22/04/2025
Jeg har vært borte en stund og nå vil jeg prøve å finne veien tilbake. Jeg har lenge tenket at jeg vil tilbake hit - til dette rommet hvor jeg deler det jeg observerer, erfarer og tenker.
Det har vært vanskelig å ta det første steget og det handler mye om at jeg ikke riktig vet hvordan jeg tar den plassen som jeg tidligere tok. For hvem er jeg egentlig nå og hvordan høres stemmen min ut?
Med store livsendringer kan en form for identitetskrise oppstå, og jeg tror kanskje det er det jeg befinner meg i. Jeg har blitt mamma og den rollen har vært så altoppslukende (selv under graviditeten) at jeg ikke har visst hvordan jeg skal finne plass til noen andre deler av meg - andre roller.
Jeg er terapeut igjen, for jeg har begynt å jobbe. Det har vært fint for meg, og samtidig forferdelig skummelt. Klientene mine har tatt meg godt imot og i møte med de har jeg ikke vært så redd - det har jeg vært før og etter timene. Redd for å være borte hjemmefra, redd for å ikke være oppmerksom nok, redd for å ikke ha vært godt nok til stede - både hjemme og på jobb.
Også er det alle de andre rollene som jeg trenger å utforske igjen - denne inkludert. Hvem er jeg nå og hvordan ønsker jeg å ta plass? Hvordan høres stemmen min ut og hvilke ord vil jeg dele? Det gjenstår og se. Nå har jeg i det minste tatt det første steget.
Kan du kjenne deg igjen i noe av dette? Har du stått i store endringer og trengt å finne deg selv igjen?
