barnebarn av Margit og John Johnsen på Mosby

30/11/2025

Referat fra møte i historielaget 26.11.2025

Jubileumsmøte i Torridal historielag
Torridal historielag ble stiftet 17.oktober 1990. I år er det altså 35 år siden oppstarten og det fant laget grunn til å markere med et eget jubileumsmøte hvor en la vekt på å vise glimt fra lagets historie med bilder, film og orientering om lagets aktiviteter. Det var svært godt fremmøte denne kvelden. Ca. 95 personer hadde møtt fram for å være med på feiring av jubileet.
Lagets formann Svein Eriksen ønsket velkommen og orienterte om planlagt innhold i møtet. I innledningen benyttet han anledningen til spesielt å ønske velkommen til våre æresmedlemmer Ingrid Berglund Johnsen og Kari Mestad. Pianisten Egil Hægeland fikk også fortjent oppmerksomhet og takk for at han stiller opp med flott akkompagnement til allsangen. Nye og gamle medlemmer av kjøkkenkomiteen fikk ros og takk for en stor innsats gjennom mange år. Svein Eriksen kunne også fortelle at denne gangen hadde vi blitt sponset med flotte gevinster fra bygdas bedrifter og vi fikk høre hvilke firma som hadde bidratt med gevinster.
Da Svein hadde ønsket velkommen, fortsatte vi tradisjonen tro med allsang. Denne gangen stemte vi i «Jeg snører min sekk», en god gammel sang av Margrethe Munthe.
Så fikk Ingrid Berglund Johnsen ordet for å fortelle om tilblivelsen av Torridal Historielag.
Det hele startet ved at en i Mosby velforening opplevde at en hadde alt for dårlig kjennskap til bygdas historie. Dette snakket en om i velforeningen og det endte med at Ingrid utarbeidet en ideskisse til hvordan en kunne få belyst bygdas historie og tradisjoner. Skissen kom til å inneholde en lang liste over tema og områder en ønsket å få belyst. En skjønte at her måtte en gå breit ut. Skissen inneholdt navn på ressurspersoner i bygda. Skoler og barnehager måtte kontaktes. En hadde skissen til folkeminneprosjektet. Tidsaspektet skulle være skoleåret 89-90. Dette skulle munne ut i ei utstilling i mai 1990. Da Ingrid la fram den 10 sider lange ideskissa, ble det fort klart at dette ville bli for krevende for velforeningen å gjennomføre. En ble enige om at Ingrid skulle fratre som formann og jobbe videre med prosjektet. At hun den gang var ansatt i en 50% stilling gjorde det mulig for henne å bruke mye tid på prosjektet.
Vi fikk en lang utredning om hvordan dette prosjektet etter hvert utviklet seg. Det må kunne sies å være er en fantastisk historie. Kortversjonen er at Ingrid kontaktet Inger Hollerud, en meget kunnskapsrik og interessert person. Det ble opprettet en prosjektkomite bestående av Ingrid B. Johnsen, Inger Hollerud, Geir Bakken, Kristin Hollekim, Oddmund Hagen. Geir Bakken som var arbeidsledig, ble ansatt i prosjektet og lønnet av «arbeid for trygd». Han fikk dermed et offentlig mandat til å samle inn bilder og registrere gjenstander. Gjenstandene skulle ikke leveres før alt var klart til utstilling. Annemor Sundbø og Torridal Tweed bidro med mye. Rent tilfeldig fant en ut at Straitunet skulle feire sitt hundreårsjubileum i 1990 og Ingrid Mørkestøl foreslo at Folkeminneprosjektet skulle holde sin utstilling på Straitunet. Det ble bestemt at utstillingen skulle holdes her i mars måned.
Skolene hadde lagt ned en imponerende innsats med å dokumentere historien til Høie fabrikker, skolenes historie, jernbanen, bussen, Straisbommen, Torridalstunet, Auglandsaga og livet på gården. Det var foredrag 9 med interessante tema mens utstillinga stod. Tema som kan nevnes er: Annemor Sundbø om historia i fillehaugen , Arne Brøvig og Nils Aurebekk om jakt og fiske, Barnehagene sang gamle bånsuller, Edvard Brøvig kåserte om
