Snakk om det

Hjem
Norge
Oslo
Snakk om det

"Å være sliten og nedfor er ikke et tegn på svakhet. Mest sannsynlig har du vært sterk for lenge". Ingen skal måtte gå alene med det som oppleves krevende.

Jeg tror på at alle mennesker har et iboende potensial til å skape ønsket endring i eget liv. Veien er lettere å gå sammen med andre, og vi skaper sammen den verden vi lever i. Jeg tenker at et overordnet mål for en god samtale bør være at den skal bidra til at mennesker ser litt annerledes på seg selv og eget liv i etterkant. Sammen med andre kan blikket utvides og horisonten bli større.

26/04/2024

Det finnes så mange måter å være familie på❤️Adopsjon som tema har vært mye debattert i media det siste året. Og mulige endringer skjer, som igjen vil kunne ha store konsekvenser for mange. I min nyeste podkast episode@spotify .Medmenneskers historier kan dere lytte til Turid og Georgs historie. Georg er kun 14 år, men maken til reflektert og modig gutt🥹Jeg ble både rørt og klokere av å snakke med han og hans mamma Turid. Jeg heier på åpenhet. Og at vi tør å snakke om tema som skaper ulike reaksjoner i samfunnet❤️
.Medmenneskers historier

11/04/2024

Levd liv. Å leve slik at en kan oppsummere med at en har hatt et godt liv,uavhengig av om en blir 50 eller 90, bør være målet. I dagens podkast episode er min gjest Per Anders. Per Anders deler klokt fra levd liv. Han har blant annet sagt at «Det mest smertefulle et menneske kan erfare er at livet ikke ble et levd liv».

Håper du vil lytte❤️

https://www.facebook.com/646390750/posts/pfbid0Td8e46Vo9KDCQE7MgqsRbsFKSwq8ydM2eP1zkHgjQFLRvmFnaF6cAU8eYipiHKCWl/?app=fbl

15/01/2024

Å vokse opp i to ulike hjem er et tema som går igjen i samtaler jeg har med ungdom. I barnets første to leveår er det ca 89% som bor med begge foreldrene. Innen 17 års alder er tallet nede i ca 62%.

I min nyeste podkast episode snakker jeg med min sønn Johannes om dette tema. Johannes er nå 24 år og har hatt to hjem i 21 år. Hva husker Johannes selv fra disse årene, med eget tilbakeblikk?

03/01/2024

Å være ung og ha hele livet foran seg. Så mange valg som skal tas. Så mange ulike veier som kan velges. Så lett livet kan oppleves å være når en er ung, men på samme tid så fryktelig vanskelig. Hvem er en? Hvem ønsker en å være? Hva ligger foran en? Hvilke mennesker møter en på sin vei?

Jeg skulle ønske jeg var så «klok på ungdom» den gangen min sønn var 13-18, som jeg føler meg nå etter utallige samtaler med ungdom, som så ærlig byr på det mørkeste og det lyseste i livet. Om håp og fortvilelse, om kjærlighet og sorg, om livsmot og selvmordstanker, om opplevelsen av å være ungdom i en familie, om relasjoner, om krav og press, stress og utbrenthet. Om fremtidshåp, drømmer og tanker. Men også frykt og redsel for det som ligger foran en.

Her er jeg sammen mer min sønn på nyttårs aften, og for 10 år siden. 10 år kjennes som et vindkast. Alle minner fra den tiden er fortsatt så friske i sinnet mitt. Måtte det for alltid være sånn.

Jeg kjenner alltid på både vemod, sorg og nostalgi ved inngangen til nye år. Men også stor takknemlighet. Alt på grunn av uvissheten. Uvissheten over det som ligger foran meg gjør meg alltid litt urolig. Tanker melder seg, slike som at jeg klarte å komme meg gjennom nok et år med de jeg har kjær fortsatt ved min side, all elendighet som er en del av livet tatt i betraktning. Dette gjør meg både ydmyk, får meg til å elske enda sterkere, men samtidig også sorgtung. Dess eldre jeg blir, dess sterkere blir følelsen. Et år kan by på så mye. Ta vare på øyeblikkene. Det står igjen som det viktigste.

Alt godt for det nye året! Spre omtanke og raushet til alle mennesker. Det blir det aldri for mye av❤️

08/12/2023

Da Marcus var 16 år havnet han på institusjon. Marcus slet med skolen, selvfølelse og kjønnsidentitet. Det som skulle bli et kort opphold hjemmefra ble til 3,5 år. På de 3,5 årene bodde Marcus på 7 ulike barnevernsinstitusjoner med mange, og sterke, smerteuttrykk.

