"veien videre"

08/08/2025

«Augusthilsen» - Noen har hatt tidenes sommer, noen en sånn midt på treet sommer, noen en sommer som har krevd mer enn den har gitt - og kanskje for de fleste; «en litt av alt» sommer. Synd, men sant; det som er kjipt i livene våre tar sjelden sommerferie - og sommerdrømmen kan få seg en knekk og to.

Men; husker du den fine blomsterkransen jeg viste deg - den som ble et «hjerteminne»?
Jeg har samlet flere «hjerteminner» siden sist - skriver de ned i blomsterboka mi. Da kan jeg kikke tilbake og tenke; «å, ja - sånn var det den dagen» - og lar jeg tankene hvile der ei stund kan både ord, lyd, lukt, smak, stemning, berøring gjennoppleves på et vis, enda en gang.
Det er fint - noe jeg anbefaler deg og å gjøre. Som du vet; det vi gir oppmerksomhet blir større. På godt og vondt.

Så; «veien videre» er åpen for deg som trenger et sted å dele det som tynger - om det er utfordringer knyttet til det å være mor, far, bonusforelder, kjærest, pårørende - eller noe annet.
Du kan uforpliktende sende meg en mail/sms eller ringe om du lurer på om «veien videre» er noe for deg.
Kontaktinformasjon finner du på fb sida.

God helg!

26/06/2025

«Sommerhilsen» - «En krans jeg binder av gode minner og midt i kransen jeg Tone finner» - sto det i minneboka mi på barneskolen. Lite ante jeg som bekymringsløs ti år gammel jente hvor viktige minner skulle bli i mitt liv.
Rekken av navn som har plass i minnekransen er mange, noen er skrevet med store bokstaver, andre med svak, nærmest uleselig skrift; - men navnet står der - og nye kommer til.
Husker du første feriedag etter skoleårets slutt? Ukene som lå foran føltes som en evighet.
Vi hadde ikke store ferieplaner - det at dagene var «annerledes» enn det vanlige var mer enn nok.
Nostalgi . . . ? Kanskje det . . . - «Alt» var ikke bedre før - men «noe» ? Så; tenk litt på at enkle, alminnelige ting som å sitte i en armkrok og bli lest for, finne det beste klatretreet i skogen, spise is som du selv har kjøpt i butikken, bade i altfor kaldt vann, være våken så lenge du vil, en sykkeltur som ble litt lenger enn planlagt, bli klissvåt i sommerregn . . . - kan just bli dine fine sommerminner.
Denne vakre blomsterkransen hang helt uventa utfor døra mi en junikveld - den blir ett av mine hjerteminner denne sommeren.
God sommer!

16/05/2025

«Minste blomen» - Jeg har skrevet til deg om minner, de minnene som smiler i hjertet og varmer på kalde dager. Noen skal bli der inne, de er bare mine. Andre minner kan jeg dele for jeg ønsker at de skal leve videre, de kan fortelle en historie, de har noe å lære oss, de kan gi perspektiver på tid som har vært og på det som kommer, de kan gi oss forståelse for egen såvel som andres historie. Hvis vi ikke deler; ja, da blir minnene borte - for alltid.

I dag deler jeg et «gammelt» minne med deg. Mamma vokste opp på Rostøl, en fjellgård som kunne kvalifisert seg til en episode i «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».
Hennes bror, Torvald, hadde sitt hjem på gården hele livet. Han var en storleser og kunnskapsrik formidler av litteratur - han skrev selv dikt og ett av dem; «Mainatt» har jeg hørt han deklamere (ja, det er rette ord her) mange ganger.

Du skal få ett vers her:

«Ljose mainatt over tårn og tind
svaler skyminga i hagen min
Og den minste blomen blømer blidt
med ein dråpe dogg i auga sitt»

Minner skapes hver eneste dag. Minnene lever videre når de deles. Minner kan knytte oss sammen og styrke våre bånd.
I morgen er det 17 mai - jeg ønsker deg en fin dag med øyeblikk som skaper nye, gode minner!

02/05/2025

«Håpet er lysegrønt» - ble jeg fortalt da jeg var liten. Naturens vårfest har fått meg til å tenke mye på HÅP denne uka - et lite ord med stor betydning. Håpet har vært - og er min støttestav. Jeg trenger det i livet mitt. Noe jeg håper på er lite sannsynlig, noe er sånn midt i mellom, og noe mer realistisk. Noe handler om min bittelille verden, og noe strekker seg langt og lenger enn langt. Akkurat nå tenker jeg på det nære; det er sjelden de endringer vi håper på kommer av seg selv. Det må ofte arbeid til, hardt arbeid. Vi må gjøre noe annerledes, forandre kurs, tørre prøve nye veier og tåle at det tar tid. Håp har optimisme og livskraft i seg - det trenger vi. Og noen ganger kan vi ha en smule flaks og! God lysegrønn helg!