«Fra fattiggård til moderne sykehjem» Kåre ville Brøvig hadde et tema om andre verdenskrig. En ettermiddagskaffe med allsang fikk hjelp av Inge Augland som stilte med sitt for anledningen «Torridal kammers orkester». Inger Hollerud hadde en kveld med tema «Det religiøse liv fra jernalder til nåtid». Representant fra oldsakssamlingen kom og orienterte om funnene fra utgravingen på pottemakersletta i 1974.
Vaffelkafeen som ble betjent av elever og ansatte på skolene skaffet hardt tiltrengte økonomiske bidrag. Da Martinius Stray fikk høre at en var bekymret for om det var trygt å la utstillingen stå ubevoktet innenfor ulåste dører, sørget han for at det sto vernepliktige soldater utenfor hver natt. Det ordnet han med sine kontakter som pensjonert befal.
Inge Augland filmet hver dag, så dette prosjektet ble godt dokumentert. Det var planen at folkeminneprosjektet skulle oppsummeres i ei bok, men dette ble det ikke noe av, for da en holdt på med nedriggingen, kom Kår Brøvig til Ingrid og sa: «Vi må starte historielag og du skal være formann» Ingrid syntes at hun nå hadde jobbet nok for ei stund, men da det viste seg at det var flere svært kompetente pensjonister som gjerne ville være med å bidra til å få dette i gang, ble det til at hun sa ja. Det første styret besto av veldig engasjerte pensjonister.
Styremøtene kunne starte kl. 11 om formiddagen og vare til kl. 3.
Ingrid oppsummerte det hele med å si at hun aldri hadde kunnet forestille seg alt som fulgte etter folkeminneprosjektet. Hun var både imponert og rørt over alt som er blitt gjort av dyktige og engasjerte mennesker i laget, ikke minst var hun begeistret for museet i Torridalsstova.
Historielagets samlinger skaper samhold og tilhørighet til bygda. Ingrid avsluttet med «Gratulerer med dagen!»
Etter foredraget ble det vist bilder fra historielagets virksomhet. Harald Steen hadde utarbeidet en powerpointpresentasjon med bilder og tekst fra lagets mange arrangementer, prosjekter og om tillitsvalgte gjennom 35 år. Her var mange flotte og interessante bilder.
Etter bildefremvisningen fikk vi se en halv times jubileumsfilm, produsert for anledningen av Anders Benestvedt. Historielaget har filmet begivenheter og intervjuet interessante personer opp gjennom hele lagets historie. Vi fikk se glimt fra Ingrid Berglunds åpning av folkeminneprosjektet. Vi fikk se intervjuer med flere eldre som husket tilbake til tida før og etter krigen. Vi fikk høre Olav Haukom, Torfrid Nordahl, Magne Wiik,Ragnhild og Nils Aurebekk, Audun Leland og til slutt Reidar Omdal fortelle om livet for 70-80 og faktisk så langt tilbake som for 90 år siden!
Etter filmfremvisningen var det tid for allsang, denne gang Musevisa. Så var det tid for bespisning. Det ble servert flotte smørbrød og til kaffen var det både kringle og Julekake, sponset av Moseid bakeri.
Lotteriet ble som vanlig sikkert og morsomt gjennomført av Reidar Omdal og Tor Breland.
Åresalget gikk enda mer strykende enn vanlig, antakelig på grunn av de mange flotte gevinstene.
Etter lotteriet sang vi «Julepresangen» av Alf Prøysen
Svein Eriksen takket de fremmøtte, æresmedlemmer, pianisten og kjøkkenpersonalet før han ønsket velkommen til nye møter og avsluttet med ønske om God Jul til alle.