Marcus er i dag 21 år og på et helt annet sted i livet enn det han var da han var 16. Enkeltmennesker han har møtt på de ulike institusjonene, en helt spesiell psykolog og en liten/stor dose flaks takker han det for. Marcus bruker i dag all sin livserfaring til å forsøke å hjelpe andre ungdommer som er i en lignende situasjon, som den han en gang var i.

Jeg jobber selv innimellom på ungdomsinstitusjon i medlever turnus. Jeg møter da svært sårbar ungdom, som Marcus også en gang var. Hva er en god voksenperson for en ungdom i krise, sett gjennom ungdommens egne øyne, i retrospektiv? I min nyeste podcast episode som ligger ute på spotify@Mitt Liv. Medmenneskers historier snakker jeg med Marcus om blant annet dette. Og om livet han har levd, menneskene som har utgjort forskjellene, da kanskje mellom liv og død, om hans viktige bidrag inn til endring for de ungdommene han en gang var en av, om livet her og nå, og om håp og fremtidstro. At livet kan bli et godt ett selv om det til tider er bekkmørkt, er Marcus et godt eksempel på. Mitt håp er at Marcus sin historie kan gi håp og kampvilje til andre.

Jeg beundrer Marcus så veldig for det motet han utviser. Vi trenger å heie frem flere modige stemmer som Marcus sin. Dette vil blant annet kunne avhenge av hvordan medmennesker tar i mot det som blir delt. At det som blir delt blir møtt med respekt, varme og omsorg. Akkurat slik et godt medmenneske bør! Håper du setter av tid til å lytte❤️

31/10/2023

Jeg er så heldig at jeg får jobbet mye med ungdom både som elevterapeut på en videregående skole, i egen praksis, samt som medlever på ungdomsinstitusjon. Jeg møter mange ulike ungdommer fra helt ulike hjem med sin helt unike historie og bagasje. Jeg får ta del i både det tunge og det gode i en svært sårbar tid i livet, som for mange oppleves svært krevende. Enkelte har en bagasje som gjør denne tiden ekstra krevende.

Det er krevende å være ung i dag med alle de valg og muligheter som finnes. Det er tøft å sammenligne seg med andre og kjenne på ensomhet og utenforskap. Det er tøft å ikke vite helt hvem en er sammen med andre, og hvor en hører til. Hvor ens egen plass er. Jeg gråter noen tårer innimellom for ungdom jeg møter. For alle historier jeg får ta del i. All smerte og opplevelsen av at livet ikke er til å holde ut for den det gjelder. For opplevelsen av håpløshet, ensomhet og mangel på fremtidstro og håp. Mitt hjerte fryder seg hver gang en gutt søker hjep for jeg vet at det er det mange som ikke gjør. Det sier selvmordstatistikken mye om💔

Jeg har gutter selv. Gutter som heldigvis er åpne og som deler. Gutter som selv har vært åpne om at livet til tider er krevende, og har/ har hatt sin prosess. Jeg har vært så heldig å snakke med to av dem i min podcast. Bildet er av de to❤️❤️Episoden finner dere på
spotify@Mitt Liv. Medmenneskers historier. Episode 2.

20/10/2023

Jeg har alltid vært glad i eldre mennesker. Noen av de beste barndomsminnene jeg har er fra besøk hos pappas slektninger i Beiarn, der vi hadde hytte. Jeg var spesielt glad i Janny. Janny hadde verdens beste fang og verdens beste klemmer! Jeg minnes lukten i Jannys hjem og følelsene jeg kjente på da jeg lukte opp ytterdøren. Janny hadde et hav av tid og godhet i sin lille, store kropp. Når jeg overnattet, presset vi oss sammen i en 80 cm bred seng, Janny og kattungene fylte mer eller mindre hele, men det hindret ikke god søvn! Janny levde lenge men døde for mange år siden. Jeg savner henne fortsatt!

Mine tidlige opplevelser og minner med eldre mennesker har gjort at jeg alltid har vært nysgjerrig på deres liv. Hvordan har de levd? Hva har vært det viktigste gjennom livet? Hva har betydd mest? Jeg skulle gitt mye for å kunne snakket med Janny om dette, nå som voksen. For etter hvert som en blir eldre, så tenker en jo annnerledes om livet.

