TABLAiD

13/12/2025

Tema:
Pårørende som tidlige observatører – innsikten tjenestene ofte ikke ser

Serie: Innsikt & Samspill – Artikkel 3

Pårørende merker endringene først:

Flere eldre bor hjemme lenger enn før, en utvikling vi forventer skal forsterkes de neste 20-30 årene.
For mange er det pårørende som ser dem oftest – og som først merker at noe er i ferd med å endre seg.

«Hun virker litt trøttere.»
«Han har sluttet å gå til postkassen.»
«Hun orker ikke helt å lage middag lenger.»

Små observasjoner, men ofte de første tegnene på redusert daglig funksjon eller svake legemiddelrutiner.

Det ukentlige besøket er kun et øyeblikksbilde:

Et kort ettermiddagsbesøk gir inntrykk av at alt er som før, men de små endringene – i energi, appetitt, søvnmønster, legemiddelrutiner m.m
– glir lett under radaren, eller snakkes bare ikke om.

Helsetilsynet peker på at kommunene mangler oversikt over innbyggernes utvikling over tid, mens KS i «Bo Trygt Hjemme» understreker behovet for bedre informasjonsflyt mellom bruker, pårørende og tjeneste.

Med andre ord: Vi har mange besøk, men få tidslinjer.


Pårørende som del av trygghetskjeden:

Pårørende sitter ofte på uvurderlig informasjon – men den blir sjelden systematisk fanget opp. Når innsikten deres kobles til faglig vurdering, kan kommunen handle tidligere, og brukeren får trygghet før situasjonen blir alvorlig.

Som KS uttrykker det:
«Forebygging og planlagt innsats må bygge på tidlige signaler og samarbeid i hverdagen.»

Fra bekymring til forståelse:

Når pårørendes observasjoner tas på alvor og settes i system, skjer to ting:

1. Tjenesten får et mer helhetlig bilde.
2. Pårørende får trygghet og mindre ansvarsfølelse alene.
3. Pårørende delta mer aktivt gjennom omsorgskarrieren til sin nære

Det er en liten justering – men en stor forskjell i praksis.


⭐ Neste artikkel i serien:

Artikkel 4: Datagapet i norsk helse – hvorfor funksjonsdata og legemiddeldata må ses i sammenheng.

Dagens tips: Sjekk ut den helt nye nettsiden til Tablaid @ www.tablaid.no


🔗 Kilder (legg i kommentar)
• KS – Bo Trygt Hjemme (2024)
• Helsetilsynet – Tilsyn 2024–2027 på helse- og omsorgstjenester til eldre (2024)

11/12/2025

Gode og trygge tjenester er viktig for hjemmeboende eldres helse, livskvalitet og selvstendighet, og for å kunne fange opp forverring i helse- og funksjonsnivå tidlig. Å oppdage forverring tidlig kan forhindre at mindre helseutfordringer utvikler seg til mer alvorlige tilstander, avlaste pårørende og redusere behovet for sykehusinnleggelser.

Mange eldre takker nei til hjelp fra kommunen, og dette er en vanlig årsak til at en ikke får iverksatt rett hjelp til rett tid. Når forverring ikke fanges opp, er det er risiko for svikt på flere områder av betydning for pasientens livskvalitet, mestring og helsetilstand. Det viser Helsetilsynets oppsummeringsrapport etter en landsomfattende undersøkelse om tjenester til eldre som bor hjemme.

Over 90% av landets kommuner og Oslos bydeler har svart på undersøkelsen, som er en av flere tilsynsaktiviteter innen helse- og omsorgstjenester til eldre som Helsetilsynet gjennomfører sammen med statsforvalterne i 2024–2027.

Les oppsummeringsrapporten på nettsiden til helsetilsynet.

https://www.helsetilsynet.no/presse/nyhetsarkiv/2025/risiko-forverring-eldres-helsetilstand-ikke-fanges-opp?trk=public_post_comment-text

Gode og trygge tjenester er viktig for hjemmeboende eldres helse, livskvalitet og selvstendighet, og for å kunne fange opp forverring i helse- og funksjonsnivå tidlig. Å oppdage forverring tidlig kan forhindre at mindre helseutfordringer utvikler seg til mer alvorlige tilstander, avlaste pårøre...

27/11/2025

⭐ Serie: Innsikt & Samspill

Denne vinteren publiserer Tablaid en serie fagartikler om hvordan bedre innsikt i hverdagen til eldre og kronisk syke kan styrke samspillet mellom brukere, pårørende og de kommunale tjenestene.

Serien løfter frem ny kunnskap og aktuelle funn fra KS, Helsetilsynet og Helsedirektoratet – og viser hvorfor tidlige signaler nå blir en nøkkel for trygg og bærekraftig hjemmeomsorg.