Nils Johan Stølen Tor Breland
Ref. Foto

20/11/2025

Historielaget er 35 år
«Jubileumsmøte» i kirkekjelleren onsdag 26. november kl. 19.00
Vi markerer vår historie gjennom 35 år med bilder, film, allsang,
god mat og utlodning med spennende premier.

Alle er hjertelig velkommen!

31/10/2025

Referat fra møte i historielaget 29.10.2025
Tekst : Nils Johan Stølen Foto: Tor Breland
Andreas Aase: Hva er det viktigste som har skjedd i
verdenshistorien?
Det var nok en gang svært godt fremmøte da Torridal Historielag holdt temamøte den siste onsdagen i oktober. Nærmere 90 mennesker hadde møtt opp for å høre Andreas Aase fortelle
om hva han mente var det viktigste som hadde skjedd i verdenshistorien. Etter at Svein Eriksen hadde ønsket velkommen og vi hadde avsunget Vise om Torridal, ble ordet gitt til
foredragsholderen.
Andreas innledet med å fortelle en historie som han hadde fra Lars Kvinnlaug, tidligere rektor på Øvre Torridal skole: Einar Gerhardsen var en gang taler på 17. mai i Torridal. Da han var
ferdig med talen sa han som ledet møtet at nå går vi over til dagens høydepunkt, tautrekking mellom Øvre og Ytre Torridal. Aase var redd for at det skulle bli på samme måte nå, at ikke
foredraget ble dagens høydepunkt. Det skulle vise seg at det ikke var noen grunn til denne bekymringen.
Bakgrunnen for dette foredraget var at Aase nettopp hadde skrevet en bok med tittel: «Global historie, lange linjer og store spørsmål». Boka handler om de viktigste spørsmål for å forstå den verden vi lever i. Nå fikk vi en komprimert gjennomgang av innholdet i boka.
Aase innledet med å si at han i mange år hadde sagt til sine studenter at det viktigste i verdenshistorien er den industrielle revolusjon og hvorfor han hadde sagt det, er at de industrialiserte landene er de rikeste i verden. Her hadde han et godt eksempel. På 1700-tallet brukte en i India 50.000- timer på å spinne 50 kg. bomull, men så kom den industrielle revolusjon. I 1825 brukte en i England 135 timer på å spinne 50 kg bomull, en helt utrolig
forandring. (På dette området var Torridal tidlig ute. Allerede i 1850 kom spinneriet til Høie, en viktig del av norsk industrihistorie). Dette er grunnen til at innføringen av maskiner har vært
ansett som det viktigste i verdenshistorien. Teknologi er utrolig viktig for å forstå den verden vi lever i.
Men Andreas Aase hadde forandret mening! Nå mente han at det viktigste som hadde skjedd var jordbruket. Jordbruksrevolusjonen er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien!
Mennesket har vært på jorda i ca. 300.000 år. I 290.000 år levde menneskene som sankere og jegere. De sanket og høstet av naturens ressurser, fisk, dyr, honning, nøtter og bær. Så
skjedde det noe for 10-12.000 år siden. Isen smeltet, landskapet åpnet seg, en begynte å dyrke jorda og etter hvert på nye måter. En snakker om domestisering. Dyrene ble domestisert, de ble tamme og en avlet fram bestemte egenskaper. Noen dyr ble mindre,
hesten ble større osv. Plantene ble større. Mais ble for eksempel 7 ganger større enn i vill utgave.
De første 5000 årene var ikke jordbruket særlig effektivt, men det skulle endre seg. For 5500 år siden skjedde en stor forandring. En tok i bruk kunstig vanning. En tok i bruk plog og andre
redskaper, en ble flinkere til å bruke gjødsel.
Jordbruket skapte et overskudd og det er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien!
Hvilke planter og dyr var viktigst i utviklingen? Jo, de viktigste dyrene kan en se på en reise fra Kristiansand til Hovden. Det er hesten, grisen, sauen, kua og geita. De viktigste plantene er
ris, hvete, mais og potet.
I en parentes fortalte Aase litt om poteten i Norge. Poteten ble innført på 1700-tallet. I Norge har det forsvunnet 198.000 gårder som dyrket poteter i løpet av de siste 80 -årene. I 2023 var