I dagens episode av min podcast har jeg invitert Ingeborg på 79 til en samtale om livet. Hvordan ser det ut når en ser tilbake?

10/10/2023

Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er «Vi trenger å høre til »🙌🏻Finnes det egentlig noe viktigere som medmenneske? Teksten som er utarbeidet i den forbindelse får stå i fred. Synes den oppsummerer så fint.

Oppfordrer ellers til å lytte til min episode med Helene Aspaas@spotify https://spotify.link/LsGrsrOtMDb hvor Helene snakker så godt rundt det å være et medmenneske i dagens samfunn💞

10/10/2023

Verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er «Vi trenger å høre til »🙌🏻Finnes det egentlig noe viktigere som medmenneske? Teksten som er utarbeidet i den forbindelse får stå i fred. Synes den oppsummerer så fint.

Oppfordrer ellers til å lytte til min episode med Helene Aspaas@spotify hvor Helene snakker så godt rundt det å være et medmenneske i dagens samfunn💞

28/09/2023

Tøffere jente på 23 skal du lete lenge etter! Modige Frida deler åpent og ærlig i min podcast om livet hun har levd, og hvilke grep hun har tatt for å ha det bedre.

https://anchor.fm/hege-rnnbakk/episodes/Episode-7--Samtale-med-Frida-p-23-om--leve-med-Borderline-personlighetsforstyrrelse-og-hvilke-grep-hun-har-tatt-for--leve-et-godt-liv-e29ssho

16/09/2023

Så enkelt. Så varig💞

28/08/2023

Ikke alltid så lett å huske på når hverdagen og livet tar en, hvor kort dette livet vi lever her på jorden egentlig er🥺Dess eldre jeg blir, dess mer tenker jeg på det. At tiden jeg har her på jorden, sammen med de jeg elsker og har kjær, den er begrenset. Det er heller ikke gitt at en lever til en blir 90 (eller mer), og at de en har kjær blir det samme. Livet skjer, ofte brått og brutalt, og alt endres. Jeg har opplevd å miste noen som har stått meg nær, både unge og eldre, og det endrer måten å tenke på. Men det kan også fort «glemmes» i hverdagens kav og mas etter alt som må og bør gjøres. Livet tas da fort for gitt igjen. Jeg vil ha mindre av det i mitt liv. Noe jeg jobber mye med! Jeg tror nemlig at veien til et godt liv er å ikke ta livet for gitt, og kjenne på takknemlighet over å bare eksistere her og nå. Øyeblikket her og nå er nemlig det eneste vi alle har 🩵

24/08/2023

I dag fyller min høyt elskede niese Amanda 27 år, og jeg er ufattelig stolt over henne! Amanda har kjempet en kamp som for mange vil være uforståelig i så ung alder. Jeg pleier å si at man skal være bra frisk i Norge for å være syk. Forstå det den som kan. Jeg er ufattelig stolt over det livet Amanda har klart å skape for seg selv med alle hindringer hun har møtt på veien. At hun tør, og ønsker, å stå frem for å fortelle sin historie, med det håp om at hun kan hjelpe andre til å kjenne på både mot og fremtidshåp, samt øke forståelsen hos sine medmennesker, er bare rørende. Det om en sykdom som for mange er "tøv og innbilning" , og har blitt møtt med mye fordommer og hets i media, og liten oppmerksomhet hos fagfolk. Å være et godt medmenneske handler om nettopp det å droppe forutinntatthet og negative fordommer, og prøve å forstå de menneskene som ikke lever det samme A4 livet som en selv, og som er en rådende diskurs i vårt samfunn. Jeg heier på åpenhet for å kunne skape et rausere samfunn hvor alle skal oppleve seg sett og anerkjent i det livet som leves.

Amandas historie kan dere lytte til i min podcast:

Min https://anchor.fm/hege-rnnbakk/episodes/Episode-5--Samtale-med-Amanda-p-27-om--leve-med-kronisk-utmattelsessyndrom-ME-e28fuv0

21/08/2023

Nytt skoleår på VGS. Nye 1. klassinger. Nye muligheter for vennskap, og en ny start for mange. Mange kjenner på forventning, glede, spenning og motivasjon. Andre på bekymring, uro og nedstemthet for hva dette året kan by på. Vil det bli annerledes enn andre skoleår? Vil opplevelsen av utenforskap og «annerledeshet» avta? Vil det kunne bli en ny start?

