traumepsykologen

29/07/2025

Sommeren er på hell ☀️

For en fantastisk ferie det har vært i år. Det er klart at tre uker med konstant sol, tropenetter og varmt i havet hjelper på stemninga. Men det har også vært godt for meg å ta fri. Som selvstendig næringsdrivende slår hodet aldri helt seg av. Ofte har det vært en bekymring for inntjening. Men jeg har ikke hatt noen økonomiske bekymringer i sommer pga jeg fikk tildelt skrivestipend fra NFFO rett før ferien. Det hjalp veldig! Så jeg har faktisk tatt veldig mye mer fri enn planlagt for å kunne fokusere på skriving 🙌

Det har medført mer kvalitetstid med barn, samboer og meg selv. Det ble en London tur til gode venner, ellers masse strandtid i Larvik. De siste somrene har vært preget av sorg, men denne sommeren har jeg kjent på så mye glede og latter. Jeg er så takknemlig for de gode menneskene jeg har i livet mitt ❤️

Nå gleder jeg meg skikkelig til å begynne på jobb neste uke. Å glede seg til jobb tar jeg ikke for gitt. Deilig å ha skapt seg en hverdag hvor det er min realitet.

Jeg er spent og nysgjerrig på høsten. Mannen min skal begynne å jobbe for meg i Traumepsykologen med et par prosjekter vi holder på med. Gleder meg til å jobbe mer med han, men jeg tror det blir sunt for han å finne noe annet å gjøre etterhvert 😅 Så hvis noen vet om arbeid til en hardtarbeidende, nysgjerrig, klok og raus type med Siv ingeniør (industriell økonomi) og lektor bakgrunn, som er interessert i energi, prosjektledelse, entreprenørskap og nyskapning, så gi meg et pip 🙌

Andre enn meg som gleder seg til å ta fatt på høsten? 🍁

23/07/2025

Trodde du fawning bare var snillhet? 💛

Mange tror at å slutte å fawne betyr at man blir kald eller egoistisk.I realiteten handler det om å velge deg selv også.

Hvilken myte om fawning kjente du deg mest igjen i?

20/07/2025

Mange som har levd med utrygge relasjoner, lærer at det er tryggest å være den snille, den fleksible, den som aldri sier nei.

Men å slutte å fawne handler ikke om å bli hard eller kald. Det handler om å slutte å forlate deg selv for å få andre til å bli.

Du kan være snill og ærlig. Du kan være omsorgsfull og sette grenser. Du kan være et varmt menneske og ta vare på deg selv samtidig.

Har du kjent på frykten for å sette grenser fordi du er redd for å miste folk?

Del gjerne ❤️

16/07/2025

Refleksjonsøvelse: Forstå fawning

Fawning er en overtilpassende respons der du forsøker å unngå konflikt eller beholde tilknytning ved å gjøre deg selv liten, behage eller tilpasse deg andres behov på bekostning av deg selv.

Denne øvelsen hjelper deg å legge merke til mønsteret og kjenne etter hva du trenger.

Lagre denne til senere så kan du øve i ditt tempo ☀️

14/07/2025

Fawning er et begrep som beskriver en overdreven ettergivenhet eller “people-pleasing” som overlevelsesstrategi når man opplever reell eller opplevd trussel eller frykt.

Det ble først introdusert av terapeuten Pete Walker, som beskrev det som en av de mulige traumereaksjonene i tillegg til fight, flight og freeze. Mens fight handler om å slå tilbake, flight om å rømme og freeze om å stivne, handler fawning om å forsøke å gjøre seg selv likandes, usynlig eller tilpasset den andre for å unngå konflikt, vold eller avvisning.

Se karusell for eks på fawning.

Gjenkjennelig?

12/07/2025

Hva er parentifisering?

Parentifisering betyr at et barn må ta et ansvar som egentlig hører til de voksne, og blir «forelder» i relasjonen i stedet for å være barn. Det skjer ofte når foreldre ikke klarer å ivareta sine omsorgsoppgaver på grunn av sykdom, psykiske vansker, rus, eller andre belastninger.

Det finnes to hovedformer:

1️⃣ Instrumentell parentifisering
Barnet tar praktisk ansvar, som å lage mat, rydde, ta seg av søsken eller betale regninger. Barnet blir en liten «voksen» i hjemmet.

2️⃣ Emosjonell parentifisering
Barnet tar følelsesmessig ansvar, som å trøste, støtte eller beskytte foreldrene, være en «fortrolig», eller dempe konflikter i hjemmet. Barnet kan også føle at det må passe på foreldrenes følelser for å unngå sinne eller sammenbrudd.

Parentifisering kan skape en overdrevet ansvarsfølelse, skyldfølelse og vansker med å kjenne egne behov, fordi barnet lærer at andres behov alltid må komme først. Mange som har vært parentifiserte som barn kan som voksne:

– ha vanskelig for å be om hjelp
– føle seg verdifulle kun når de yter for andre
– bli utbrente eller slite med relasjoner
– ha en indre uro eller følelse av aldri å være «god nok».

Samtidig kan noen utvikle høy empati og selvstendighet, men ofte på bekostning av egen følelsesmessig frihet.

