08/01/2026
Smerte- medikamenter- seneplager & trening
For en overskrift! Her er det litt å d**e ned i. Jeg skrev en litt for lang tekst, så ta på lesehatten!
Jeg har i lenger tid tenkt at jeg burde skrive noen rader om smerte. Og alle mennesker som opplever smerte som noe de ikke kan håndtere. Jeg ble inspirert av Harald Eias søken etter alternativ smertebehandling i høsten TV-program Harald og sytepavene. Husk her at jeg prøver å skrive om generell fakta, ikke deg. Ikke din smerte, ikke ditt sykefravær, ikke ditt medikamentbruk. Generelt.
Først litt hard facts.
Hva er smerte?
Smerte defineres som en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade, ifølge den internasjonale definisjonen fra IASP (International Association for the Study of Pain. I Norge opplever jeg at veldig mange har vondt.
Landet som ofte nevnes når man snakker om ‘’verdens beste land’’. Da blir Norge dratt frem som et samfunn der vi har det veldig bra. Bedre enn noensinne faktisk! Da fremstår det som et paradoks at sykefraværet her til lands er så høyt. Og man blir vel hjemme fordi man opplever smerte? I halsen, eller i ryggen. Det fører til sykefravær. Og det samme sykefraværet øker i forhold til våre naboland. 10,5% av befolkningen i arbeidsfør alder er også uføretrygdede. Det er også en økning sammenlignet med Europa. 1,5 millioner av alle Ola og Kari der ute opplever også kronisk smerte. Altså en tilstand som vart i mer enn 3 måneder. Og da regner jeg vel bort mange av alle 1,1 millioner barn, eller? Betyr det da mer enn en tredjedel av alle voksne opplever kronisk smerte? Jøss!
Kjipt & kjedelig. Kjipt at samfunnet består av så mange som har det vondt. Noen vil sikkert si at samfunnet er tøft og noen vil si at det er for mange sveklinger. Paradoksalt og vondt at mange skal ha det så kjipt når vi har det så bra! Spesielt når de 2 vanligste årsakene til sykefravær i Norge er muskel-leddplager og psykiske lidelser. Eller ryggvondt og angst, depresjon og utbrenthet om vi skriver ut det. Ofte kanskje BÅDE ryggvondt, angst og depresjon samtidlig eller? (Mer om det senere i teksten) Samfunnsøkonomisk er det en gigantisk utfordring. Pengebruken for å dekke opp for alt dette sykefraværet er gale-Mattias!
Så i det siste har debatten rundt PRP (Pain Reprocessing Therapy)-behandling rast. Harald Eia laget programmet basert på ideen om at mange kroniske smerter er en "falsk alarm" – hjernen tolker signaler som fare, selv om kroppen ikke er skadet. Legene finner ingen faktisk feil! Selvfølgelig ikke uten kritikk. For hvordan har vi behandlet den smerten tidligere? Først med et bilde. Et bilde som ikke sier noen om smerten i seg. Den sier kun hva du ser på bildet, så i verste fall blir kanskje bildefunnene næringen som din smerte trenger? Bland ryggeksperter nå snakkes det bland annet om å slutte med å ta bilder av vonde rygger. Hvorfor? Ja kanskje bland annet fordi de 4 vanligste årsakene til å ha vondt i ryggen er MENTAL HELSE- ANGST- DEPRESJON- KATASTROFETENKING. Wow! Nesten alle kunne blitt deprimert av at en fagperson forteller at du har en ‘’dårlig rygg’’ på et røntgenbilde.
Tror du pasienten blir bedre av å finne ut at hen har slitasje i ryggen? Noe alle forresten har.
Og når vi siden har fått bildediagnostikk, hva gjør vi da? Døyver smerte med piller og medisiner.
Her skal jeg kun sette søkelys på det jeg kan, selv om det finnes god grunn å tro at medisiner er big bucks for farmasigigantene. Big bucks jo flere som bruker, kjøper, konsumerer akkurat den medisin de selger. Og forskningen de legger frem på sine medisiner er alltid 100%-ig? Nå vel… Det er en annen debatt. Det jeg kan er muskel- og leddplager. Og selv om jeg snakker for døve ører så gir jeg det en sjanse.