For mange er skole forbundet med det å mislykkes. Å ikke være «god nok». Dette bekreftes med karakterer, og ensomhet i matpauser og friminutt. For andre er skole en bekreftelse på det motsatte, at de lykkes, får til det som forventes, samt er populære. Hvordan være en skole for alle, er jo et evig spørsmål. Er det mulig? Og på hvilken måte?

Jeg ser selv tilbake på min skolegang med ulikt blikk. Barne- og ungdomsskolens opp og nedturer, lek i friminutt, konkurranse i både gym, fag og i popularitet. På VGS som en krevende periode hvor jeg var mye syk og ikke klarte, i egne øyne, å prestere etter egne krav og visshet om hva jeg kunne ha fått til. På tiden ved NTNU med både glede, forventning, vemod og slit. Glede over at en ny epoke i livet startet hvor jeg endelig fikk muligeten til å bo i en storby, for meg selv, gå på kjøpesenter, møte nye gutter, studere fag jeg selv hadde valgt og hadde interesse for. Vemod fordi jeg aldri skulle bo med mamma og pappa igjen, at vennskap «tok slutt» pga avstand, at voksenlivets alvor startet. Jeg ble også mamma på den tiden, som 21 åring, og måtte sjonglere mammaliv med studentliv i mange år. Men jeg kom i mål! Men det ble jo uten tvil et annerledes studentliv med et annet alvor. Så kunne jeg i voksen alder, 38-40, ta en videreutdanning som jeg lenge hadde drømt om, og de 2 årene ble for meg de beste som student. Å dypdykke i et fag jeg hadde drømt om så lenge, med en faglærer som gjorde uslettelig inntrykk , endret så mye for meg. Også muligheten til å møte andre godt voksne studenter med en sterk felles interesse, glød og engasjement gjorde noe med meg. Med andre ord, en kan studere til en ikke er her lengre.

Mine ønsker for alle landets studenter er at noen ser dem, og at de evner å se de andre. At de hever blikket og inviterer den andre inn i et felleskap❤️

20/07/2023

«Oppholder» du deg mye i komfortsonen? Veien til endring, og et liv en kanskje kjenner seg mere tilfreds med, det være seg å bytte jobb, videreutdanne seg, teste ut nye aktiviteter, utvide nettverk, avslutte et parforhold som ikke fungerer osv, vil i stor grad omhandle å ta noen skritt ut av komfortsonen. For veldig mange kan dette fremstå som svært vanskelig, og bidra til at en utsetter eller ikke endrer på noe. Endring kan i stor grad omhandle mye ubehag. Men «gevinsten» oppleves ofte god.

Jeg har tatt store steg ut av min komfortsone de senere år. Det har innebært og sagt opp jobber og hatt vikariater/ deltidsstillinger for å kunne ta en videreutdanning jeg lenge hadde drømt om, samt få annen relevant erfaring på min CV. Til tider har det vært tøft, både økonomisk og rent praktisk. Det har krevd en god porsjon mot, positivisme, «her og nå fokus», samt støtte og heiarop fra familie og venner. Jeg har aldri angret! Gevinsten har vært nye muligheter, nye bekjentskaper, mestringsfølelse, stolthet og «en ny fremtid».

All positiv endring starter med å ha troen på at nettopp DU kan!👏🍀Jeg heier på deg!

17/07/2023

De skal aldri glemmes, de som har forlatt oss❤️

Etter samtalen med Heidi i min podcast, om sønnens selvmord, har vi begge fått så mange fine tilbakemeldinger fra gode medmennesker🌹Og det er nettopp de gode medmenneskene jeg ønsker å løfte opp og frem i min podcast. De vi alle omgir oss med i dette livet i ulik grad, og som vi trenger på ulike vis gjennom livet. I kriser merker man det ekstra godt, og hvilken betydning de har for veien videre. At den blir lettere å gå rett og slett. Noen å vandre ved siden av, av og til foran og noen ganger bak. Vi alle kan bestemme oss for hvilket medmenneske vi ønsker å være, hvilke spor vi etterlater oss for de vi møter på vår vei. Også når vi ikke er her lengre. Heidi oppsummerer dette så vakkert i vår samtale, når hun deler fra sin sønns begravelse. Hvilke spor han etterlot i så manges liv, gjennom det mennesket han var den tiden han levde❤️

