Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren

02/07/2025

Heftigste sammenblanding av korrelasjon og kausalitet jeg har sett på år og dag.

Mangelen på menn i Litteratur-Norge deler bokbransjen: Mannskrise, hevder noen. Kjønn er underordnet, hevder andre.

02/07/2025

John Nikolaisen, styreleder ved Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI), hevder at en artikkelserie på forskning.no om instituttets karakteranalytiske utdanning inneholder flere feil og misvisende beskrivelser av deres undervisning.

Artiklene, publisert fra 19. juni, bygger ifølge Nikolaisen på en anonym pasienthistorie som beskriver psykoterapi preget av taushet, imitasjon og press om å huske overgrep, noe han påpeker at NKI aldri lærer bort. Han understreker at det er viktig å fremme pasientstemmer, men at opplysninger må kontrolleres. Nikolaisen viser til at NKI har forskningsbasert faglig utvikling, blant annet gjennom prisvinnende arbeid av Jon Sletvold, og at kritikken om manglende kvalitetssikring ikke stemmer.

Han mener forskning.no har utelatt instituttets forklaring på deres praksis med taushet og imitasjon i utdanningen, og at dette gir et skjevt bilde av utdanningen. Han presiserer at NKI er en utdanningsinstitusjon og ikke behandler pasienter, og derfor ikke har innsyn i klagesaker mot terapeuter.

Nikolaisen mener det er legitimt å diskutere evidens i psykoterapi, og at behandlingsformer som faktisk tilsvarer pasientbeskrivelsene fortjener kritikk, men insisterer på at dette ikke representerer deres utdanning. Han understreker at de tar ansvar for å gi god opplæring, men avviser fremstillingen i artiklene som uriktig.

– Vi er sikre på at beskrivelsene i artikkelen på forskning.no ikke ligner på det vi lærer bort.

– Vi vil understreke at vi er en utdanningsinstitusjon, vi driver ikke behandling.

Lenke i kommentarfelt

02/07/2025

Mer av noe som ikke virker er vidunderlig. Eller vent. Det var vel ikke helt dét hun sa.

Høyre foreslår er en utvidet skoledag for de yngste trinnene opp til 4. klasse – med én time mer undervisning hver dag.

01/07/2025

Artikkelen fra forskning.no diskuterer om det er nødvendig å forske på psykoterapi og bakgrunnen for at Norsk karakteranalytisk institutt (NKI) nylig mistet godkjenningen for å utdanne nye psykologspesialister. Grunnen var manglende dokumentasjon på at metoden instituttet underviser i faktisk virker og er trygg, noe som har utløst en debatt i fagmiljøene.

Professor i psykiatri Jan Ivar Røssberg ved Universitetet i Oslo argumenterer for at forskning er viktig for å sikre at psykoterapi hjelper pasientene, og at man trenger mer kunnskap om hvilke pasienter som har nytte av hvilke metoder. Han mener randomiserte kontrollerte studier (RCT) er nødvendige, selv om terapi er kompleks og individuelt tilpasset.

På den andre siden frykter flere fagpersoner at for snevre krav til dokumentasjon vil begrense det faglige handlingsrommet til terapeutene. Psykologspesialist Katharine Cecilia Williams advarer mot at Psykologforeningen opptrer som dommer over psykoterapeutiske retninger, og professor Helene Amundsen Nissen-Lie understreker at relasjonen mellom terapeut og pasient ofte har mer å si enn metoden i seg selv. Hun ønsker en bredere forståelse av hva som skal telle som evidens, og at psykologer skal ha tilgang til et mangfold av metoder.

Vincent Stephen, som tar spesialistutdanning ved NKI, argumenterer for at effekten av karakteranalytisk psykoterapi er vanskelig å måle, fordi hvert terapimøte er unikt og vanskelig å plassere inn i manualiserte og replikerbare studier.

Debatten handler dermed om et grunnleggende spørsmål: Er psykoterapimetoder til for pasientene eller for terapeutene? Og hvordan kan man sikre kvalitet og trygghet uten å miste fleksibilitet og rom for klinisk skjønn i behandlingen?