14/04/2025

❤️

Iben Sandemose: Sorg

28/03/2025

«Lykke(na)tur» - Akkurat HER, kan jeg kjenne på øyeblikkets lykke. De siste ukene har det vært mye snakk om lykke, lykkebarometer, lykkelige land, lykkelige folk. «Er du lykkelig?» Jeg liker ikke det spørsmålet. Ikke fordi jeg er ulykkelig eller har det ugreit, men «lykke» er for meg knyttet til øyeblikk og ikke til en vedvarende tilstand. Jeg har hatt enkelte dager i mitt liv hvor jeg har tenkt: «NÅ er jeg lykkelig - dette har vært en lykkedag!». Disse dagene er godt lagret i minnebanken. Sånne dager er unntakene. Derimot; jeg har daglig «øyeblikk av lykke». De kommer oftest ikke av seg selv, skjønt det hender det og. Jeg driver oppsøkende virksomhet - innsatsen kan variere ut fra humør, dagsform og lyst. Lønner det seg . . . ? Definitivt - og noen ganger kan lykkens øyeblikk komme helt uventa - det kan være just du som uten å vite det gjør en forskjell på en alminnelig dag. De øyeblikk som skapes sammen - og deles sammen . . . - ja, de er absolutt best! God helg!

07/03/2025

«lys i mørke» - kanskje du som jeg - i disse dagene, må minnes på å holde fast i troen på . . . håpet, gleden, kjærligheten, godhet, vennskap, snillhet, raushet, tilgivelse - og våren som snart er her 🍀🍀å gjøre det lille og store vi kan just der vi er - god helg!

14/02/2025

«På tross av» - De tre små ordene har vært med meg noen dager etter at jeg hilste på denne forfrosne snøklokka. Hvorfor det tro? Den fikk meg til å tenke på livets kalde dager, sår og kutt, plaster som settes på, skorper som dekker, arr som dannes . . . Ingen av oss unnslipper. Noen sår trenger lang tid for å leges, kanskje vi aldri blir som før. Men - vi går videre og lever med det levde liv så godt vi kan; «på tross av». I møte med mennesker har jeg sett og hørt det - i eget liv har jeg erfart det - de krefter vi har til å reise oss; «på tross av». Snøklokka står der - om noen uker vil den varmes av vårsola. Samme sol vil skinne på deg og meg - god helg!

24/01/2025

«Dansejentå» - Det var en mørk, tung og våt høstkveld - en sånn kveld jeg syns det er best å være inne, men med en firbeint venn er alle kvelder turkvelder. Da merket jeg henne; hun gikk foran meg på veien - hun nynnet og tok små, lette dansesteg. Jeg holdt samme tempo for ikke komme for nær - redd for å forstyrre - kanskje ødelegge det jeg så og hørte. . . . «Dansejentå» bodde en periode her, nå er hun reist - jeg vet ikke hva hun heter, jeg vet ikke hvor hun bor, hun vet ikke at jeg finnes, hun vet ikke at de minuttene denne høstkvelden festet seg i mitt minne. Hvorfor husker jeg det . . . ? Neppe tilfeldig; jeg vet noe om hvorfor. Jeg samler på sånne minner - de som kan tas fram og varme på ny. Jeg sender en vennlig tanke til «dansejentå» og håper hun fortsetter å danse langs veien hvor hun enn befinner seg. Og til deg; å bli ett sånt minne, å skape sånne minner, å lete etter det fine i det vi ser og de vi møter . . . det må vel være en av de mange meningene med livet - tror du ikke . . . ? God helg!

31/12/2024

Godt nyttår - midt i alt som er ❤️

29/11/2024

«Adventstid» - glede og forventning - lys og stjerner - stress og mas - mørketid og tunge tanker - savn og lengsel . . . Ei tid hvor det som er fint blir ekstra fint, og ei tid hvor det som er tungt kan bli enda tyngre. Er det kjent for deg? Vi er mange som vet at det kan være sånn. Det er lov å innrømme både overfor seg selv og andre at livet er «begge deler», og noen ganger «vel mye». Likefullt vet jeg, av egen erfaring og gjennom utallige menneskemøter, at det kan bli bedre - og at vektskåla kan komme mer i balanse. Det fins adventskalendere i alle varianter. Jeg fortsetter med min «helårskalender» og samler på kortreiste gleder. God adventstid til deg!