det bare 1300 gårder som dyrket poteter. På 50-tallet spiste en nordmann 90 kilo poteter i året. Nå spiser vi 17,5 kilo, inkludert det vi spiser som chips.
Hvordan har det intensive jordbruket som oppsto for 5500 år siden forandret verden? Her har Aase fire svar. Stikkord er: befolkningsvekst, utvikling av immunitet mot sykdom, yrkesdeling
og opprettelse av stater.
Hva skjer med befolkningsutviklingen? Da jordbruket kom for ca. 10.000 år siden var det ca. 5 mill. mennesker på jorda. I År 1 var det 200 mill., i 1825 1 milliard, i 1974 4 milliarder og nå 8 milliarder. Ikke noe av denne utviklingen hadde vært mulig uten et intensivt jordbruk. Alle må ha mat og det er nok mat til alle i verden om den bare blir fordelt.
Det andre punktet er utvikling av immunitet. Da vi vokste opp (vi som er pensjonister i dag) fikk vi de fleste barnesykdommene slik som meslinger, kusma og røde hunder, men vi døde
ikke av det. Mange av de sykdommene menneskene fikk, kom fra dyrene. Sykdommene førte til stor dødelighet, kanskje bare 10 % overlevde, men neste gang den samme sykdommen kom, overlevde en betydelig større %. Det er de som har størst genetisk motstand som overlever. I Eurasia fikk vi utviklet immunitet. Sykdommene ble endemiske. Da europeerne, Columbus og andre oppdagere reiste over til Amerika, døde 90% av den amerikanske
befolkningen. Det ble en enorm katastrofe siden de ikke hadde immunitet mot våre sykdommer.
Det tredje punktet er arbeidsdeling. Hva skjedde for 5000 år siden? Jo vi fikk skrift. En måtte føre regnskap. Hieroglyfene ble først tolket i 1799, da en fant Rosettasteinen. Den har tekst både i hieroglyfer og på gresk. Vi fikk pottemakere. Torridal er kjent for et av de største funnene i Norge av pottemakerkunst. Så fikk vi handelsfolk. Vi fikk prester og profeter. Det fjerde punktet er at vi fikk stater. Stater har bare eksistert i 2% av menneskehetens
historie. De første statene oppsto for 5000 år siden. Utfordringen for statene var finansiering, hvordan finansiere det militære og byråkratiet mm.. Et annet problem var hvordan hindre opprør? Hvordan skape lojalitet?
Vi fikk mange eksempler på hvordan en gjennom historien har krevd inn skatt rundt om i verden.
Så har vi utfordringen med å disiplinere befolkningen. Den vanligste måten er lover med knallharde straffer, bøter, pisking og dødsstraff. Herskerne har også brukt religion til å disiplinere folk. Det er 10.000 religioner i verden. 4 har blitt store. Det er buddhisme, hinduisme, islam og kristendom. Stikkord her er overvåking. Gud ser deg. (hebr. 4.13)
Menneskene får en indre disiplin som herskerne drar nytte av.
Hvordan skaper en så lojalitet? Etter år 1800 skjedde noe nytt. Statene fant ut at en skulle elske staten sin. Vi er glade i Norge. Statene begynte med nasjonsbygging. Skolene ble en arena der en oppdro folk til lojalitet. Hos oss er stoltheten også knyttet til at vi har demokrati.
Demokrati gir mer stabile stater og så kommer velferdsstaten. Velferdsstaten gjør sitt til at vi er stolte over å bo i Norge. Radio og TV har vært gode nasjonsbyggere (så lenge vi hadde bare NRK). Ski- og skøyteidrett har vært viktige for å skape stolthet. Det som er viktigst nå (i alle fall for Andreas Aases gutter) er fotball. Nå skal vi til VM! Til slutt fra Aase en kommentar som brakte oss tilbake til utgangspunktet: «Har dette noe med jordbruk å gjøre?» og svaret: «NEI».
Svein Eriksen takket for et interessant foredrag. Applausen viste at forsamlingen var enig.
Også denne gang ble det servert kaffe og gode smørbrød. Lotteriet ble som vanlig fint gjennomført av Tor Breland og Reidar Omdal. Svein Eriksen orienterte om planlagt fremtidig aktivitet, takket Egil Hægeland for flott akkompagnement til sangene og kjøkkenpersonalet for god servering. Til slutt sang vi «Du skal få en dag i mårrå», før Svein takket å for frammøtet
og ønsket velkommen til nye møter seinere i høst.