La oss i et tenkt eksempel si at du ikke makter med å gjøre jobben din lenger. Musearmen av for mange tasteklikk i en travel arbeidshverdag bak skjermen har til slutt overbemannet deg. Du opplever smerte. Fastlegen gir deg sikkert diagnosen senebetennelse. Skadet senevev synes jeg sier mer om hva det egentlig er. Senevev som har fått for mye belastning over tid. Oftest over tid. Ibland fått for mye belastning akutt. Det er de 2 variantene. Fastlegen må jo sykemelde deg. Det er jo slik man opererer her til lands. Legen bør jo også skrive ut en kur betennelsesdempende medisin, fordi de virker jo, right? Og betennelsesdempende gel som vi påfører kroppen, som siden trekker inn gjennom 3 lag hud og går nøyaktig til det skadede senevevet, som faktisk ikke har noen betennelse? Låter en slik selvbehandling med betennelsesdempende gel for god for å være sann? Det er den…..Men den pillekuren gjør jo deg i hvert fall bedre? Nei.. Er det heller det faktum at du avlaster fra jobbet (sykemeldt) eller at du blir tryggheten selv da du fått en merkelapp på plagen din? Noe som gjør at hele du slapper av. Sover bedre, mosjonerer når du er sykemeldt, nervesystemet roer seg. Er du heldig har du også fått noen gode øvelser som stimulerer senevevet. Plutselig er du også med på laget. Laget som skal ta knekken på seneplagen!
For det er min vei å gå. Stimulere det som er skadet. Senevevet altså, så blir det bedre. Om et er gjennom HSR-trening (heavy slow resistance) eller på annen måte? All bevegelse stimulerer & skaper blodsirkulasjon. Deilig friskt blod med masse oksygen som transporteres til det skadde stedet. Det er ekte god bedring! Det er et også et annet svært mektig aspekt i det. Det å ikke være en blindpassasjer som bare har vondt. Uten en medreisende på reisen mot bedring. Hele hodet vår og organismen jobber for bedring. Litt som den der sterkt motiverte fotballspilleren som knekker fibula tvers av.
Han opereres, men siden bruker han sin fine motivasjon til å være raskest mulig tilbake på banen til den aktiviteten han liker mest! Liker? Elsker skulle han kanskje si? Ja da, han følges opp av kyndige fysioterapeuter, men han svetter i treningsstudioet på veien. Legger ned en solid innsats og invester masse eget ansvar for å rehabilitere seg og lukke døren til skaden sin! Han er med på reisen helt enkelt. Tenk om vi (mannen i gaten) kunne hatt bare litt av det mindset som toppidrettsutøvere har? Og tenk for et eierskap det er i noe slikt kontra en pille og passivitet?
Jeg har selv vært så heldig at jeg fikk bruke mandag- onsdag- fredag i en sykehuskorridor og trimrommet ved siden av klokken 07:00 i 9 måneder for å rehabilitere ett kne ved 16 års alder. Ved 19 års alder måtte hoften rehabiliteres. Så følger det på jevnt og trutt gjennom 20-åra, inn i 30 åra med selvforskyldte plager, og så sent som denne høsten har jeg bygget en hamstring sterkere etter en kraftig strekk. Jeg har erfart hva kroppen formår bare vi lar den slippe til!
Så har vi jo også den påvirkningskraft mosjon gjør på nervesystemet. Nervesystemet er det som signalerer til hjernen din at du har vondt et sted. Du har egentlig ikke vondt i albuen, men i hjernen om du følger med? Signalet fra albuen tolkes jo i hjernen. Trening demper også angst og depresjon. Og tror du på kroppen som en helhet så opplever du mindre smerte når du mår mentalt bra, spiser bra, sover bra.
Fysisk aktivitet styrker nervesystemet ved å øke blodgjennomstrømning og cellevekst i hjernen, forbedre signaloverføring (f.eks. via styrketrening), og stimulere utskillelse av «lykkehormoner» som endorfiner, dopamin og serotonin, noe som reduserer stress, angst og depresjon, forbedrer humør, hukommelse og kognisjon, samt gir økt smertetoleranse og bedre søvn. Trening «trener» nervesystemet, øker hjerneplastisitet, og styrker nervebanene mellom hjerne og muskler, noe som bidrar til bedre mental helse og funksjon. WOW! Leste du det? Skjønte du det? I G J E N!
Fysisk aktivitet er i realitet den mirakelpillen alle ønsker!
Se for eksempel på denne teksten: Å være fysisk aktiv gir høyere toleranse for smerte
Så, som så mye her i livet. Agere! Og når det gjelder smertetilstander, hva kan du gjøre selv?
Ingen plager blir bedre av total passivitet. Ingen! Nei, du kan argumentere mot, men ingen blir bedre av total avholdenhet fra å bruke den apparaturen du fått!
