Prioriteringer innen helsevesenet er uunngåelige og har store konsekvenser for pasienter og pårørende. I Norge er det en utstrakt enighet om at det er de mest alvorlig syke som skal prioriteres høyest. Alvorlighetsgrad som prioriteringskriterium har vært en hjørnesten i hele den norske prioriteringstradisjonen siden det første prioriteringsutvalget i 1987. Alvorlighetsgrad består som ett av de tre sentrale begrepene, og sees i sammenheng med kost og nytte av en behandling. Den tilsynelatende enigheten om viktigheten av alvorlighetsgrad er likevel komplisert: tenker vi alle sammen på det samme når vi beskriver en tilstand som «alvorlig»? Er begrepet robust nok som grunnlag for gode prioriteringer som befolkningen vil slutte opp om? Hva mener egentlig helsearbeidere, helseøkonomer, eller politikere om saken? Hva synes pasientene selv, og betyr alvorlighet noe annet i Alta enn i Oslo? SEVPRI skal kartlegge hva som menes med begrepet «alvorlighet» generelt, og i forbindelse med helseprioriteringer spesielt. Om pasientens sosiale situasjon? Om rettferdig fordeling? Er alvorlighet noe her-og-nå, eller handler det om livsløp? Gjennom samtaler med et bredt utvalg mennesker fra hele Norge skal SEVPRI utforske betydningen av alvorlighet. Ulike kvantitative og kvalitative metoder anvendes for å beskrive meningsmangfoldet fra ulike teoretiske rammeverk. Forskergruppen er bredt sammensatt med filosofer, økonomer, og helsepersonell. SEVPRI skal analysere «alvorlighet» som prioriteringskriterium så grundig som mulig, slik at vi kan skille områder der vi er enige fra områder med reell uenighet. Målet er å forbedre språket i den offentlige samtalen om prioriteringer, slik at prioriteringer i helsevesenet oppfattes som rettferdige av flest mulig nordmenn.