23/10/2025

Neste temamøte er onsdag 29.oktober kl.19.00 i kirkekjelleren.
Andreas Aase holder foredrag om «Hva er det viktigste som har skjedd i verdenshistorien?»

Det blir også allsang, lotteri og bevertning.
Alle hjertelig velkommen.

26/09/2025

Referat fra møte i historielaget 24.09.2025
Tor Punsvik: Nedre Otra, en skjult miljøsuksess
Det var svært godt fremmøte da Torridal Historielag holdt sitt første temamøte denne høsten.
Ca. 90 mennesker hadde møtt opp for å høre Tor Punsvik fortelle om miljøarbeidet i og langs Otra. Etter at Svein Eriksen hadde ønsket velkommen satte Egil Hægeland seg til pianoet og vi sang vandringsvisa. Så ble ble ordet gitt til foredragsholderen. Foredraget ble også illustrert med flotte bilder.
Tor Punsvik startet med å fortelle litt om seg sjøl. Han hadde kommet til Kristiansand i 1982 og begynte da i jobb hos det som den gang het Fylkesmannen. Da gikk han hver morgen fra
Kokleheia over broa til arbeidsplassen i byen og registrerte at det reiv i nesa på de kalde dagene. Otra var på den tida en stinkende kloakk. Etter et par år hos fylkesmannen flyttet han til Vennesla og ble kommunens første Miljøvernleder. Dette var i ei tid da det ble mye fokus på miljøspørsmål. Et svært viktig spørsmål ble da: Kan vi gjøre noe med denne elva?
Folk i Kristiansand måtte leve med ei elv som stinket kloakk, hvor en ikke kunne bade og hvor en ikke kunne spise fisken. Vennesla var på denne tida en industrikommune med landsdelens største industriarbeidsplass. Mer enn 30 % av sysselsettingen var den gang
knyttet til treforedlingsindustrien. Bedriftene investerte stort i renseanlegg, men det var likevel ikke mulig å unngå at enorme mengder organisk materiale ble sluppet ut i elva.
Det som skjedde i årene fram til midten av 90-tallet ble på nasjonalt nivå betraktet som et av landets aller mest vellykkede miljøprosjekt, men her på Sørlandet var det veldig få som
snakket om det. Det var vel den typiske sørlandske beskjedenheten som slo inn. Tor Punsvik tenkte at dette må vi dokumentere og få mellom to permer og dermed skrev han boka «Nedre Otra, en skjult miljøsuksess». Boka ble til ved hjelp av dyktige medarbeidere, fotograf, tegner og de som i sin tid jobbet med miljøprosjektene.
Tor Punsvik fortalte at han har jobbet med miljøspørsmål i hele sitt yrkesliv, og når det i dag kan se mørkt ut med hensyn til miljøarbeid, er det godt å kunne trekke fram gode historier som
den med Otra.
Otra er floden i vår landsdel. Det var ikke tilfeldig at Kristian Kvart grunnla byen ved utløpet.
Elva har vært en viktig transportåre for tømmer og i sin tid også dampbåter. Den hadde en gang en av Europas beste laksestammer. Dessverre døde denne laksestammen ut på 60- tallet.
Erling Sandø har skrevet ei bok om laksefisket i Otra. Laksefisket var i sin tid en veldig viktig del av næringsgrunnlaget i Torridal. Her fikk en i sin tid laks helt opp mot 30 kilo. Tidlig på 1900-tallet, da det var trange tider, kjøpte engelskmennene opp mye av fiskerettighetene. Da laksen kom tilbake til Otra, ble det diskusjon om fiskerettighetene. Det ble da besluttet at laksefisket skulle være til almen eie siden det offentlige hadde vært med å finansiere
rehabiliteringen av elva.
Tor Punsvik var også innom det rike plante og dyrelivet langs Otra og kunne da ikke dy seg for å komme med et stikk til Kristiansand kommune. Langs elva finnes en plante som heter hvitpestrot, en meget sjelden plante som bare finnes her, i Søgne og noen ytterst få andre steder. Denne var i sin tid kommuneblomst i gamle Kristiansand. Da den nye kommunen ble etablert, valgte en av alle ting strandnellik som kommuneblomst, en plante som finnes over alt, helt opp til Finnmark.
PÅ 80-90 tallet hadde miljøvernarbeidet stor politisk oppslutning. Kristiansands miljøvernsjef Øystein Holvik var en svært engasjert pådriver for å få til prosjektene. En dyktig miljøvernminister, Sissel Rønbeck fikk i stand de såkalte miljøpakkene. Kristiansand kommune var den første kommunen i vår landsdel som benyttet seg av de store statlige tilskuddsordningene. Midlene ble blant annet benyttet til å bygge renseanlegg og kloakken fra