14/07/2023

9 menn i uka tar livet sitt. Selvmord berører så mange! Jeg har hatt min såreste samtale noen gang med en mamma som mistet sin høyt elskede sønn på 23 i selvmord. En lillebror mistet sin kjære storebror. Å snakke om selvmord for å kunne fjerne skam og tabu, samt forebygge, er en av mine hjertesaker både som fagperson og medmenneske. Norge har en lang vei å gå. Veien blir lettere om flere går den sammen. Både for etterlatte og for oss som samfunn❤️

Episoden finner dere her:

https://open.spot.com/episode/5U1SEDFYjwpAFDC0SqpXvK?si=Ja1q8jRzS0uyLgLppyrNyg

Varmt velkommen til å lytte!

28/06/2023

Endelig er podcast drømmen jeg har båret på lenge en realitet🙏🤗Planen er en ny episode hver 14. dag (torsdager). Varmt velkommen til å lytte!
Ps. Jeg vil være mere tro pod’en enn postingen min her inne🤭😂

#

29/05/2023

Hvem er du i møte med andre? Jeg kan ofte føle på at vi har mistet noe på vår vei i vårt moderne samfunn. I vår tidsalder hvor egoet får større og større plass, og fokuset på «meg og mitt» har blitt større… Selv-iscenesettelsen blomstrer og «hva tjener meg» fokuset. Vi er ikke tjent med å leve slik, og ikke blir vi spesielt lykkelig av å leve slik over tid heller. Det å glede andre, vise omtanke og omsorg bidrar til god psykisk helse!, så det å heve blikket opp og ut tenker jeg endrer mye på hvordan vi har det som mennesker.

Diktet er så vakkert. Berører det noe i deg?

22/05/2023

Når barn blir voksne og livet endres… Min historie kan dere lese i nyeste KK (nr 10.2023).

Alle disse epokene i livet, skiftningene som skjer, som man jo ikke alltid ønsker velkomne, fordi en vil at tiden skal vare evig. At øyeblikkene skal bestå, pauses, fordi en har det så godt akkurat her og nå! Men slik er jo ikke livet. Men så blir det jo så fint også, med disse endringene. Fordi man går inn i nye faser hvor nye minner og øyeblikk skapes❤️

28/04/2023

Lev livet på DIN måte! Fyll livet med det som gjør DEG godt💞La deg inspirere av de vakre ordene til Alysha Waghorn, og nyt alt det vakre livet kan by på. Hver dag er ikke god, men det er noe godt i hver dag🌻

24/04/2023

Klar tale🤭Med godt budskap!

Mange opplever mobbing og utenforskap både i barnehagen, på skolen, i arbeidsliv, i familien og i vennegjengen. Det oppleves ofte både vanskelig å si ifra og gjøre noe med det for de som opplever dette. Hjelpeløshet og maktesløshet er ofte gjennomgående beskrivelser. Skyld og skam likeså. Jeg heier på at tabu rundt dette fjernes, det ved at det snakkes mere åpent om disse tema. Vi har alle et ansvar for at mobbing og utenforskap ikke blir en del av noens hverdag. At alle rundt oss skal oppleve seg inkludert og ha et godt liv!

17/04/2023

Jeg har aldri hatt instagram, snap eller tik tok, og det har vært et meget bevisst valg. Nå som jeg har startet for meg selv vet jeg at sosiale medier har stor betydning. Men jeg får det bare ikke til! Jeg kjenner meg nesten uvel hver gang jeg åpner kontoen. Uvel over alt som «popper opp». Videoer av små barn utkledd i merkeklær poserende for at foreldres konto skal fylles av likes og følgere. (Har selv dessverre vært den stolte mamman som la ut bilder av min sønn på face da han var yngre). Videoer av barn som oppfører seg som voksne både i væremåte og utsagn. Sykelig overvektige dansende barn som mange tydeligvis synes det er fryktelig morsomt å le av. Unge mennesker så pene at en har vanskelig for å forstå at det er mulig. (Ja jeg vet at mye en ser er et resultat av retusjering og operasjoner). Voksne mennesker som har et sykt behov for å bli sett, opp til flere ganger om dagen, poserende i sykt dyre klær! Mange med poseringer jeg tenker hører hjemme på en bladhylle på Narvesen litt høyt oppe på veggen… For en verden vi lever i😢

Jeg jobber med ungdom som har blitt flasket opp på dette, på denne virkeligheten». Hvor det sammenlignes, etterlignes, dårlige valg tas for likes og følgere. For å bli lagt merke til! Mange tror at veien til et godt liv er brolagt med likes og følgere, og positive kommentarer på hvor pen en er. Det eneste jeg erfarer er den skadelige baksiden av det hele. Og nå har jeg selv som voksen, og fagperson, fått kjenne på denne «virkeligheten» som veldig mange forholder seg til hver eneste dag. Jeg har bevisst tatt et steg tilbake, for mange er det ensbetydende med å «falle utenfor» mye.