I forrige artikkel skrev vi om blindsonene mellom møtene – de lange periodene hvor ingen egentlig ser hvordan hverdagen endrer seg.

Helsetilsynet og KS peker nå på de samme hullene i systemet. I en tid der stadig flere eldre bor hjemme, og tjenestene presses av tid, kapasitet og fragmenterte systemer, sier tilsynsmyndighetene det rett ut:

“Kommunene har for dårlig og lite oppdatert informasjon om pasientenes helse og funksjon.”

Dagens tema: Derfor blir tidlige signaler kommunenes viktigste ressurs

⭐ Når informasjonen blir fragmentert – øker risikoen
Helsetilsynet har de siste to årene gjennomført en nasjonal tilsynssatsing rettet mot hjemmeboende eldre.

Funnene er samstemte:
“Tjenestene klarer ikke å fange opp tegn til forverring tidlig nok.”

Manglende oppfølging over tid fører til at risiko utvikler seg i stillhet – mellom hjemmebesøk, pårørendebesøk og rutinemessige vurderinger.
Akkurat her oppstår blindsonene vi beskrev i første artikkel indenne serien.

⭐ Bo trygt hjemme – en nasjonal kursendring
KS sitt program Bo Trygt Hjemme (2024) løfter nettopp disse utfordringene.

Der heter det at:
“Kommunene mangler strukturert oversikt over endringer i funksjon over tid, og dette gjør forebygging krevende.”

Målet er å styrke bærekraftige og forebyggende tjenester, men KS understreker at det krever bedre informasjonsflyt, samarbeid og tidlig innsikt.
Med andre ord: reformen kan ikke lykkes uten nye måter å se utvikling på.

⭐ Tidlige signaler = forutsigbar trygghet

Tidlige signaler handler ikke om alarmer eller overvåkning – men om å se mønstre i tid.
Små endringer i søvn, matlyst, energi, kognisjon eller sosial deltakelse er ofte de første tegnene på at helsetilstanden er i endring.

Helsedirektoratet beskriver dette perspektivet i sin Nasjonale e-helsestrategi (2023–2030):

“Bedre utnyttelse av helsedata over tid vil gjøre det mulig å identifisere behov og risiko tidligere.”

⭐ Når Helsetilsynet og KS peker i samme retning

Når både tilsynsmyndighetene og kommunesektoren sier det samme, er signalet tydelig:
Trygghet hjemme handler ikke bare om tjenester – men om innsikt.

Tidlige signaler er en ny type ressurs:

✔ gir bedre beslutningsgrunnlag

✔ reduserer risiko for akutte hendelser

✔ styrker pårørendes trygghet

✔ gjør forebygging mulig i tide

Dette er ikke “nice to have” – det er selve grunnlaget for bærekraftige helsetjenester.

⭐ Neste artikkel i serien kommer søndag:
Pårørende som tidlige observatører – innsikten tjenestene ofte ikke ser.

23/11/2025

Serie: Innsikt & Samspill – nye perspektiver på helsevaner, funksjon og tidlige signaler

Denne vinteren deler vi i Tablaid korte fagartikler om hvordan hverdagsdata kan styrke samspillet mellom brukere, pårørende og kommunale tjenester. Dette er artikkel 1.

⭐ Kommunens blindsoner – og hvorfor brukere ofte merker endringene før tjenesten gjør det

Tjenestene møter brukere i korte øyeblikk:
• en konsultasjon
• et hjemmebesøk
• et poliklinisk møte
• et ettermiddagsbesøk fra en pårørende

Viktige møter – men fortsatt bare øyeblikksbilder. Mye av hverdagen forblir usynlig.

KS peker på dette i Bo Trygt Hjemme (2024):
“Manglende oversikt over endringer i funksjon over tid er en av kommunenes største utfordringer.”

Helsetilsynet skriver (2025):
“Forverringer oppdages ofte sent fordi informasjonen som kommer inn er fragmentert.”

Dette er blindsonen mellom besøkene.


⭐ Hun virket jo i god form i går?”
En datter besøker moren på ettermiddagen. Moren virker opplagt. Smiler, byr på kaffe.

Men datteren vet ikke at moren:
• har sovet dårlig i 8 netter
• har spist mindre i to uker
• går kortere turer
• hviler mer enn før
• sliter med å kneppe jakken

Øyeblikket skjuler utviklingen.

⭐ Mikrosignaler: små tegn med stor betydning

WHO beskriver mikrosignaler som små endringer i daglig funksjon som ofte kommer før større hendelser:

• tregere gange
• kortere telefonsamtaler
• redusert matlyst
• endret døgnrytme
• mer uro
• mindre aktivitet
• små avvik i rutiner

Petersson Center for Health Research skriver:

“Brukere merker endringer lenge før tjenesten gjør det.”