hele Torridal, og fra Vennesla ble ført i ledning ned til Odderøya. Mange engasjerte mennesker dro i samme retning og en fikk maksimal utnyttelse av de miljøpakkene som kom i denne tida.
For å bli kvitt utslippene fra Hunsfoss og Wallboard-fabrikken var eneste løsning å legge en ledning fra bedriftene og ut på dypt vann i byfjorden. Problemet var det organiske materialet som la seg i elva og medførte oppblomstring av sopp og gav oksygenunderskudd. Et slikt prosjekt ville koste ca. 50 mill. i 1992-kroner, et enormt beløp som hverken bedriftene eller
kommunene kunne stille. Da var det at det sto fram en helt, nemlig den fargerike miljøvernminister Torbjørn Berntsen. Mot finansminister Sigbjørn Johnsens råd, klarte han å
presse igjennom at dette skulle staten betale.
Da finansieringen var på plass, kom utfordringen med å finne en teknisk løsning og ikke minst å gjennomføre prosjektet. Dette var et svært spesielt prosjekt. Sørlandskonsult ble engasjert
av Kristiansand kommune til å utarbeide de tekniske planene. Arne Mikalsen ble en sentral person i prosjektet. Også anleggsarbeidet bød på veldig store utfordringer. Vi fikk se bilder og
levende beskrivelser av de utfordringene man sto i med å trekke en ledning med 70 cm diameter opp elva til Haus, og grave denne ned i elvebunnen. Dette var Norges største prosjekt i sitt slag på denne tida, og en må virkelig berømme de som turte satse på å
gjennomføre det, og som klarte det.
I 1995 kom Torbjørn Berntsen og åpnet anlegget, og allerede etter et par måneder var elva ganske rein. I løpet av kort tid var det laks tilbake i elva. Dette var feilvandrere fra andre elver,
men laksen etablerte seg i elva. Vigeland Bruk frasa seg sine rettigheter og det fins neppe andre lakseelver i Norge som er mer allment tilgjengelige enn Otra.
Tor Punsvik kom også inn på industrihistorien. Hunsfos var i sin tid landsdelens desidert største industribedrift og for en institusjon å regne i Vennesla. Vigeland Brug som har en lang historie og produserer i dag verdens reneste aluminium.
Da engelskmennene mistet interessen for laksefisket, ble Vigeland Hovedgård overtatt av Vennesla kommune. Her fikk vi høre en artig historie om hvordan en klarte å skaffe penger til restaurering av hovedgården. Bernt Kvarstein leder av miljøutvalget i kommunen fikk ikke kommunen med på å bevilge penger, men han visste råd. Han arrangerte en konsert og fikk sin nevø, Morten Harket og en rekke andre kjente artister til å opptre gratis og gi pengene til
prosjektet. Dermed var kommunens egenandel klar og finansieringen sikret.
Vi fikk også høre om Venneslafjorden og om det gode arbeidet med å gjøre området tilgjengelig med stier etc.
Tor oppsummerte sitt foredrag med at det er en enorm forskjell på hva han møtte i 1982 til det elva har blitt i dag. Dette har vært et lagarbeid og et eksempel på hva som er mulig å få til når
mange drar i samme retning. Det er viktig å trekke fram de gode historiene og ikke bare være opptatt av hva som er trist og leit og også et eksempel på at det gjelder å sette seg høye mål.
Svein Eriksen takket for et veldig interessant foredrag. Applausen viste at forsamlingen var enig.
Som sedvanlig ble det servert kaffe og gode smørbrød. Lotteriet ble fint gjennomført av Tor Breland og Reidar Omdal.
Lederen benyttet også anledningen til å berømme to av historielagets veteraner, Berit Omdal og Ragnhild Aurebekk for deres utrettelige innsats på kjøkkenet i en årrekke. Med blomsteroverrekkelse ønsket Svein dem velkommen på møtene , men altså uten ansvar for serveringen.
Svein Eriksen orienterte om lagets arbeid, takket for frammøtet og
ønsket velkommen til nye møter seinere i høst.
Nils Johan Stølen, Ref.
Tor Breland, foto