Jeg jobber med podcast som for meg kjennes mere riktig. Håper på noen lyttere der etterhvert🤗 Så vil min instagram leve sitt eget liv når det føles riktig. Så får jeg «nå de jeg når»😅Det beste med å bli eldre er nettopp det at det blir lettere å gi litt mere f…😇

22/03/2023

Dette bildet gjør alltid noe med meg når jeg ser på det🥹Det berører meg langt inn i hjerterota, som vi sier i nord. Det er tatt for ca 16 år siden og er av min sønn og hans bestevenn på den tiden. Vi hadde nettopp fått katten vår Lennox, og vi var alle ville av begeistring og nyforelskelse over dette lille hjelpeløse nydelige vesenet. Vi gikk nesten på tå hev og visste ikke hva vi skulle gjøre for at dette lille vesenet skulle ha det best mulig etter å ha blitt tatt fra mamman sin😢Bildet berører meg så sterkt fordi det viser en slik ekte kjærlighet og godhet fra et lite barn. Kjærlighet og godhet som vi jo alle har i oss, og som trenger næring for å fortsette å spire/ gro/ utvikles. Å gå gjennom livet og kunne vise godhet, omsorg, ivaretakelse og kjærlighet for de vi møter på vår vei, helt uavhengig av status og utgangspunkt, har vært mitt viktigste mantra som mor til en sønn. Fordi alt og alle trenger kjærlighet for å spire og leve gode liv. Ingen mennesker er mere verdt enn andre♥️I min stilling som terapeut har jeg møtt mange mennesker som tenker nettopp dette, at de ikke er verdt noe. Dette som et resultat av mennesker de har omgitt seg med, samt møtt på sin vei. Det er alltid like vondt å høre.

16/03/2023

Online terapi viste seg å fungere godt for veldig mange under corona pandemien. Som familieveileder på oppdrag fra det offentlige opplevde jeg at menneskene jeg jobbet med syntes det var en behagelig ramme for samtaler. Det reduserte stress som de kunne kjenne på ved oppmøte, kostnader til transport og det var tidsbesparende! Det man mister er nærheten og kroppsspråket som ikke fanges opp på samme måten som ved fysisk oppmøte.

Jeg er selv fra et tettsted i Nord Norge. Der er det ikke mange muligheter for noen å samtale med når en skulle oppleve at livet er krevende. Det er ofte lang reisevei og lange køer. Dette medfører at mange ikke får den hjelpen de er i behov av.

I min private praksis ønsker jeg å tilby online samtaler. Disse kan tas via teams, zoom, facetime osv. Tid kan bookes alle kvelder i uken, og dagtid tirsdager, torsdager og fredager. Jeg kan også være tilgjengelig i helger etter avtale.

Jeg er opptatt av at terapi ikke bare skal være tilgjengelig for de med god råd, som det ofte dessverre vil være hos privat praktiserende psykologer. Jeg tilbyr derfor samtaler av 50 minutter for 600kr. I spesielle tilfeller kan rabatt vurderes. For ungdom tar jeg 400kr.

Varmt velkommen til å sende meg en mail på:
Hege@snakkomdet.com

13/03/2023

Monday❄️☃️🧣

🙏

08/03/2023

Kvinnedagen🌺
Å stå opp for seg selv og sine medsøstre i hverdagen💖
Heie på utvikling,
og at vi er heldige som bor i Norge!

Sender varme tanker til alle kvinner som ikke har de samme rettigheter, og ikke minst frihet til blant annet å:
* Kunne ytre sin mening
* Ta egne valg
* Velge sin partner selv
* Avstå fra å velge partner
* Bestemme om en vil ha barn
* Bestemme over egen kropp
* Ta utdannelse
* Tjene egne penger
💔

05/03/2023

Hvor viktig er DU i eget liv? Hvordan viser du deg selv kjærlighet? Gjør du det ofte? Aldri? Av og til?

