Devoldfabrikken

En liten industriby vokser frem

Fabrikken i Ålesund gikk godt på 1860-tallet, men dampmaskinen som drev spinneriet ble etter hvert for liten og Ole Andreas Devold begynte å se seg rundt etter vannkraft. I 1868 flyttet han derfor produksjonen til Langevåg. Her bygde han ikke bare Devoldfabrikken, men også en av landets første kraftstasjoner for elektrisk strøm.

Den suksessfulle etableringen av Devoldfabrikken bidro til at folk som sannsynligvis ville emigrert til Amerika under siste halvdel av 1800-tallet valgte å bli boende på Sunnmøre. Tenk, i 1855 var det bare fem innbyggere i Langevåg!

Ole Andreas Devold var haugianer og opptatt av samfunnsansvar. I tillegg til å skape arbeidsplasser på fabrikken fikk han satt opp arbeiderboliger og etablert sykehus, kirke, barnehage, landhandel, forsamlingslokale og bedehus. En liten industriby vokste frem, med både et rikt kultur– og musikkliv og eget idrettslag. Devoldfabrikken hadde til og med egen brannstasjon, snekkerverksted og mekanisk verksted med smie, sveiseverksted og lager for verktøy.

Bøndene på andre steder på Sunnmøre ble også engasjert da det var stor stas å levere ull til Devoldutsalget i Ålesund. De byttet gjerne ull i ferdige klær.

Innovativ drivkraft

Utover 1870-årene produserte Devold et mangfold av tekstiler av ull innen veving og strikking. Hele tiden ble nye plagg utviklet og tilpasset markedets behov og ønsker. Ole Andreas var både visjonær og kunnskapsrik, og han skjønte tidlig at kvalitet kombinert med nytenking var avgjørende for at bedriften skulle lykkes.

Hans innovative drivkraft førte også til at Devoldfabrikken fikk det første elektriske lyset på Sunnmøre! Det er imponerende å tenke på at bare noen år etter at Edison fant opp lyspæren ble det i 1883 montert 125 lyspærer i veverisalen. Fabrikklokalene hadde mørke vegger og små vinduer. Det var derfor et stort fremskritt da oljelampene kunne byttes ut til elektrisk lys. Ole Andreas Devold kom hjem med en likestrømsdynamo og en innleid montør etter en messe i London.

Det samme året fikk også Devoldfabrikken telefon! Etter en messe i Amerika ble det kjøpt med to telefonapparater hjem til Norge. En tre-firemils lang telefonledning ble lagt rundt hele Borgundfjorden for å holde kontakten mellom administrasjon i Ålesund og produksjon i Langevåg. Slik sparte arbeiderne seg mange båtturer, og produksjonen ble effektivisert.

Salgsbåten DS Thorolf

Salgsbåten DS Thorolf er en spennende del av Devoldfabrikkens historie gjennom årevis med tjenester i vær og vind. Nordens eldste dampbåt i tre ble bygget i 1911 og var den gang et moderne fartøy med dampmaskin.

Fra svenskekysten i sør til Russland i nord leverte DS Thorolf Devolds velkjente ullplagg slik at fiskere og andre kunne holde seg varme og beskytte seg mot det røffe nordiske klimaet uansett årstid. Det viktigste eksportproduktet var blåtrøyen fra Devold.

I tillegg til å være en salgsbåt, fikk DS Thorolf nye oppgaver under verdenskrigene. Fabrikken hadde hele tiden behov for brensel til produksjonen. Under første verdenskrig tok arbeiderne sjøveien til øyane utenfor Ålesund for å spa torv som de fraktet tilbake til Devoldfabrikken. Under andre verdenskrig var det stor mangel på mat. Da gikk Thorolf inn i fjordene på Sunnmøre for å bytte til seg melk og poteter som ble delt ut til de ansatte. På veien innover fjordene hugget også arbeiderne ved som ble tatt med tilbake til Devoldfabrikken.

Fortid møter nåtid

Vi har mye å takke Ole Andreas Devold for. Industrieventyret Devold og Langevåg hadde neppe vært det samme uten hans innovative og visjonære pågangsmot. Takket være han og hans dyktige medarbeidere kan tusenvis av mennesker glede seg over kvalitetsullplagg fra Devold den dag i dag.

De historiske fabrikklokalene har fått nytt liv, og Devoldfabrikken er i dag et unikt handelssted hvor gode kjøp, historie, kultur, matopplevelser og aktiviteter utfyller hverandre og sammen skaper en uforglemmelig opplevelse.

Kunstnerne i Devoldfabrikkens kunstnerhus bevarer gamle håndverkstradisjoner og gjør Devoldfabrikken til en levende destinasjon. Den gamle smia i verkstedet er fortsatt i bruk av sveiser og smed!

Vi er stolte over historien til bygget, og vi ønsker på beste måte å ivareta og føre den videre. Ser du deg rundt kan du finne mange spor fra gamle dager da produksjonen av ullklær foregikk for fullt, og arbeiderne dempet bråket fra vevstolene med ulldotter i ørene!