Fremover er det sannsynlig at Psykologforeningen vil fortsette å kreve forskningsgrunnlag for godkjenning av utdanninger, mens fagmiljøene vil fortsette diskusjonen om balansen mellom evidenskrav og terapeutisk handlingsrom i norsk psykoterapi.

– Når vi har så mange ulike metoder som i dag, er det nødvendig å stille spørsmål om behandlere velger metoder som de selv synes er best heller enn hva som er best for den enkelte pasient, sier Jan Ivar Røssberg.

– Jeg mener det er viktig at vi holder kvalitetsfanen høyt og gjør kontinuerlig arbeid for å motvirke uhjelpsomme og skadelige praksiser. Men jeg tror at Psykologforeningens medlemmer nå er lei av at det faglige spillerommet stadig er i spill, skriver Katharine Cecilia Williams.

Lenke i kommentarfelt

29/06/2025

✍️ 'A bookshop in San Francisco has said it will no longer stock her books. Its reasoning highlights the misogyny of trans extremists' | Writes Julie Bindel

Read the column ⬇️
https://www.telegraph.co.uk/us/comment/2025/06/27/jk-rowling-has-exposed-how-desperate-the-gender-extremists/

28/06/2025

Noen pasienter opplever å bli verre av psykoterapi. Hva øker risikoen?
Artikkelen finner du i kommentarfeltet. 👇

28/06/2025

Kronikken er skrevet av psykolog Petter Lohne, som forsvarer karakteranalytisk psykoterapi etter at Norsk Karakteranalytisk Institutt i 2025 mistet godkjenningen til å utdanne psykologspesialister grunnet mangelfullt vitenskapelig grunnlag. Dette har skjedd etter kritiske artikler på Forskning.no som blant annet har vist til manglende forskning på terapiformen og klagesaker fra pasienter.

Lohne, som har 45 års erfaring, argumenterer for at karakteranalyse er en viktig og vellykket behandlingsform for pasienter som tradisjonelle behandlingsformer ikke har nådd, inkludert alvorlig psykisk syke med rusproblemer og psykoselidelser. Han fremhever at karakteranalysen, med sitt fokus på pasientens kroppslige uttrykk og tverrfaglig samarbeid, har hjulpet mange pasienter inn i meningsfull aktivitet og bedring, og er integrert i flere helseforetak.

Han erkjenner at feil må undersøkes og belyses, men advarer mot at «en destruktiv prosess» og det han oppfatter som en kampanje mot behandlingsformen kan frata alvorlig psykisk syke tilgang til denne typen psykoterapi. Norsk Karakteranalytisk Institutt arbeider nå for å gjenvinne godkjenningen, og Lohne avslutter med å ønske at forskningen kan rettes mer inn mot behandling av pasienter som er vanskelige å nå, fremfor å bidra til å skape frykt og avstand i psykisk helsevern.

– Det er forstemmende at noen kritiske røster nå ser ut til å bringe denne behandlingen i vanry.
– At en tidligere pasient forteller om en prosess som har vært vond for henne, mener jeg ikke bør bringe en verdifull psykoterapitradisjon i vanry.

Lenke i kommentarfelt

27/06/2025

I en kronikk i Klassekampen svarer psykologspesialistene Ragnhild Pettersen og Monica Flock på kritikk mot bruken av Rorschach-metoden i foreldretvist-saker. De hevder at debatten i avisen har vært tendensiøs og sensasjonspreget, og at det skapes et feilaktig bilde av hvordan slike tester brukes. De presiserer at Rorschach og andre psykologiske tester aldri brukes alene til å vurdere foreldres omsorgsevne. Slike tester benyttes som ett av flere verktøy for å få innsikt i personens psykiske fungering, og vurderes alltid i sammenheng med annen informasjon.

