Heidi Wibye Gestaltterapi

08/03/2025

Gestaltterapi og skyggearbeid: Å møte seg selv med bevissthet og ansvar

I gestaltterapi er bevisst tilstedeværelse en kjerneverdi. Det handler om å observere og erkjenne våre egne opplevelser uten å dømme dem, men heller å møte dem med nysgjerrighet og aksept. Dette perspektivet deler mange fellestrekk med Carl Gustav Jungs konsept om skyggen – de sidene av oss selv vi fortrenger fordi de ikke passer inn i vårt selvbilde. Når vi unngår å møte våre egne følelser, kan dette skape psykologiske spenninger og symptomer som angst, depresjon eller stress.

Å møte vanskelige følelser i stedet for å flykte fra dem;
I gestaltterapi jobber vi med å gå inn i opplevelsen i stedet for å undertrykke eller flykte fra den. Når vi opplever psykisk ubehag, som stress, kjedsomhet, angst eller depresjon, kan dette ofte være et tegn på at vi har distansert oss fra viktige sider av oss selv. I stedet for å ignorere eller undertrykke disse følelsene, inviterer gestaltterapien oss til å være til stede i opplevelsen og utforske hva den forsøker å fortelle oss.

Jung mente at vi alle har en skygge – en del av vår personlighet vi ikke vil vedkjenne oss. Gestaltterapien gir oss et rom for å møte denne skyggen, ikke som en fiende, men som en tapt del av oss selv som lengter etter integrasjon. Når vi aksepterer våre følelser og symptomer uten å dømme dem, gir vi oss selv muligheten til indre vekst og helhet.

Fra forsvar til bevisstgjøring;
Mange av oss bruker psykiske forsvarsmekanismer for å holde ubehagelige følelser på avstand. Vi projiserer skyggesidene våre på andre, undertrykker impulser vi ikke vil erkjenne, eller forsøker å rasjonalisere oss bort fra ubehaget. Gestaltterapien hjelper oss å bli bevisste på disse forsvarsmekanismene. Den inviterer oss til å utforske våre reaksjoner her og nå – hvordan vi opplever og uttrykker følelser, og hva vi unngår.

Et sentralt verktøy i gestaltterapi er eksperimentering. I stedet for bare å snakke om problemer, oppfordres vi til å utforske følelsene i øyeblikket, for eksempel gjennom dialog, bevegelse eller rollespill (som i den klassiske “tom stol”-teknikken). Dette gjør det lettere å integrere skyggen på en opplevelsesbasert måte, i stedet for å holde den på avstand som en intellektuell idé.

Ansvar og frihet i terapi;
Både gestaltterapi og eksistensialisme understreker at vi må ta ansvar for vårt eget liv. I stedet for å se på symptomer som noe vi er offer for, kan vi utforske dem som signaler på sider av oss selv som krever oppmerksomhet. Når vi aksepterer våre følelser, selv de vanskelige, tar vi ansvar for vår egen vekst. Dette gir oss større frihet – vi blir ikke lenger styrt av ubevisste krefter, men kan ta mer autentiske valg i livet.

Gjennom gestaltterapiens tilnærming kan vi utvide vår selvbevissthet, slik at vi ikke lenger er fanget i gamle mønstre og ubevisste konflikter. I møte med oss selv – med nærvær, aksept og eksperimentering – skaper vi et rom for forandring.
Når vi våger å møte vår egen skygge, avdekker vi en dypere indre styrke og en følelse av helhet i oss selv.

Dette er noe vi sammen kan utforske i terapirommet.
www.wibye.no

02/03/2025

Gestaltterapi og eksistensialisme: Ansvar for eget liv

I gestaltterapi står ansvar sentralt. Hvordan vi forholder oss til våre valg, følelser og handlinger, avgjør hvordan vi lever livene våre. Eksistensialismen, en filosofisk retning som har påvirket gestaltterapi, deler dette perspektivet: Mennesket er fritt, men med friheten følger også ansvaret for eget liv.

