Hele-deg Rosenmetoden

23/01/2026

Nytt år, nye muligheter💫

Jeg har et godt driv i praksisperioden min, det er jeg takknemlig for🙏 Tusen takk til alle dere som modig kommer, igjen og igjen, for å lytte til hva kroppen har å si. Tusen takk for at jeg får være med dere på veien til en ledigere kropp, et friere sinn og en friere pust.

Jeg jobber tirsdager og torsdager. Om ikke så lenge må jeg legge til moms. Da blir prisen 625,-

Velkommen✨

20/10/2025

Fawn – Hjelpsom til det selvutslettende?

Her om dagen snublet jeg over begrepet FAWN. Selv om det er nytt for meg er det på ingen måte et nytt begrep, bare mindre kjent enn kamp, flukt og frys responsene. Helt siden da har begrepet surret i bakhodet. Hvordan uttales det? Hvorfor har vi ikke et norsk ord for dette? «Pleasing» er ikke akkurat et vaskeekte norsk ord…

FAWN kan beskrives som å være hjelpsom og imøtekommende på et slikt nivå at man blir selvutslettende. Alltid på leting etter å kunne forutsi, og passe på andres behov. FAWN er en måte å forsøk å dempe trusler, unngå konflikter og å holde deg trygg på. Du værer stemninger, er på vakt, og tilpasser deg, det er som om du «trår på eggeskall» for å passe på at alle rundt deg er fornøyde.

Når jeg tenker over det så er det kanskje ikke så rart at FAWN ikke er så kjent? Det å være hjelpsom og passe på at andre har det bra er jo egenskaper som verdsettes i vårt samfunn. Litt vanskelig å ikke like den snille og hjelpsomme, lissom? Kanskje det er nettopp derfor FAWN er mindre kjent enn kamp, flukt og frys responsene? En godt kamuflert stressrespons som rett og slett går under radaren? Synlig eller ikke, FAWN er en helt reell aktivering av det sympatiske nervesystemet og en stressrespons på noe som oppfattes som en trussel.

Denne responsen kan bli godt utviklet dersom du f.eks. har vokst opp i et hjem med mye dårlig stemning, en forelder som var mye sint, eller hadde uforutsigbare relasjoner rundt deg. Da kan du ha lært deg at det var lurt å trå varsom for å redusere sannsynligheten for et nytt utbrudd.

Hvorfor velger jeg å dele dette?

Jo, jeg håper at du som kjenner deg igjen vil kunne seg deg selv i et nytt lys og tenke, aha! det er det jeg holder på med! Og så håper jeg at det tennes en liten gnist av håp og nysgjerrighet inni deg. Hvordan er det å være meg hvis jeg bryter dette mønsteret? Kanskje gnisten er tilstrekkelig til å lyse opp en sti ut i noe annet, der det er mer plass og rom til å være deg? Det er energikrevende å leve livet på denne måten. Hva ønsker du å veksle energien du bruker på dette til? Hvordan er det å leve livet uten tonene fra det alltid tilstedeværende gunnstresset? Det stresset du kanskje ikke har klart å sette fingeren på, helt fram til nå.

Jeg er gjerne med deg på veien. Uansett hvor høyt vi verdsetter viljestyrke, så er det vanskelig å komme i kontakt bare ved å bruke den rasjonelle delen av oss. Vi mennesker består av så utrolig mye mer. Kroppen er en god inngangsport til å kjenne på, forstå og gradvis slippe opp dette reaksjonsmønsteret. Det kan til og med hende det vil gi deg mindre stivhet og smerte i kroppen, og en friere pust. Hvem vet?

Du finner meg på Hennes Hus på Nøtterøy, tirsdager og torsdager.

Kontakt meg gjerne på tekstmelding: 92483471

25/08/2025

20/08/2025

Den gode stemninga

«Jeg sier ingenting», «jeg vil ikke ødelegge den gode stemninga», «det blir så kleint om han blir sinna nå», «tenk om jeg ikke klarer å holde følelsene mine tilbake?»

Hva er grunnen til at vi så gjerne vil beholde den gode stemningen? Glatte over, ikke vise at vi blir såret, svelge unna fornærmelser, holde inne egne meninger og følelser. Er det for å verne oss selv eller andre mot ubehag?

«Jeg vil ikke være vanskelig», eller «Det er sikkert bare jeg som er overfølsom» og, «Jeg vil for all del ikke skape en scene». Men, hvilken scene og hvilke følelser er det egentlig vi beskytter, noen andres eller våre egne? Kan det være vi bærer på skammen vi synes andre burde føle for sin oppførsel? At vi ikke vil at det skal bli synlig for andre hva vi aksepterer at blir gjort mot oss, eller er vi redd hva som vil bli gjort mot oss? Av en eller flere grunne har vi lært at det er tryggere å bevare den gode stemningen, enn vår egen selvfølelse.

Å bevare den gode stemningen kan kjennes som små steiner som faller dypt i ens egen mage, som etterlater en følelse av nummende stillhet. Med seg i fallet kan steinene ta med seg deler av gleden og friheten i å være den man er. For hver gang dette skjer gjemmer vi en bit av oss selv, og lagrer følelsene i kroppen. Til slutt kan dette bli en vane. Noe man gjør nesten helt umerkelig. Kanskje det utvikler seg til en trykkende uro der inne, som vi ikke vet hvordan vi skal stilne, eller få ut? Kanskje brystbenet drar seg innover og skuldrene runder seg framover, som for å beskytte vårt eget hjerte?

Det er ikke nødvendigvis noe feil med å være smidig, tilpasningsdyktig og løsningsorientert. Det er egenskaper som er viktige for at vi skal fungere godt sammen. Men hvis det bare er du som tar ansvar for å bevare «den gode stemningen» og det å være tilpasningsdyktig blir din superkraft, hvor blir det egentlig av deg da?

22/06/2025

Har du forstrekt deg? Er det på tide å lytte inn kroppen?

Jeg har ledige timer tirsdager og torsdager i uke 28 og 29

Ta kontakt på 92 48 34 71

23/05/2025

https://www.humanova.com/bloggar/personlig-utveckling/inifran-kroppen-en-berattelse-om-rosenmetoden/

Kanske är det just där, i den stilla beröringens landskap, vi påminns om att det mest revolutionerande vi kan göra ibland... är att stanna upp och känna efter.

30/04/2025

Er du sliten, stressa, har du uro, vondt i kroppen eller muskelspenninger som ikke slipper taket?

Kanskje du med hjelp av Rosenmetoden kan finne avspenning, ro og tilstedeværelse?

Du er hjertelig velkommen til meg.

Jeg jobber torsdager mellom kl. 09 - kl. 20 Du finner meg på Hennes Hus på Nøtterøy.

Jeg er i praksisperioden så en behandling koster 500 kr. Send meg en melding på tlf. 92483471 for å bestille time
For mer info om Rosenmetoden:

"Rosenmetoden handler om transformasjon fra den personen vi tror vi er til den personen vi virkelig er. Når det kommer til stykket, kan vi ikke være noen annen." Marion Rosen