Kronikkforfatterne peker på at barnesaker i retten ofte er komplekse, og at testene kan bidra til mer pålitelige vurderinger. Samtidig advarer de mot å bruke slike metoder ukritisk, og mener det må utvises forsiktighet og faglig skjønn. De understreker at utredningene bør skreddersys til hvert enkelt barn og at bruk av spisskompetanse, som fra personer som Grønnerød, kan være nødvendig.

De er kritiske til advokat Marit Viks forslag om å fjerne alle tester fra slike utredninger, og mener det vil svekke barnas rettssikkerhet. Rorschach-testen bør ikke være del av standardopplæring for sakkyndige, men den kan ha verdi i spesifikke tilfeller når den brukes riktig.

– Fokuset i Klassekampen er tendensiøst og sensasjonspreget.

– Ingen sakkyndig med respekt for seg selv vil påstå at noen blekkflekker alene kan si noe om foreldreevnen.

Lenke i kommentarfelt

27/06/2025

Kontroversielle Jordan Peterson kommer til Trondheim.

26/06/2025

Kjønn som biologi og ideologi.

26/06/2025

I et innlegg i Klassekampen 18. juni tilbakeviser professor i psykologi Annika Melinder påstanden fra en tidligere artikkel om utbredt bruk av projektive tester, som Rorschach-testen, i barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Melinder presiserer at slike metoder, som bygger på at testpersonen projiserer egne følelser i tolkningen av uklare stimuli, ikke er i vanlig bruk i dagens sakkyndige arbeid knyttet til barn.

Hun forklarer at rettspsykologiske utredninger må være forståelige, logiske og etterprøvbare for at domstolen skal kunne bruke dem som pålitelig bevismateriale. Rorschach-testens teoretiske grunnlag og tolkning er for lite tilgjengelig for ikke-eksperter, noe som svekker dens nytteverdi i rettslige sammenhenger.

Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo har gjennomgått 306 barnefaglige sakkyndighetsrapporter fra 2020, 2022 og 2023, og ikke funnet ett eneste tilfelle der Rorschach-metoden er brukt. Melinder understreker viktigheten av etisk metodebruk, rettssikkerhet og forståelighet, og påpeker at videreutdanningsprogrammet for sakkyndige fra 2026 vil fremheve strukturerte og evidensbaserte metoder – hvor Rorschach ikke inngår.

– Når domstol og nemnd bruker psykologisk kunnskap for å få en sak opplyst, er det en forutsetning at det har innsikt i de underliggende premissene for beslutningen sin.

– Ikke i én av disse har Rorschach-metoden blitt brukt.

Lenke i kommentarfelt

22/06/2025

Norsk Karakteranalytisk Institutt (NKI) har mottatt 13 millioner kroner i statsstøtte mellom 2016 og 2025, til tross for at deres utdanning i karakteranalyse ikke lenger er godkjent som spesialistutdanning. Årsaken til manglende godkjenning er fraværet av vitenskapelig dokumentasjon på terapiformens effekt og sikkerhet. Likevel fortsetter Helsedirektoratet å gi støtte, fordi utdanningen fortsatt gjelder for studenter som allerede er i gang.

Professor Lars Lien kritiserer dette og mener det går på bekostning av pasientsikkerheten. Han sammenligner argumentasjonen som brukes for å forsvare støtten med den som brukes om homeopati – nemlig at behandling kan virke individuelt uten å ha dokumentert effekt på gruppenivå.

NKI mener selv at karakteranalyse er en gren av psykoanalytisk psykoterapi og at det derfor eksisterer relevant forskning, selv om det ikke er spesifikt på karakteranalyse.

Saken reiser spørsmål om prioriteringer i helsevesenet og om bruk av offentlige midler er forsvarlig når pasientsikkerhet og vitenskapelig dokumentasjon ikke er ivaretatt.

´– For samfunnet og pasientene som bruker tid og krefter på behandling, må vi vite at den har bedre effekt enn placebo, sier professor Lars Lien.

– Vi er svært opptatt av forskning på vår praksis, sier John Nikolaisen, styreleder ved Norsk Karakteranalytisk Institutt.

Lenke i kommentarfeltet