Gestaltterapi: Bevissthet og ansvar:
Gestaltterapi handler om å bli bevisst på hva vi gjør, tenker og føler i øyeblikket. Ofte er vi fanget i gamle mønstre hvor vi skylder på andre, samfunnet eller omstendigheter for hvordan vi har det. I terapiarbeidet handler det om å bringe dette fram i lyset:
Hvordan bidrar jeg selv til min nåværende situasjon?
Hvordan kan jeg ta eierskap til mitt eget liv?

Når vi blir mer bevisste på våre egne valg, får vi også større mulighet til å gjøre endringer. Istedenfor å leve på autopilot, kan vi begynne å handle mer autentisk og i tråd med våre verdier.

Eksistensialisme: “Dømt til frihet”:
Den eksistensialistiske filosofen Jean-Paul Sartre hevdet at vi er “dømt til frihet” – vi kan ikke unngå å ta valg, selv om vi prøver. Hvert eneste øyeblikk innebærer en mulighet til å velge, og dermed også et ansvar for våre egne liv. Selv når vi ikke velger aktivt, er det i seg selv et valg.

Eksistensialismen og Gestaltterapien har dermed et felles budskap: Ingen andre kan ta ansvar for vårt liv – det må vi gjøre selv.
Dette kan være skremmende, men også frigjørende.

Hvordan kan vi ta ansvar?
I terapi utforsker vi ofte hvordan vi mennesker kan streve med å ta ansvar, for eksempel ved å:

• Skylde på andre eller ytre omstendigheter

• Ikke se at de ikke har valgmuligheter

• La frykt for endring hindre oss i å handle

Å ta ansvar betyr ikke at vi skal kontrollere alt, men at vi erkjenner vår egen del i hvordan vi lever.
Gjennom gestaltterapi kan vi øve oss på å:

• Bli mer bevisste på våre valg og mønstre

• Ta eierskap til våre følelser og handlinger

• Handle mer i tråd med våre egne verdier

Når vi slutter å skylde på andre/situasjonen og begynner å ta ansvar, åpner vi opp for et mer autentisk og meningsfylt liv.

Ønsker du ta ansvar for din egen frihet?
Hva hindrer deg i å kjenne deg fri?
Dette er noe vi sammen kan utforske i terapirommet.

19/01/2025

Selvbilde vs. Selvtillit:
Hva er forskjellen, og hvorfor er det viktig?
Når vi snakker om hvordan vi ser oss selv og andre, bruker vi ofte begrepene selvbilde og selvtillit. Men hva mener vi egentlig med disse begrepene?
Mange av oss tenker kanskje ikke over de nyansene som finnes, og det kan derfor være nyttig å dele litt mer innsikt om dem.

Selvbildet handler om hvordan vi oppfatter oss selv her og nå. Det er vårt indre speil, hvor vi vurderer vår personlighet, evner, verdier og vår plass i verden. Dette selvbildet formes av erfaringer fra barndommen, tilbakemeldinger fra andre og våre egne tanker og følelser.
Carl Rogers, en pioner innen humanistisk psykologi, beskrev også begrepet ideal-selvet – vår forestilling om den personen vi ønsker å være.
Forholdet mellom disse to er kritisk for vår psykiske helse. Når det er stor avstand mellom selvbildet og ideal-selvet, kan vi oppleve usikkerhet, lav selvfølelse og til og med depresjon.

Visste du at et barns tidlige erfaringer kan ha en livslang innvirkning på selvbildet?
Et barn som får ros og trygghet utvikler oftere et positivt selvbilde, mens barn som opplever konstant kritikk kan slite med følelsen av å ikke være god nok. Det er derfor viktig å forstå at selvbildet er dypt forankret i våre tidlige relasjoner og opplevelser.

Selvtillit, derimot, handler primært om troen på egne evner til å mestre spesifikke oppgaver eller utfordringer. Dette er situasjonsbetinget, og en person kan føle seg trygg på jobb, men usikker i sosiale sammenhenger. Selvtillit er ikke bare en følelse, men også en intern forståelse av egen kompetanse.
Psykologen Albert Bandura kalte denne følelsen for «self-efficacy», eller mestringsforventning, som er vår evne til å takle livets utfordringer og motgang.