18/09/2025

Onsdag 24. september kl. 19.00 inviterer vi til temamøte i kirkekjelleren .
Vi får besøk av Tor Punsvik, som vil fortelle om Otra fra Torridal til byen. Mange forbinder ham med miljøvern i vid forstand. Denne gangen tar han oss også med på en vandring i elvas historie med alt hva det har hatt å si for Torridal.
I hyggelig atmosfære blir det bevertning, allsang og åresalg med overraskende gevinster.

14/09/2025

Oddernes Bygdebok er nå søkbar på nettet.
Nasjonalbiblioteket digitaliserer alt av bøker, tidsskrifter og aviser. Det er slett ikke alt som blir frigitt for allmennheten, men gledelig nok er Oddernes bygdebok , bind 1 og 2 samt fellesbindet for Oddernes, Randesund og Tveit (Torridal sorenskriveri) fra 1957 tilgjengelig for alle. Dette gjør det mye lettere å finne fram til de temaene en ønsker å fordype seg i - ganske enkelt ved å skrive et søkeord , for eksempel Hommeren. Dermed er du inne på side 214 og får en grei kortfatta beskrivelse av stedet og bakgrunnen for navnet.
Klikk på linken https://www.nb.no/search?mediatype=b%C3%B8ker&title=Oddernes%20bygdebok
Eller gå inn på www.nb.no . Klikk deretter på nettbiblioteket i margen øverst og deretter klikk på Bøker og så skriver en Oddernes bygdebok og da søker en med stikkord /emne en vil fram til.
Tekst :Anders Benestvedt

Nasjonalbiblioteket tilbyr utstillinger, konserter, samtaler, foredrag og omvisninger som formidler og aktualiserer samlingen. Samlingen rommer publisert og upublisert, digitalt og analogt materiale innenfor alle medietyper: bøker, foto, film, musikk, plakater, aviser, småtrykk, kart, brev og mye ...

08/09/2025

Nye lokalhistoriske filmer fra Torridal.
Takket være Inge Auglands enorme filmproduksjon, kan Historielaget stadig legge ut «nye» gamle filmer på YouTube . Nå ligger det 30 filmer til visning. De siste nye er : 1. Kåre Lian om laksefisket i Torridalsåna 2. Astrid Lie forteller om livet på Øvre Strai og Lian. 3. Olav Benestvedt om opprettelsen av skolemusikken i Torridal 4. Arne Augland forteller om Saga på Augland. Alle filmene er laget på slutten av 1980 - årene . Gå inn på YouTube og søk på Torridal Historielag eller på linken https://www.youtube.com/

01/09/2025

Det første møtet denne høsten i historielaget er onsdag 24.september kl. 19.00 i kirkekjelleren.. Da får vi besøk av Tor Punsvik, som vil fortelle om Otra fra Torridal til byen. Mange forbinder ham med miljøvern i vid forstand. Denne gangen tar han oss også med på en vandring i elvas historie med alt hva det har hatt å si for Torridal.

09/08/2025

TA EN TUR TIL TORVE
Historielaget har fornyet infotavlene på Torve i sommer. Som mange vet, har hærverk vært et stort problem. Nå håper vi tavlene skal få stå i fred og at folk får glede av de flotte gamle bildene og tekstene om samlingsstedet Torve .