24/11/2024
Det nærmer seg jul, kun en uke til første advent. Til alle ‘’anledninger’’ tillater vi mennesker oss et stress på en eller annen merkelig måte. Det samme skjer for våre kjære som er rammet av demens. Sykdommen som gjør det utfordrende når vi føler vi må ordne til noe mer enn det vanlige i hverdagen.
Som det også var med min mor og de menneskene jeg har fulgt tett, rammet av demens. Jobben med å sikre livskvalitet, var å roe ned alle forventninger. I en god tone, bare sånn glede i det lille som kunne gjøres hver dag. En rød duk og et stearinlys tent med en fyrstikk kan ofte være nok med en kaffekopp til. Samværet, roen, kosen.
La julen få komme slik den må. Blir det rent, så blir det rent. Får en bakt, så får en bakt. Etc etc. Det viktigste er å være der for hverandre. Sitte, stå, gå, tenke ro. Kjenne nærhet, uten stress. Gjør det som kjennes best for den syke. Besøket, skogsturen, bli fin på håret, eller det som måtte passe individuelt.
La julen få komme, normaliser, bare vær. Med ønske om en god førjul 🥰