Gir det mening?

Del gjerne ❤️

03/07/2025

Føler du deg forvirret eller konstant på tå hev rundt noen? Dette kan være tegn på manipulerende atferd.

Å gjenkjenne disse mønstrene er første steg ut av kontroll og inn i frihet.

Du fortjener å føle deg trygg og respektert i relasjoner.

💛 Kjenner du deg igjen?
📌 Lagre for senere eller del med noen som trenger dette.

02/07/2025

Fin sak om statens barnehus, min tidligere arbeidplass. Sjekk gjerne ut episode om statens barnehus i podcasten min ekko fra fortiden dersom du vil vite mer om hvordan det er å være psykolog på barnehus 🎙️

– Det går på at vi må holde kortene tett til brystet, forklarer Jørn Thomas Martinsen ved Barnehuset Bodø. Ved mistanke om vold eller overgrep i familien, får barnet beskjed samme dag at de skal i avhør på Barnehuset. Selv har han deltatt i over 700 tilrettelagte politiavhør.

30/06/2025

Alle sier, du må føle følelsene dine. Hva betyr det??
Har du noen gang hørt noen si «du må føle følelsene dine» og lurt på hva det egentlig betyr? 🤔

Å «føle følelsene dine» handler om å tillate deg selv å oppleve hele spekteret av følelser, uten å undertrykke, ignorere eller dømme dem. Det betyr å erkjenne og akseptere både de positive og negative følelsene som en naturlig del av livet.
Her er noen grunner til hvorfor dette er viktig:
1. Når vi tillater oss selv å føle, blir vi mer bevisste på hva som virkelig foregår inni oss. Dette kan hjelpe oss å forstå våre behov, ønsker og grenser bedre.
2. Å undertrykke følelser kan føre til stress, angst og depresjon. Ved å føle følelsene våre, gir vi oss selv en sjanse til å bearbeide og slippe dem fri.
3. Når vi er i kontakt med våre egne følelser, kan vi kommunisere mer ærlig og åpent med andre, noe som styrker relasjonene våre.
4. Å føle og bearbeide følelser gjør oss sterkere og bedre rustet til å håndtere fremtidige utfordringer.

Mer om stegene i karusellen 🙌

Gir det mening? ♥️

25/06/2025

Når kroppen husker det hodet har glemt

Du har kanskje gått fra lege til lege.
Blitt testet, undersøkt, avfeid.
Du har symptomer som ingen helt forstår.
Og kanskje noen har sagt: «Det sitter nok i hodet ditt.»

Men det gjør det ikke.
Det sitter i nervesystemet.
I et kroppssystem som en gang måtte overleve – og som fortsatt forsøker å beskytte deg.

Traumer handler ikke bare om vonde minner eller sterke følelser.
De setter spor i hele kroppen.
Et utrygt nervesystem kan gi fysiske symptomer som:

– kronisk utmattelse
– migrene
– søvnproblemer
– IBS og fordøyelsesplager
– hormonell ubalanse
– autoimmune reaksjoner
– smerter og spenningstilstander

Dette er ikke tilfeldige symptomer. Det er kroppen som forteller en historie – ofte en du selv ikke har hatt ord for.

Når man lever lenge i beredskap, blir stresshormonene kortisol og adrenalin en konstant bakgrunnsstøy. Og over tid begynner kroppen å betale prisen. Det er ikke innbilning. Det er en fysiologisk virkelighet.

Selv om du ikke husker alt som har skjedd, husker kroppen. Og den har forsøkt å si ifra – kanskje i mange år.

Det betyr ikke at du er ødelagt.
Det betyr at kroppen din har tilpasset seg – for å beskytte deg.

Og det finnes veier tilbake.

Terapi som retter seg mot nervesystemet – som EMDR, somatisk traumeterapi eller andre kroppsorienterte tilnærminger – kan hjelpe kroppen å føle seg trygg igjen.
Ofte handler det ikke om å grave i minner, men å hjelpe kroppen å slippe den alarmerte tilstanden.

For det er mulig å leve et liv der du ikke bare eksisterer – men faktisk føler at du lever.

Gir det mening? ❤️

22/06/2025

Stressrespons i kroppen

Når vi opplever traumer, aktiveres kroppens alarmberedskap – det sympatiske nervesystemet går i full gang. Dette gjør at hjertet slår raskere, pusten øker, og vi føler oss på vakt – klar for kamp eller flukt.

Men ved langvarige eller alvorlige traumer kan dette systemet bli overaktivt, noe som gjør at vi konstant føler oss urolige, hypervigilante eller utmattet.

Det er viktig å forstå at kroppen vår har en naturlig evne til å roe seg ned igjen. Teknikker som mindfulness, pustøvelser og terapi kan hjelpe nervesystemet til å finne balansen igjen. Men det er viktig å finne ut hva som funker for deg. Det er litt prøving og feiling.

Husk – kroppen din vil helbrede seg selv, og med riktig hjelp kan du lære å roe ned den overaktive alarmen og finne trygghet igjen 🙏

Del med en venn som trenger å høre dette! ❤️