18/04/2025
❤️ Lenke til podcast på Spotify i kommentarfeltet
Å møte livet med vennlighet
En vennlig innstilling gir oss mot til å være tilstede og er en viktig motvekt til vår indre kritiker. Vennlighet handler ikke om "å være snill" men å være robust i møte med livets utfordringer.
Praktiserer en snikskytter nærvær?
Noen ganger hører vi i meditasjon at vi skal observere oss selv med litt avstand. Observere pusten, tankene, følelsene – uten å gripe inn. Og det kan høres litt kaldt ut, nesten som en snikskytter som følger byttet sitt på avstand. Men er det egentlig nærvær?
Ja, det er nærvær. Men hva slags frukt gir et slikt nærvær? Hvis vi skal åpne oss for livet som det faktisk er – både sanselig og følelsesmessig – da trenger vi mer enn bare observasjon. Vi trenger noe som kan hjelpe oss å romme det vi observerer og alle våre emosjonelle reaksjoner som kommer opp. Og det er her vennlighet kommer inn. For vi er ikke bare rasjonelle vesener som registrerer, vi er også følende mennesker. Vi trenger derfor å møte det vi sanser med varme og vennlighet (ellers blir vi overveldet).
Hjernen vår leter etter trusler – også i oss selv
Hjernen vår er innstilt på å legge merke til farer. Det har hjulpet arten vår å overleve. Men det betyr også at vi naturlig holder fokus på det som kan gå galt. Ikke bare i omgivelsene våre, men også i oss selv. Vi vokser opp med mange små og store beskjeder om hvordan vi burde vært annerledes: Du burde gjort det sånn, den følelsen der er feil, ta deg sammen.
Etter hvert integrerer vi disse beskjedene, og de blir en indre kritiker. Det er ikke rart at mange av oss har lett for å bli harde mot oss selv.
Hvorfor vi trenger vennlighet i møte med oss selv
Når vi øver på nærvær, åpner vi oss for hele spekteret av det som finnes i oss – både det som er godt og det som er vanskelig. The good, the bad and the ugly. Hvis vi da møter alt dette med den vanlige kritiske stemmen, så blir det for mye. Derfor trenger vi å trene opp en vennlig holdning. Ikke fordi virkeligheten alltid er vennlig – den er ofte krevende – men fordi en vennlig innstilling hjelper oss å tåle den.
Hvordan trener man vennlighet?
For meg handler det om to ting:
- Anerkjenn den kritiske stemmen (i stedet for å gå til krig med den). Når den dukker opp – og det gjør den – legg merke til den. Ikke dytte den bort. Ikke bekjempe den. Bare se den: Der er du igjen. Det er i seg selv en vennlig handling, å la det være plass også for den kritiske stemmen.
- Se det gode i at du øver (det er allerede en vennlig handling). Det at du setter deg ned for å være oppmerksom på pusten, på øyeblikket, det er allerede en form for vennlighet. Kanskje du merker litt ro, litt avspenning. Kanskje du slipper et tankekjør i noen sekunder. Å legge merke til det, og sette pris på det, styrker den vennlige siden i deg.
Et lite eksempel fra praksis
En kursdeltaker fortalte meg at når han øvde på å være oppmerksom på pusten, så ble han stadig distrahert av tanker. Og så kom den indre kritikeren: Dette burde du jo klare. Ta deg sammen.
Det første steget for ham var bare å legge merke til at den kritiske stemmen dukket opp – også i meditasjon. Bare å se det, og så forsiktig vende oppmerksomheten tilbake til pusten. I det ligger det allerede en betydelig åpenhet og vennlighet.
Når du øver, har du allerede begynt
Det er ikke sånn at man må være vennlig for å starte meditasjon. Det er heller motsatt: Det å sette seg ned, det å lytte til denne podcasten, det er allerede en form for vennlighet mot deg selv. Du har allerede gjort noe godt. Du har satt av tid til å være der du er, og det har verdi i seg selv.
Vennlighet gir mot – også når det butter
I hverdagen er det lett å miste seg selv i tempo, krav og indre kritikk. Når vi øver på vennlighet, bygger vi motstandskraft. For virkeligheten er ikke alltid god – Den er smerte, uro og stress, like mye som glede og ro. Men en vennlig holdning til oss selv gjør det lettere å stå i alt dette uten å miste fotfeste.
Å ta vare på seg selv – for å være til stede for andre
Dalai Lama sier at du kan ikke besøke noen andre hvis du ikke er hjemme hos deg selv. Det tror jeg er helt riktig. Hvis jeg ignorerer mine egne behov og tråkker over egne grenser, blir det ubalanse også i relasjonene mine. Å ta vare på seg selv er ikke egoistisk – det er et nødvendig utgangspunkt for ekte nærvær med andre.
Råd til deg som vil trene vennlighet i hverdagen:
Når den indre kritikeren dukker opp, si: “Der er du igjen.” Ikke kjemp imot – anerkjenn at den er der. Da mister den kraft.
Legg merke til det gode i øyeblikket: en pause, en ro, en oppmerksom tanke.
Husk at det å sette av tid til deg selv, i seg selv er vennlighet.
Når du merker at du er sliten eller har behov, øv deg på å gi deg selv det du trenger.
Husk: Du må være hjemme i deg selv for å kunne besøke andre.
