19/10/2025
Ooooff, eg har brukt myyyykje energi siste tida på å minne meg sjølv på at eg er god nok. Eg elsker formidle og dele, men å tørre ta plass er òg å tørre gjer seg sårbar.
I hovedsak i livet, men også i SOME. I sårbare perioder, spesielt i deler av syklus er dette meir påtrengende. Trur dei fleste kan kjenne seg igjen i det. Det betyr ikkje at det er feil å ta plass, Det betyr ikkje at DU er feil. For meg er det å ta plassen til tross den indre kritikken, andres kritikk,noko eg veks på. For kvart steg står eg stødigare i neste. For kvart steg stoler eg meir på MEG, for kvart steg vert ytre validering mindre viktig. Eg har alt eg treng inni meg. Det har du og. Eg elsker mennesker, spesielt kvinner, som tør strekke strikken, som tør være sterke, stolte og sta. Eg elsker dei som ikkje tilpasser seg for å gjer andre komfortabel men som heller tar andre i handa og drar dei med, eller skubber dei i ræva- opp og fram!
Så uendelig takknemlig for mannen min, ungane mine, venner som oppmuntrer meg til å skru opp lyset mitt når andre ber meg dempe, alle dei nydelige folka mine her i SOME.
Livet er digg med digge mennesker, strekking av komfortsone, å gi seg sjølv lov og tid til å vekse inn i alle kriker og kroker av eigen kropp og eige sinn, uansett kor 16 kanta en er!
💜