Jeg var på et seminar for en tid tilbake med mange andre fra samme bransje. En oppgave vi fikk var å skrive ned de 3 viktigste menneskene i eget liv. Gjett hva? Veldig få hadde skrevet ned seg selv på den listen. Jeg har fortsatt vanskeligheter med den listen. Ikke fordi jeg ikke er glad i meg selv, men hvis jeg skriver ned meg selv, så betyr jo det at noen andre viktige i livet mitt må ut. I mine ører blir det nesten som å «nedgradere» min kjærlighet til de viktigste i livet mitt, og de er det mange av. Uansett, poenget var ikke det. Poenget var når blir en selv den viktigste i eget liv? Og burde ikke det være utgangspunktet for all kjærlighet en sender ut? Å kunne være noe for andre starter jo med at en først må klare å være noe for seg selv.

Jeg har møtt så mange mennesker i jobbsammenheng som misliker og hater seg selv. Det kan være på bakgrunn av oppvekst, møter med andre mennesker som gjennom ord og handling har fortalt at de ikke er verdt å like/ elske, ulik problematikk som gjør at en opplever å mislykkes og skuffe/ såre andre mm. På bakgrunn av dette er det fravær av egenkjærlighet og troen på at en selv er verdt å elske. Resultatet kan da være at en opprettholder en atferd ut som står i veien for og ødelegger muligheten for positive opplevelser med andre mennesker. Det blir da en selvoppfyllende profeti og «bekreftelse på» at en ikke er verdt noe som menneske. Men det er vi jo alle mennesker! Verdt å elske! Jeg jobber mye med nettopp dette i samtaler med både barn, ungdom og voksne. Å forstå at alle mennesker er verdifulle og betyr noe. Også selv om en har tatt dumme valg i livet. Å jobbe med å forstå og kjenne sin verdi uavhengig av prestasjoner, velstand, popularitet osv er det viktigste arbeid vi alle kan gjøre i eget liv💖

22/02/2023

Fedre. Dere er viktige💙Jeg har jobbet som familieterapeut i mange saker hvor dere har blitt urettferdig behandlet av systemet. Et system som i utgangspunktet skal hjelpe, men som dessverre ikke alltid gjør det. Forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn skjer! Ikke minst i «likestilte» Norge. Jeg har sett hvordan dere har kjempet for barna deres, mot urett og svik. Dere har ropt høyt uten å oppleve å bli hørt. Hvor hjelpeløse man da opplever å bli😌Jeg heier på dere alle, som hver dag kjemper en kamp for barna deres. Som opplever å ha blitt frarøvet det mest verdifulle uten å bli hørt og sett. Det er både forferdelig vondt og ufattelig urettferdig!

19/02/2023

Ungdom❤️Så glad og takknemlig jeg er for å få lov til å snakke med dere, om stort og smått. Få ta del i deres indre; deres strev, sorg og savn. Deres opplevelse av hvor krevende det er å være ung i dette livet, og i verden🌎Hvor mye oppleves både skremmende, uvisst og utrygt. Jeg forstår dere så godt🥺Dere skal manøvrere blant utallige valg og muligheter, blant gode og mindre gode forbilder. I en tid da mye innvendig er i stor endring. Å kjenne seg både «stor, trygg og selvstendig» samtidig som utryggheten parerer, og støtte, omsorg og trygghet fra foreldre er så viktig👪👩‍👦, men i en fase hvor det ikke er så lett å dele med foreldrene hvordan dere har det. Hvor vennskap og kjærlighet både etableres og avsluttes, i det ene øyeblikket opplevelsen av å være elsket og verdsatt, i det neste har det «smuldret bort», og du har blitt byttet ut. Jeg minnes selv fortsatt hvor krevende livet kunne være i perioder i de årene, både på ungdomsskolen og VGS. Hvor lett det var å lengte ut, videre, bort. Til noe annet og bedre. Og livet var helt klart annerledes da jeg var ung. Lettere vil jeg si. Jeg slapp å sammenligne meg med andre 24/7. «Retusjerte andre» gjennom sosiale medier. Det vet jeg hadde vært krevende i en periode i livet hvor en er mer sårbar for sammenligning og andres blikk. Hold ut- det blir (stort sett) alltid bedre🙏💛

Adresse

Schøningsgate 36
Oslo
0362

Telefon

+4793651441

Nettsted

http://www.snakkomdet.com/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Snakk om det legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.