En person kan ha høy selvtillit når det gjelder skape resultater på jobben, men oppleve lav selvtillit når de står overfor situasjoner som er ukjente eller krevende, som å lære en ny ferdighet eller møte nye mennesker. Dette viser at selvbilde og selvtillit kan påvirke hverandre, men er separate konsepter.

Hvordan kan vi styrke vårt selvbilde og selvtillit?
For å bygge et positivt selvbilde er det essensielt å ta tak i vårt grunnleggende syn på oss selv. Dette innebærer å akseptere oss selv med våre feil og mangler – ingen er perfekte, og det er nettopp våre ulikheter som gjør oss unike! Det handler også om å se seg selv i en større sammenheng og erkjenne at de utfordringene vi møter ofte er universelle opplevelser som de fleste mennesker går gjennom.

Når det gjelder å styrke selvtilliten, er det viktig å sette seg små, oppnåelige mål og jobbe aktivt mot å nå dem. Dette kan bety å gradvis utvide komfortsonen vår, for eksempel ved å delta i små grupper før man taler offentlig. Hver gang vi klarer å møte en utfordring, bygger vi vårt arsenal av suksesshistorier som gir oss styrke til å takle større oppgaver.
I tillegg kan vi også styrke vår selvtillit ved å omgi oss med støttende mennesker som heier på oss, og ved å praktisere positiv selvprat – fortell deg selv at du er kapabel, og anerkjenn de små seierne i hverdagen.

❗️Husk: Vi har alle våre kors å bære. Ditt selvbilde og din selvtillit kan være forskjellige fra andres, men det er helt normalt. Ved å jobbe med disse egenskapene, kan vi leve et mer tilfredsstillende liv, fullt av vekst og muligheter.

La oss støtte hverandre i denne reisen mot et sunnere selvbilde og høyere selvtillit!

(Inspirert av Frode Thuens innlegg i Aftenposten 15.01.2025)

31/12/2024

Godt nytt år!

, , , , , , , , , #202...

24/12/2024

God Jul ❤️

10/10/2024

02/10/2021

Velkommen til mitt nye kontor på «Fehuset Psykolog og Terapeut fellesskap».
Du finner meg i Henrich Gerners Gate 11 i Møllebyens vakre ærverdige omgivelser i Moss sentrum.
Gratis parkering for Fehusets gjester.

25/06/2021

Jeg er medlem av Norsk Gestaltterapeut forening.
Jeg har taushetsplikt og følger foreningens etiske retningslinjer.
Som medlem må jeg delta på dokumentert veiledning, og kontinuerlig holde meg teoretisk faglig oppdatert via kurs ol.

04/06/2021

I den norske befolkingen vil ca. 1 av 4 rammes av en angstlidelse i løpet av livet. Så mange som 15-25% av alle kvinner og 7-12% av alle menn vil sannsynligvis trenge behandling for depresjon i løpet av et liv. Tallene er hentet fra Folkehelseinstituttet (FHI) og sier noe om hvor utbredt det er m...

24/01/2021

18/12/2020

Når ni av ti pasienter ved poliklinikker henvises på nytt, er det mange psykologer som har tatt til orde for at man heller bør satse på individuelt tilpasset psykoterapi, slik at relasjonen mellom pasient og terapeut får tid til å utvikle seg.
Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig, viser en stor norsk studie på effekten av psykoterapi.

Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig, viser en stor norsk studie på effekten av psykoterapi.

19/10/2020

PARTERAPI
I tillegg til individuell terapi tilbyr jeg også parterapi.
Denne helgen har jeg vært på kurs hvor jeg har fått teoretisk påfyll og ny inspirasjon til parterapi arbeid.
Gestaltterapi er i seg en relasjonell terapiform som egner seg godt for parterapi. Dere kan komme i parterapi uansett dere har vært gift i flere tiår eller er nyforelskede. Parterapi passer for alle som er nysgjerrige på å utvikle seg i relasjonen eller som har konkrete utfordringer å håndtere.

Lurer dere på om dette er noe for dere?
Ta gjerne kontakt for en gratis 30 minutters kartleggingssamtale over telefon eller video.
terapi@wibye.no
+47 95252209