19/02/2025
Jeg ønsker å være anonym.
Jeg er en kvinne, er født i 1971, har nettopp fylt 51 år. Tidlig i tjueåra fikk jeg diagnosen migrene. Litt senere utviklet jeg i tillegg klasehodepine. Det gikk fra vondt til verre etter hvert som jeg ble eldre.
Jeg har levd med dette i så mange år at jeg nesten ikke husker et liv uten. Smerter så voldsomme at en nesten mister bevisstheten flere ganger i uka, kvalme og oppkast på grunn av smerter, og på grunn av alle medisiner jeg måtte putte i meg. Dager det ble umulig å følge opp ungene mine. Dager det ble umulig å ha et normalt liv.
Jeg ble også etter hvert i livet mitt diagnostisert med PTSD, på grunn av opplevelser og traumatiske hendelser jeg ble involvert i over flere år. Dette ga meg store søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og mye angst. Kroppen min var til enhver tid anspent og i alarmberedskap. Migreneplagene mine, ble om mulig enda verre gjennom denne perioden, og det endte med at jeg måtte uføretrygde meg. Jobben min og en vanlig hverdag med unger, hus og hjem ble for mye.
Ved en tilfeldighet ble jeg i våres presentert for akupunkturpiercing hos Contrast Ink. Jeg fikk et veldig fint og positivt møte med Arild Flatebø, tidlig i juni. Han satte piercing i ulike reflekspunkter i begge ørene mine. Jeg opplevde mitt første møte ved Contrast Ink som veldig tillitsvekkende. Flatebø har en genuin fin måte å møte mennesker på. Han gir deg en følelse av å virkelig bli tatt på alvor. Gjennom min første behandlingstime ble jeg gitt en ny tro på at min helse kunne bedres betydelig.
Tanken på at hele kroppen må ses på under ett, at alt hører sammen og at kropp og sjel, tanker og følelser, det psykiske livet og det fysiske livet henger nøye sammen, er ingen fremmed tanke hos meg. Men måten Flatebø presenterte det for meg ga meg en ny innsikt i hvordan hele kroppen jobber. Om hvordan hele kroppen, både den psykiske og den fysiske delen av oss må samspille. Og hvordan jeg, med riktig behandling, kunne få oppleve en helhetlig helbredelse.
Jeg var tilbake hos Contrast Ink fem uker etter første møte. På de fem ukene hadde jeg ett lett migrene anfall. Jeg sov bedre. Mareritt, tankekjør, og depressive tanker opplevdes som så å si fraværende.
Jeg har i tiden som har gått følte meg så mye bedre. Kroppen føles lettere, dagene er lysere. Jeg har vært på jobbintervju, og har stor tro på at jeg i løpet av høsten kan begynne i en liten prosent stilling. Dette var ikke en mulig tanke for bare tre, fire måneder siden. Jeg har fått dagene mine og livet mitt tilbake. Jeg kan begynne å legge planer, uten å være redd for at jeg må avlyse på kort varsel. Jeg kan begynne å jobbe igjen, jeg kan bruke utdannelsen, kompetansen og mine erfaringer i møte med andre i jobbsammenheng, og i private sammenhenger.
Jeg har også gjennom denne perioden hatt noe kontakt med min lege, som har fulgt meg og sykdomshistorien og livet mitt gjennom mange år. Hun er lettet og glad på mine vegne.
I en alder av 51 år fikk jeg lov til å begynne på nytt.
Jeg vil med dette anbefale denne behandlingsformen på det varmeste. Det hjalp meg, og jeg vet at det er mange flere som kan få hjelp på denne måten. Kanskje er det på tide at vi som ikke har livskvalitet igjen, på grunn av ulike utfordringer, kan få hjelp på en alternativ måte og ikke bare bli avskrevet med medisinbruk og uføretrygd resten av livet? Kanskje er det på tide og se litt på utsiden av boksen og tenke litt nytt og annerledes for å gi mennesker som sliter et verdig, godt liv tilbake?
Jeg har fått livskvalitet tilbake, jeg har tatt tilbake livet mitt.
Takk!
Gjerne del dette innlegget med noen.
