10/02/2026
HVOR ULIKT VI REGULERER BLODSUKKER – OG HVORFOR DET BETYR ALT
Min største overraskelse som ernæringsterapeut gjennom 26 år er hvor dramatisk forskjellig vi mennesker regulerer blodsukkeret. Vi snakker ikke om små variasjoner, men enorme forskjeller.
Like fascinerende er det å se hvordan disse ulikhetene påvirker hvor lett eller krevende det er å:
• regulere vekten
• restituere etter trening
• holde energien stabil
• forebygge sykdommer som diabetes type 2 og kolesterolubalanser
ARV – MYE MER ENN LIVSSTIL
Etter å ha fulgt tusenvis av klienter som ønsket å gå ned i vekt, få mer energi, bedre helseplager eller sin prestasjon - er én ting blitt tydelig: Begrepet livsstilssykdommer er modent for revisjon!
Jeg har møtt mange slanke mennesker med svært dårlig blodsukkerregulering – og like mange svært overvektige med helt utmerket regulering (uten medisiner).
Hvordan vi regulerer blodsukkeret er i stor grad genetisk bestemt. Livsstilen vår kan forvalte denne arven godt eller dårlig, men den kan ikke viske ut de biologiske forskjellene. En gunstig genetisk arv kan undergraves av belastende livsstilsfaktorer, mens en mindre heldig arv kan kompenseres for med målrettede tiltak.
TO KVINNER – SAMME MAT, HELT ULIK RESPONS
I figurene ser du døgnmålinger av blodsukker hos to kvinner, 58 og 35 år. De har spist nøyaktig det samme og hatt samme aktivitetsnivå. Likevel får kvinne 58 langt større svingninger, med høye topper og brå fall. Det betyr høyere insulinutskillelse – og dermed:
• vanskeligere vektregulering
• dårligere restitusjon etter trening
• energidropper
• økt risiko for «livsstilssykdommer»
Det interessante er at kvinne 58 er slank og fysisk aktiv, mens kvinne 35 er overvektig og inaktiv. Likevel vil kvinne 35, med samme livsstil, ha lettere for å regulere både vekt, energi og helse.
Det handler ikke om vekten – men om insulinfølsomheten!
IKKE UMULIG
Løpet er likevel ikke kjørt for kvinne 58. I figur 2 ser du blodsukkeret hennes når hun spiser mindre karbohydrater – mer i tråd med sin genetiske arv. Målet er ikke en perfekt flat kurve, men en tilstrekkelig stabil kurve. Poenget med å vise denne usedvanlig stabile kurven er å vise at selv svært ustabilt blodsukker kan reguleres med riktige grep.
DIN EGEN VEI
Trine Dahlmo-metoden bygger nettopp på dette: at mennesker reagerer svært forskjellig på karbohydrater. Det er denne individualiseringen som gjør metoden så effektiv. Selv om den ofte forbindes med vektreduksjon, er den egentlig en kostholdsforståelse som gjør det mulig å regulere vekt, helse og energi – tilpasset hver enkelt.
Forskjellene mellom oss handler om hvor følsomme cellene våre er for insulin. Det er insulinresponsen – ikke bare blodsukkeret – som avgjør hvor godt fettforbrenningen fungerer, energien reguleres, prestasjonen optimaliseres og helseplager utvikles.
KROPPSTYPESKALAEN – EN ENKEL MODELL
For å illustrere variasjonene har jeg utviklet den pedagogiske modellen; Kroppstypeskalaen. I den ene enden finner vi Bondetypen, i den andre Steinaldertypen. Mellom disse to ytterpunktene, befinner de fleste av oss et sted imellom.
Bondetypen – tåler karbohydrater godt
* Høy karbohydrattoleranse
* Kan spise rikelig med brød, pasta, ris og frukt uten store blodsukkersvingninger
* Insulinet holder seg lavt
Legger ikke så lett på seg
Steinaldertypen – tåler karbohydrater dårlig
* Får rask og høy blodsukkerstigning av karbohydratrike måltider
* Kroppen skiller ut mer insulin
* Legger lettere på seg
Når vi forstår hvor vi selv ligger på kroppstypeskalaen, kan vi gjøre små, presise tilpasninger som gir stor gevinst for helse, energi, vekt, prestasjon og trivsel.
Mer info: https://trinedahlmo.no/tdklinikken/
Trine Dahlmo