Dette er ikke anekdoter — det er mønstre som går igjen i forskning.

⭐ Hvorfor trender betyr mer enn enkeltmålinger
Helsedirektoratet (2024–2030) understreker:

“Utvikling over tid er avgjørende for å identifisere økende risiko tidlig.”

Enkeltmålinger gir et inntrykk. Trender gir forståelse. Når små endringer samles over tid, fremstår et helseforløp som ellers er usynlig i tjenesten.

⭐ Hvorfor dette temaet haster
Kommunene står i en krevende situasjon:
• flere eldre
• færre hender
• økt kompleksitet
• større ansvar hjemme
• økende behov for tidlig innsikt

Tidlig, hverdagsnær informasjon er en av de få ressursene som både skalerer og avlaster. Ikke for å erstatte helsepersonell – men for å fylle blindsonene mellom møtene. Hverdagsmønstre forteller ofte historien før helsevesenet ser den.

Hva tenker du – ser du mikrosignaler hos dine nærmeste?

⭐ Neste artikkel i serien
Artikkel 2: “Hvorfor tidlige signaler blir kommunenes viktigste ressurs fremover”
Publiseres neste uke.

14/11/2025

Helsetilsynet avdekket lovbrudd rundt medisindispenser i tre av fem kommuner.

Statsforvalterne gjennomførte i 2024 et landsomfattende tilsyn med bruk av medisindispensere til hjemmeboende eldre. Bruken har økt betydelig de siste årene til over 11000 brukere i 2024. Tilsynet ble gjennomført i 51 kommuner, fordelt på alle de 10 statsforvalterembetene.

Av de 51 gjennomførte tilsynene ble det avdekket lovbrudd i 29 kommuner, som utgjør 57 % av tilsynene.

Der det ble avdekket lovbrudd var det i noen tilsyn lovbrudd på alle områdene som ble undersøkt – egnethetsvurdering før tiltak iverksettes, opplæring av pasienter, og systematisk oppfølging etter oppstart – mens lovbruddene i andre tilsyn var mer avgrenset.

Tilsynet reiser noen spørsmål og påstander som kan brukes som utgangspunkt for refleksjon og vurdering av egen praksis i kommunene og i tjenestene:

1. Tilbyr vi medisindispenser der det er et egnet tiltak, og sørger vi for at pasienten får nødvendig opplæring i bruken?
2. Har vi gitt ansatte opplæring, veiledning og oppgavebeskrivelser slik at de kan oppdage endring hos pasientene?
3. Sikrer vi at ansatte har nødvendig, relevant og oppdatert informasjon om pasientene?
4. Har vi kontrollaktiviteter som gir oss oversikt og kunnskap om pasientene faktisk får god og trygg administrering av legemidler?
5. Bruker vi erfaringer og funn fra praksis til å gjøre tjenestene bedre?

05/04/2024

Mye spennende som foregår i Tablaid for tiden. Vi jobber med nye konsepter for kunnskapsstøtte i helse- og omsorgstjenesten og ser frem mot å sluttføre MVP i løpet av forsommeren.

Dagens nyhet er vår rykende ferske nettside!

22/03/2024

Smertestillende og kronisk hodepine!
Hyppig bruk av analgetika for å behandle episodisk hodepine kan føre til overforbruk av analgetika og utvikling av kronisk hodepine og kalles da medikamentoverforbrukshodepine (MOH). I Norge er forekomsten av MOH anslått å være 1 % blant voksne. Mer enn tre ganger så mange kvinner som menn utvikler MOH. Hvordan kan du som helsepersonell være bedre rustet? Sett av noen minutter og les RELIS sin oppsummering.

Lenke her: https://bit.ly/4an7ZyW

19/10/2023

50% av kronikere har lav medisinsk etterlevelse og hver 5.innleggelse kan relateres til bivirkninger og feil legemiddelbruk. Tablaid utvikler en tjeneste som støtter opp om prinsippet om å forebygge så tidlig som mulig, der det har størst virkning. Les mer på www.tablaid.no

13/10/2023

06/10/2023

08/09/2023

Noe for deg, eller noen du kjenner?

Stillingstype: Frivillig, med mulighet for vesting av aksjeandel Lokasjon: Oslo og omegn, fleksibel, arbeid på nett Om Deg: Vi ser etter dedikerte individer, gjerne kvinner, som har en lid ...

07/09/2023

Lyst til å vite mer om Tablaid?
Sjekk ut den helt ferske nettsiden;

- vi er her for å støtte deg på reisen